Behandling mot svimmelhet

Å være svimmel kan gi mye ubehag og redusere livskvaliteten. Sjelden er det uttrykk for alvorlig sykdom. Men kontakt lege. Effektiv behandling finnes, og noen ganger hjelper målrettet trening.

TEKST: GEIR HØLLELAND, FOTO: Pixtal

De fleste av oss har opplevd svimmelhet, som en lett ubalanse eller en høydramatisk, der hele rommet plutselig snurrer rundt. I en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå svarte 10 prosent at de hadde vært plaget av disse symptomene i løpet av de siste tre månedene.

Krystallsyken i det indre øret rammer omkring 75.000, mens virus på balansenerven bare rammer omkring 170 nordmenn i løpet av et år. Infarkt i lillehjernen, som alltid gir svimmelhet, oppstår hos 220 i Norge pr. år. Svimling når man reiser seg opp, er svært vanlig. I noen undersøkelser svarer opp mot 50 prosent av alle over 65 år at de opp­lever dette ofte eller av og til.

Mange oppsøker ikke lege fordi de tror at det ikke finnes noen behandling, men det er feil. Er du plaget med svimmelhet, bør du be fastlegen om hjelp. En mest mulig korrekt diagnose er grunnleggende for en vellykket behandling.

Egentrening
Inaktivitet forverrer ustøheten, fysisk aktivitet og tilpassede øvelser kan bedre balansen. Velg aktiviteter som gir glede, gjerne sammen med andre. Det er mer forpliktende, og du får en sosial bonus på toppen av den fysiske. Øv deg på å reise deg opp uten å holde deg i noe, gå i ulendt terreng og gå i trapp uten å støtte deg til gelenderet. Du må selvsagt ikke gjøre dette dersom det medfører stor fallfare!

Svimmelhet er utmattende. Sørg for å få nok hvile. Tar du deg for mye ut, kan svimmelheten bli verre. Psyken må også tas vare på. Mange med svimmelhet sliter med angst og depresjon.

Disse øvelsene kan i seg selv forbigående øke svimmelheten, men bedring kommer etter hvert. Lær en øvelse om gangen.

1. Sitt i en behagelig stol. Finn to punkter på veggen foran deg. Hold hodet helt i ro og flytt blikket fram og tilbake mellom de to punktene. Gjenta 15-20 ganger.
2. Sitt i en behagelig stol. Fest blikket på et punkt rett foran deg. Beveg hodet fra side til side mens du holder blikket festet på punktet. Øk hastigheten på hodebevegelsen gradvis. Gjentas 15-20 ganger.
3. Sitt i en behagelig stol. Snu hodet mot høyre og fest blikket på et punkt. Snu hodet mot venstre og fest blikket på et annet punkt. Se rett fram igjen i fem sekunder. Gjenta 15-20 ganger.
4. Stå oppreist med beina litt fra hverandre og med lik vektfordeling på begge føtter. Fest blikket på et punkt foran deg. Len deg langsomt forover og bakover. Bruk kun små bevegelser i anklene. Ikke bøy i hoftene. Det kan være lurt å stå med ryggen 20 cm fra en vegg i tilfelle du skulle miste balansen og falle bakover. Gjenta 15-20 ganger.
5. Stå oppreist. Hold en ball med begge hender og strake armer. Hold blikket festet på ballen mens du flytter den i store sirkler. Følg ballen både med hodet og med øynene. Lag store sirkler ved å løfte ballen høyt over hodet og deretter ned mot gulvet med bøyde knær. Tren på jevne og fine bevegelser. Gjenta 15-20 ganger.
6. Gå utendørs. Finn et sted der det ikke er trafikk, og der du kan gå et stykke rett fram uten å støte på noen hindringer. Tren på å gå samtidig som du ser rett framfor deg. Tren også på å gå rett fram mens du holder hodet (og blikket) mot høyre og venstre.
Kilde: Otonevrologisk laboratorium, Haukeland universitetssykehus

Balanse
Under vanlig, hverdagslig aktivitet holder kroppen balansen uten at vi trenger å tenke på det. Det betyr ikke at dette er en enkel oppgave. Hjernen mottar kontinuerlig svære mengder informasjon om kroppens stilling og bevegelse fra balanseorganene, øynene og føleorganer i hud, sener og ledd. I tillegg kommer opplysninger om rommet omkring oss gjennom syn og hørsel. All denne informasjonen blir lynraskt bearbeidet i hjernen, som sender ut målrettede nervesignaler til muskler som trekker seg sammen akkurat nok til at bevegelsene blir finstemte og balansen stabil.

Fra fødselen av har vi minimal balanse. Det tar mange år å lære å bruke balansesystemet. Barn els­ker å balansere og synes bare det er gøy å falle. Denne leken er svært viktig for å oppnå god kropps­kontroll.

Svimmelhet og ubalanse kan oppstå når signalene hjernen får, er uvante eller ikke stemmer helt overens. Men balansesystemet er ekstremt tilpasningsdyktig. Hjernen kan endre seg, og funksjonen til ødelagte deler av balansesystemet kan helt eller delvis overtas av andre deler.

Kort kan vi si at skade på storhjernen gir bortfall av bevegelser (lammelser), mens skade på lillehjernen medfører manglende styring over bevegelser. Hvilke plager man får, avhenger av hvor i lillehjernen skaden er og hvor stor skaden er.

Dårlig syn, underernæring, lavt blodtrykk, stort alkoholforbruk og bruk av mange medisiner øker faren for å falle. Spesielt gjelder dette beroligende medisiner og sovemedisiner. Generelt kan vi si at høy alder, fysisk skrøpelighet og uheldig medisinbruk forklarer de fleste fallene hos eldre.

