Den største gaven

Til enhver tid venter mellom 300 og 400 nordmenn på et nytt organ. Behovet for donorer er økende og fremdeles dør folk i køen.

Tekst: Jenny Micko, foto: Scanpix

Syv organer kan doneres bort etter døden: hjertet, lungene, leveren, nyrene og bukspytt­kjertelen. Behovet er størst for nyrer, der­etter følger lever, hjerte, lunger og bukspytt­kjertel. Fra sistnevnte er det mulig å trekke ut øyceller, som kan brukes til å behandle diabetespasienter.

Organdonasjon er bare aktuelt ved cirka 0,5 prosent av alle dødsfall. Kun personer som dør av en hode- eller nakkeskade, gjennom ulykke, blodpropp eller blødning, og som blir behandlet i res­pi­rator på et av landets 26 donorsykehus, kan bli donor. Som levende giver kan man også donere én av sine to nyrer til en slektning eller nær venn, såkalt familiedonasjon.

Alle kan si ja til organdonasjon selv om ikke alle ender opp som donorer. Det er et budskap Hege Lundin Kuhle, daglig leder for Stiftelsen Organdonasjon, ønsker å spre.

Ingen aldersgrenser

– Mange eldre tror de er for gamle for organ­donasjon, men det finnes ingen aldersgrenser, hverken øvre eller nedre. Den eldste donoren var over 88 år, og donerte leveren. Det er behov for organer til alle aldersgrupper. Sykdom og medisinbruk er ingen hindring, alle kan si ja til organdonasjon. For hjerte og lunger vil det i praksis være en øvre grense på 50-60 år. For andre organer, som for eksempel nyrer og lever, er det ingen aldersgrenser så lenge organene er friske.

Selv om man av ulike grunner ikke er akseptert som blodgiver, utelukker ikke dette organ­donasjon. Det er strengere krav til blodgivning. Når man transplanterer et organ går donor og mottaker igjennom omfattende medisinske undersøkelser for å avgjøre match. Dette gjør man ikke ved en blodoverføring. Etnisitet eller seksuell legning har ingen betydning for om man kan bli donor. Også røykere kan bli donorer.

– Din helsetilstand trenger du ikke tenke på i din vurdering av om du vil si ja til organdonasjon. Dette vil helsepersonell ta stilling til der og da hvis organdonasjon skulle bli aktuelt. De eneste sykdommene som fullstendig utelukker donasjon, er hiv og aids, forteller Kuhle.

Positiv majoritet

Tidligere undersøkelser viser at over 80 prosent av alle nordmenn er positiv til organdonasjon. Det er ikke blitt utført nyere undersøkelser her i landet, men respons, engasjement og tilbakemeldinger når temaet tas opp i media, og Stiftelsen Organdonasjons kontakt med befolkningen, tyder på at denne andelen er økende. Også i sosiale medier er responsen i hovedsak positiv. En nyere, svensk markedsundersøkelse viser at over 85 prosent av befolkningen er positiv til organdonasjon, og det er grunn til å anta at vi ligger omtrent på nivå med våre naboer.

– Det er utrolig viktig å ta standpunkt. Er du villig til å redde andre menneskers liv etter at du selv er gått bort? De fleste er positivt innstilt, men mange har aldri fortalt det til noen. Legen vil spørre dine pårørende. Har du aldri fortalt hva du mener, kan de velge å si nei. Det er viktig å snakke om dette.

Donorkort

Det er din vilje som gjelder. Hvis du ønsker å donere organene dine, anbefaler Kuhle at du aller først informerer dine nærmeste. Deretter fyller du ut et donorkort. Du kan bruke kortet i brosjyren «Organdonasjon redder liv», som du finner på apotek og legekontor. Da skriver du under på at du har informert dine nærmeste. Du kan også laste ned applikasjonen «Donorkort» til din smart­telefon. Hvis du bruker appen vil du bli bedt om å oppgi to pårørende som vil få melding om at du har registrert deg som donor.

– Stadig flere eldre trenger organdonasjon. For å få et nytt organ må situasjonen være at transplanta­sjon av organet er det eneste som kan redde livet ditt. Men samtidig må du være frisk og sprek nok til å tåle operasjonen, og det er mange av dagens eldre, avslutter Kuhle.

Redde synet

Linn Lillevold er hornhinnesykepleier ved Oslo Universitetssykehus. Her transplanteres hvert år 150 til 200 hornhinner. Nå ønsker hun å rette oppmerksomheten mot hornhinnedonasjon, som er mindre kjent enn annen organdonasjon.

– Mange er ikke klar over at de kan donere hornhinnene, men blant de som blir spurt om å gjøre det, er godt over 80 prosent positive. Det trenges mer informasjon om temaet, og siden vi er et lite miljø som driver med dette, er vi avhengig av støtte­­spillere.

Operasjonen tar rundt 45 minutter og prognosen er god. En ny hornhinne kan gi en tilnærmet blind person synet tilbake. Det er ikke bare svaksynte som blir operert, operasjonen kan også virke som smertebehandling.

Kjøper fra utlandet

– Vi har ikke nok donatorer. I dag må vi kjøpe hornhinner fra utlandet, primært fra USA. Det innebærer en unødvendig høy kostnad, men jeg synes at det etiske aspektet er viktigere enn penger. Det skal ikke være nødvendig å kjøpe seg ut av en vanskelig situasjon, vi burde være selv­forsynt. Mange eldre tror ikke at de kan donere horn­hinnen fordi de er operert for grå stær eller har skjeve hornhinner, men dette er ingen ­hindring. Eksklusjonskriteriene er få, de aller fleste kan donere hornhinnen.

