Forsker: – Folk som blir gammel har tre faktorer til felles

Det høres gjerne dramatisk ut, men det er også ganske åpenbart – aldring er det farligste for mennesker.

Grunnen er alle sykdommene som alderdom kan føre med seg:

– Kreft, hjerte-kar lidelser, nevrodegenerative sykdommer slik som Alzheimer og Parkinsons sykdom.

Det lister Hilde Loge Nilsen opp, professor ved Seksjon for klinisk molekylærbiologi ved Akershus universitetssykehus.

FORSKER: Hilde Loge Nilsen opp, professor ved Seksjon for klinisk molekylærbiologi ved Akershus universitetssykehus. Foto: UIO.

Nilsen forsker blant annet på hvordan ulike mekanismer kan forsinke aldring hos mennesker, og hvorfor alderdom ofte øker risikoen for farlige sykdommer.

– Det er ulike årsaker til det for ulike sykdommer, men vi tror at gradvis opphoping av skader på ulike komponenter i celler er nødvendig for utvikling av sykdom, sier hun.

Kroppens evner svekkes

Også Bjørn Gjelsvik, spesialist i allmennmedisin, og førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo, forteller at sammenhengene med alder er spesifikke for hver enkelt sykdom, og sammensatte. 

– Vitenskapen har ikke løst aldringsgåten. Men vevenes evne til å reparere seg og nydannes blir svekket, kroppens evne til å kontrollere og reparere feil blir dårligere, og slike mekanismer kan forklare økning av kreft og antakelig en del andre sykdommer, sier Gjelsvik.

Legen understreker også at flere av de farlige sykdommene kan oppstå i eldre alder når man eksponeres for ulike risikofaktorer.

– For eksempel vil mange år med høyt blodtrykk og forhøyet kolesterolnivå, eller mange år med miljøfaktorer som røyking gi økt risiko for sykdom, sier Gjelsvik og legger til:

LEGE: Bjørn Gjelsvik, spesialist i allmennmedisin, og førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. Foto: UIO.

– Mange års eksposisjon for uheldig kosthold og overvekt øker risikoen for diabetes og artrose.

Kreft i sen alder

Når det gjelder for eksempel kreft er dette en sykdom som oppstår på grunn av mutasjoner – eller forandringer i genene våre som gjør at celler deler seg ukontrollert, ifølge Nilsen.

– Men kreftceller oppstår ikke bare på grunn av en genforandring, det må flere genforandringer til, som til sammen gir cellene nye egenskaper. Opphoping av flere mutasjoner i en celle tar lang tid, og derfor vil kreft som regel oppstå sent i livet, forklarer hun.

Derfor blir noen ekstra gamle

Gjelsvik understreker at alvorlig sykdom med alderen kan ramme tilfeldig, og at genetiske faktorer og miljøfaktorer kan spille inn – faktorer som man ikke er herre over.

Men samfunn der folk blir gamle, har noen faktorer felles, mener Nilsen:

– De viser måtehold på alle måter. De har et sunt kosthold. De holder seg aktive både fysisk og mentalt. Men det er ikke hard, fysisk trening som ser ut til å være nødvendig. De har også et godt utbygd sosialt nettverk, forteller forskeren.

Dette støtter Gjelsvik. Han har flere enkle tips til hvordan du kan holde deg frisk selv om du blir eldre:

• – Hold deg aktiv – sosialt og fysisk.
• – Gå turer eller trim på den måten du kan, ta vare på venner og familie, delta i livet.
• – Jeg pleier å si til mine eldre pasienter at du også skal holde hjernen i trim: Gå på eldresenteret og spill bridge, følg med i aviser og les nyhetene, løs kryssord eller sudoku – alt hjelper.
• – Spis variert.
• – Hvis du fortsatt røyker bør du forsøke å slutte, og be gjerne legen om hjelp til det.
• – Når man blir eldre tåler kroppen mindre alkohol, og overdreven alkoholbruk fører til alvorlig sykdom hos eldre. Men et glass rødvin og en god ost i ny og ne skader neppe.
• – Oppsøk fastlegen hvis du er bekymret for noe  – enten det er fysisk eller psykisk.
• – Når man blir eldre opplever man flere tap, og noen kan få en depresjon som reduserer livskvaliteten. Slikt kan man få hjelp med.
• – Og husk: ta influensavaksine om høsten.

Aldersrelaterte sykdommer

Alderdom i seg selv er ingen sykdom, men forekomsten av mange sykdommer øker med alderen. De viktigste alvorlige sykdommene som rammer eldre er:

• – Hjerte- og karsykdom (hjerteinfarkt, slag, hjertesvikt, arytmier)
• – Kreft (spesielt prostata og tarmkreft)
• – Diabetes
• – Leddslitasje (artrose)
• – Nevrologiske sykdommer som medfører redusert kognitiv funksjon (Demens, Parkinson).

(Kilde: Bjørn Gjelsvik, spesialist i allmennmedisin.)