I Norge rammes årlig omkring 220 personer av infarkt i lillehjernen. Sykdommen gir ofte karusellsvimmelhet, kvalme, oppkast og kan lett forveksles med virus på balansenerven. Alkoholmisbruk over mange år, med mangel på vitamin B1, kan medføre varig skade på lillehjernen. Kreft kan også i noen tilfeller gi en gradvis nedbrytning av den, selv om kreften ikke har spredd seg til denne delen av hjernen.

Nærbesvimelse
Normalt skal blodtrykket stige litt når man reiser seg opp fra sittende til stående stilling. Hos noen synker blodtrykket slik at det svartner for øynene, de føler at de vil besvime, eller blodtrykksfallet er så stort at de besvimer. Mange faller og pådrar seg brudd i slike situasjoner.

Denne svimmelheten eller nærbesvimelsen, skyldes at hjernen ikke får nok blod. Vanlige årsaker er for lite væskeinntak, bruk av alkohol, langvarig sykdom med sengeleie, åreforkalkning og Parkinsons sykdom. Mange medisiner kan også bidra til dette stillingsavhengige, såkalt ortostatiske blodtrykksfallet. Det kan være blodtrykksmedisin, vanndrivende medisin og medisin for Parkinsons sykdom. Normale aldersforandringer kan i seg selv bidra til blodtrykksfallet. Behandlingen retter seg mot årsaken til blodtrykksfallet. Mange har hjelp av støttestrømper som hindrer opplagring av blod i beina.

Krystallsyke
Balanseorganet i det indre øret inneholder ørsmå krystaller eller steiner som normalt er fast «forankret». Dersom de løsner, kan de flytte seg til en del av balanseorganet som kalles buegangene. Ved visse hodebevegelser vil disse løse krystallene medføre at balanseorganet sender misvisende signaler til hjernen. Den som rammes av dette, opplever plutselig karusellsvimmelhet og kvalme. Anfallene kommer oftest når man legger seg, snur seg i sengen eller bøyer hodet for å knytte skoene. Den voldsomme svimmelheten varer maksimalt et minutt, men man kan føle seg noe svimmel og ustø også etterpå.

Legen stiller diagnosen krystallsyke, også kalt BPPV, ved en spesiell test der «manøvrering» av hodet og overkroppen inngår. Målet er å provosere fram et anfall med karusellsvimmelhet og samtidig se om pasienten får noen ufrivillige øyebevegelser. Da kan legen lede pasienten gjennom noen andre bevegelser med hodet og overkroppen. Målet er å få krystallene bort fra området der de irriterer balanseorganet. Ca. 80 prosent blir bra etter en slik enkel «hodemanøver». De som ikke blir bra, kan gjøre effektive hjemmeøvelser.

Uten behandling vil omkring 30 prosent ha plager i over tre måneder. Knapt 50 prosent av dem som har hatt anfall med krystallsyke, får ett eller flere nye anfall. Men det kan gå år mellom anfallene.

Det er svært viktig at en person som tidligere har vært stødig og plutselig begynner å falle, raskt blir undersøkt av lege. Hvis det plutselig oppstår en tendens til å falle, kan det være et viktig symptom på en akutt sykdom.

Flere typer svimmelhet
En stor andel av alle sykdommer kan gi svimmelhet og ustøhet. Ved de fleste av disse sykdommene er det andre symptomer som er mest fremtredende. Ved noen tilstander er det svimmel­heten og ustøheten som dominerer sykdomsbildet. Svimmelhetstypen sier ofte svært mye om hva som ligger bak.

Vertigo regnes som den «ekte» svimmelheten. Pasienten opplever at omgivelsene beveger seg, kommer seilende eller gynger mens de faktisk står helt i ro. Vertigo skyldes nesten alltid forstyrret funksjon i balanseorganet i det indre øret eller i lillehjernen.

Ved nærbesvimelse opplever vi å være i ferd med å falle vekk eller besvime. Dersom det skjer i oppreist stilling, skyldes det oftest blodtrykksfall. Andre årsaker er svært langsom eller rask hjerterytme, hyperventilering og lavt blodsukker ved diabetes.

Ustøhet er dårlig balanse uten at noe føles «galt i hodet». Slik ustøhet kan skyldes mange hjerne- og nervesykdommer og sykdommer i muskler, ledd og skjelett. Bare det å være svært gammel eller generelt svekket av sykdom, gir ustøhet.

Uspesifikk svimmelhet kan arte seg med hjertebank, skjelving, tung pust, svetting og angst. Mange med sterke psykiske utfordringer og indre spenninger får slike plager, men de kan også være forårsaket av organsykdom.

Virus på balansenerven
Dette er en nokså uvanlig sykdom som skyldes virusinfeksjon i selve balansenerven. Symptomene er vanligvis akutt karusellsvimmelhet som varer over 24 timer og som gradvis avtar over uker til måneder. Bevegelse forverrer symptomene forbigående. Svimmelheten ledsages nesten alltid av kvalme og brekninger, og balansen blir svært dårlig. Ved langvarig, kraftig svimmelhet er det ofte nødvendig med sykehusinnleggelse. Det må gjerne gjøres røntgendiagnostikk av hjernen. Dette skyldes at symptomene ved virus på balansenerven og lillehjerneslag er til forveksling like.

Virus på balansenerven behandles gjerne med medisiner, men effekten er ikke veldig god. Medisinene som brukes er vanlige kvalmestillende tabletter og i noen tilfeller kortisontabletter i høy dose. De fleste pasientene blir til slutt helt bra, men noen utvikler dessverre kronisk svimmelhet.

Del innlegg