Transplantasjon av hornhinnen er både i Norge og på verdensbasis, den vanligste formen for transplantasjon.

Ved organtransplantasjon praktiseres anonymitet. Årsaken er at kobling mellom mottaker og givers familie kan føre til vanskelige situasjoner, noe man har sett flere eksempler på i andre land.
Partene kan ha ulik motivasjon: Mottaker har ofte et ønske om å uttrykke takknemlighet og fortsette sitt liv, mens donors pårørende kanskje vil bygge opp en livslang relasjon til mottaker som en trøst for sitt savn. Dette kan bli en stor psykisk belastning – for begge parter. Av den grunn anbefaler Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og Stiftelsen Organdonasjon at transplanterte, eller pårørende til organdonorer, ikke går ut med nøyaktig tidspunkt for transplantasjon eller donasjon. Årstid og årstall kan likevel avsløres.

Livreddende sopp

Odd Geiran, emeritus ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, forteller om organtransplantasjonens historie.

– Bare to år etter den første vellykkede nyretransplantasjonen i verden, ble den første nyren transplantert i Norge. Året var 1956 og operasjonen ble utført på Rikshospitalet. På den tiden var det liten kunnskap om avstøtning og medikamenter som kunne forhindre det. Først i 1963 ble den første vellykkede operasjonen utført her hjemme, og pasienten fikk som resultat 17 gode år.
1983 var på flere måter et merkeår. Det som ga nye muligheter var funnet av en sopp på Hard­angervidda.

– Denne soppen ble base i et nytt medikament. Det forhindrer akutt avstøtning på en meget bedre måte, men i likhet med alle immundempende midler, gir også denne medisinen økt risiko for infeksjoner og kreft. I dag bruker vi en kombinasjon av flere medikamenter og prøver å skreddersy behandlingen for den enkelte pasient. Men fremdeles trenger vi mer kunnskap om dette. Det første hjertet ble transplantert samme år, og pasienten lever i beste velgående.

Kunstige organer

Flere kvalifiserer til transplantasjon, men bedre behandling og medisiner bidrar også til at mange lever lenger. På verdensbasis går transplantasjonsraten ned grunnet mangel på organer. Ligger løsningen i kunstige organer?

– Biologiske eller kunstige organer ligger langt frem i tid. Forsøkene som tidligere ble gjort på å anvende organer fra gris, var ikke vellykkede. ­Faren for infeksjoner var for stor og vi klarte heller ikke å unngå alvorlige avstøtninger. Mot nyresvikt kan dialysemaskin brukes, men det innebærer at pasienten bindes til behandling to til tre ganger i uken. Kunstige hjertepumper er i sin begynnende utvikling. De er nå så små at de kan settes inn i kroppen og pasientene kan bevege seg forholdsvis fritt.

Men her møter vi praktiske og økonomiske utfordringer.

– Det mest realistiske er å bruke elektrisk energi til å drive pumpen. I dag er vi avhengig av en ledning gjennom huden, noe som ofte fører til infeksjoner. I tillegg er de kunstige pumpene veldig dyre. Dette gjør at de helst brukes som en midlertidig løsning frem til transplantasjon blir mulig, avslutter Geiran.

Fakta

Donasjon – et mulig scenario

  • En person blir utsatt for en ulykke, blodpropp eller hjerneblødning. Ambulanse blir tilkalt, pasienten fraktes til sykehus. Ambulansepersonell har fokus på å redde liv – de leter ikke etter donorkortet. Legene prøver å redde pasienten. Donasjon er ikke aktuelt.
  • Pasienten kan ikke reddes. Donasjon blir en mulighet. Dette kan skje fra timer til dager etter ulykkestidspunktet. Normal prosedyre er at pårørende kontaktes.
  • Pasienten dør, men sirkulasjon til organene opprettholdes med respirator. Donorlegen spør pårørende om de kjenner avdødes holdning til donasjon, da kan donorkortet være til hjelp. Avdødes vilje råder.
  • Donorteam fra Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, blir kontaktet. Transplantasjon blir gjennomført ved landets transplantasjonssykehus, OUS, Rikshospitalet. Inntil syv mennesker kan bli reddet.
  • Etter en donasjon blir det normal begravelse.

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon

Match

Det må være en viss forlikelighet, eller «match», mellom giver og mottager. De viktigste kriteriene er samme blodgruppe, omtrent samme høyde og vekt ved hjerte-, lunge- og levertransplantasjon, og at immunologiske forhold tillater transplantasjon. Blodtype-kravet kan omgås ved lever- og nyretransplantasjon. Iblant deles en lever i to og transplanteres til to pasienter.

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon

I 2014 …

… ble 116 donasjoner gjennomført
… fikk 456 personer nye organer
… sto 418 på venteliste for nytt organ (31.12.14)
… døde 12 på venteliste
… sa en av tre nei til å motta et organ
10.653 mennesker er blitt transplantert i Norge siden 1969

Kilde: Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Behovet

I 2014 ble 116 donasjoner utført fra avdød giver. Det vil si en donasjonsrate på 22,64 pmi (donasjoner pr. million innbyggere). Beste land i verden er Spania med 35,12 pmi (2013). For å tilfredsstille behovet for organer etter dagens kriterier, må vi opp i 120 til 130 donasjoner pr. år, noe som tilsvarer 30 pmi. Det forventes også at behovet vil fortsette å øke som følge av for eksempel livsstilssykdommer og tilbud om transplantasjon til flere.

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon

Del innlegg