Alkohol: Ta grep om drikkingen

Du trenger ikke å drikke deg sanseløst full for å ha et alkoholproblem. Men ble det lange kvelder med alkohol i sommer? Da kan det være nyttig for mange å tenke over egne drikkevaner.

Tekst: Anne Lene Johnsen / Allers  Foto: NTB
Publisert i VI OVER 60 august 2021

Takker du som regel ja til vin til maten? Tar du deg oftere og oftere et glass alene? Eller avlyser du andre aktiviteter til fordel for situasjoner hvor du kan nyte alkohol? Det er godt mulig du har et usunt behov for alkohol selv om du ikke ser på deg selv som en typisk dranker. Kjenner du deg igjen i flere av disse punktene, bør det lyse en varsellampe:

1 Du bruker alkohol for å roe deg ned og takle stressende situasjoner. Kanskje du attpåtil tenker du ikke klarer å sove eller slappe av uten alkohol. Men selv om det kan føles beroligende på kort sikt med en øl eller et glass vin, kan det være en dårlig løsning på lang sikt. Du kan komme inn i en ond spiral. Prøv heller å finne andre måter å håndtere stresset på.

2 Du unnskylder eller forklarer deg ofte når du drikker. Som at «det er jo helg», du har vært «flink til noe», du har «hatt en slitsom periode», «noe å feire» og «det er jo bare et par glass» Du er flink til å finne argumenter for å rettferdiggjøre drikkingen.

3 Du drikker mer enn dem rundt deg, eller velger å omgås andre som liker å drikke like mye som deg. Hvis de du sammenligner deg med også drikker mye, er det lett å lure deg selv til å tenke at du har et normalt forbruk.

4 Du klarer ikke helt å begrense deg. Du blir alltid litt mer beruset enn planlagt, og stopper ikke i tide.

5 Du setter kvoter for hvor mye du kan drikke. At du i det hele tatt har en slik kvote, kan i seg selv være et tegn på at du drikker for mye. Hvis du i tillegg strever med å holde deg til kvotene, skal du virkelig være på vakt.

Test deg selv
Det finnes mange selvtester du kan ta for å få et bedre bilde av ditt eget drikkemønster. Ingen av dem erstatter naturligvis vurderinger fra lege og andre fagfolk, men de kan gi gode pekepinner. 
Nettdoktoren: nettdoktor.no/testdegselv/alkoholdrikker.php
Anonyme Alkoholikeres 12 spørsmål: anonymealkoholikere.no/2/12-sporsmal-som-bare-du-kan-svare-pa/
Trasopp-klinikkens selvtest: trasoppklinikken.no/drikkerjegformye

 

6 Du oppsøker og foretrekker situasjoner med alkohol. Alkohol blir sentralt i ditt sosiale liv. Du oppfordrer andre til en ekstra runde, og velger sosiale settinger med alkohol framfor dem uten. Heller en kunst-utstilling med vinservering enn en tur på museum.

7 Du bytter stadig pol du handler på, så ingen skal legge merke til at du egentlig kjøper litt mer enn du burde.

8 Andre kommenterer drikkingen din, og er bekymret for deg.

9 Du begynner å lyve om hvor mye eller når du har drukket. «Ja, det ble litt vin i helgen.» Men du nevner ikke at det ble vin mandag, også. Det er tross alt mer sosialt akseptabelt å dele en flaske vin med seg selv på en lørdag enn på en mandag.

10 Du drikker alene, før du går i selskap eller når du får anledning, bare for sikkerhets skyld.

Her kan du få hjelp
Fastlegen: Start gjerne med en prat hos fastlegen som kan veilede deg videre.
Rustelefonen: Vil du snakke helt anonymt med noen om rus- eller alkoholproblemer, ring rustelefonen på 08 588.
Selvhjelpsgrupper: Det finnes mange selvhjelpsgrupper rundt i landet. Se for eksempel: anonymealkoholikere.no
Private klinikker: Se for eksempel: alfabehandling.no eller trasoppklinikken.no
Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan): Har du en kollega som drikker for mye? Se akan.no.

 

11 Du må passe på å ha nok alkohol i hus. Du risikerer ikke å gå tom når du har lyst på noe å drikke.

12 Du merker at du blir sløvere og mer glemsk. Du må ha større doser for å oppnå samme berusende effekt.

13 Du tar flere sjanser, blir mindre ansvarlig, eller opplever flere og flere negative konsekvenser. Kanskje drikkingen din gjør at du dropper avtaler eller trening fordi du ikke er i form, den fører til uhell, eller at du forårsaker ulykker eller skader på andre.

14 Stiller du deg selv spørsmålet om du drikker for mye, er det stor sjanse for at du gjør det. Kanskje du vet det, men ikke vil innse det?

Ekstra farlig når vi blir eldre
Trendene viser også at vi drikker mer når vi blir eldre, men vær på vakt:
– Hjernen blir mer mottakelig for alkoholens beroligende effekt fra vi er rundt 65 år gamle, sier George Koob som er direktør ved NIAAA, et amerikansk institutt som forsker på alkohol og alkoholisme. – Så hvis du allerede er litt ustø i trappa, blir det ekstra farlig hvis du også tar et ekstra glass vin.

Haker du av noen av punktene, bør du absolutt ta det som et varsko og gjøre noe med det. Jo tidligere du klarer å snu et usunt drikkemønster, desto lettere er det.
Kilder: Avogtil.no, Harvard Medical School, Helsedirektoratet, m.fl.

Del innlegg