Den tause kvinnekreften

Hvert år får vel 1500 norske kvinner beskjed om at de har en gynekologisk kreftsykdom. For Lena og Sissi kom diagnosen som et sjokk, fordi symptomene var så umerkelige. Her er varselsignalene alle bør kjenne til.

Tekst: Vivvi Alström  Foto: Stefan Jerrevång 
Publisert i VI OVER 60 august 2021

Eggstokkreft er en lumsk og aggressiv sykdom. Symptomene er så diffuse at sykdommen oftest oppdages sent og derfor er vanskelig å behandle. Det vet Lena Wäppling.
For hennes del begynte det med en uvanlig halsstarrig hoste høsten 2017.

– Jeg hadde et fantastisk liv med en morsom jobb og en fin familie. Tanken på at jeg kunne være syk, streifet meg ikke. Jeg trodde bare jeg trengte litt hostemedisin, forteller hun.
Men det skulle vise seg at hun var sykere enn noen kunne ane. Først oppdaget legene at hun hadde væske i lungene, så man mistenkte blodpropp. De tømte den ene lungen for en stor mengde væske. Lena fikk ny legetime en uke senere, og da ble hun bedt om å ta med mannen sin.

Kreftceller i lungene
– Til da hadde jeg ikke kjent meg særlig urolig, men nå forsto jeg at det virkelig var alvor. I væsken man hadde tappet ut av lungen til Lena ble det funnet kreftceller.

– To dager før jul fikk jeg vite at jeg hadde eggstokkreft og at svulsten var så stor som en knyttneve. Det var helt uvirkelig, jeg hostet jo bare, sier Lena.
Prøver viste at kreftceller hadde tatt seg inn i lungene. Operasjonen ble komplisert, og Lena lå på sykehus i tre uker. Legen hadde oppfordret henne til ikke å google eggstokk-kreft. Lena fulgte rådet.

Fem uker senere begynte cellegiftbehandlingen. Lena skulle behandles i seks omganger, fem timer hver gang.
– Etter hver behandling kjentes det som jeg var overkjørt av en lastebil. Da behandlingen nesten var fullført, seg virkeligheten inn over Lena.
– Jeg googlet eggstokkreft, og det var det dummeste jeg kunne ha gjort. For første gang tenkte jeg at jeg faktisk kunne dø.

Dette er eggstokkreft
- Den mest aggressive formen for gynkreft. I 2018 var det ifølge Kreftregisteret 444 kvinner som fikk eggstokkreft i Norge. Fem år etter diagnosen levde halvparten av kvinnene. 
- SYMPTOMER: Vedvarende oppblåst mage, tidlig metthetsfølelse, bekken- eller magesmerte, økende behov for å tisse og blødninger etter klimakteriet. Nesten 90 prosent av pasienter med eggstokkreft har en eller annen form for symptom selv i tidlig stadium, men de er vage og lette å forveksle med andre plager.
- RISIKOFAKTORER: Arvelighet er den største risikofaktoren. 
- Risikoen øker jo flere eggløsninger en kvinne har. Flere graviditeter og amming minsker derimot risikoen.
- Hormonbehandling med for eksempel østrogen øker risikoen. Det samme gjør barnløshet. 
- Endometriose øker risikoen lite grann.

 

Spilte saksofon
Takket være en psykolog som var spesialisert på kreft, kom hun seg ut av dødstankene og begynte å tenke framover igjen. Lena tenkte på ting hun faktisk kunne og ville gjøre, til tross for sykdommen.

– Det førte til at jeg meldte meg på den lokale musikkskolen for å lære å spille saksofon. Jeg begynte også å blogge om livet mitt, jeg ville vise at jeg tror på livet.
Ved kontrollene etter behandlingen ble det ikke funnet kreftceller i Lenas kropp. Men hun vet at risikoen for tilbakefall er høy.

Sissi fikk livmorhalskreft
«Ta med en pårørende». Beskjeden fra legen fikk Sissi Hamnström Cole til å forstå at nå var det alvor.
– Hele min verden falt sammen da. Jeg var alenemor med en 13 år gammel sønn, og tenkte at dette kommer aldri til å ende godt.

Dette er livmorhalskreft
- Hvert år får omtrent 300 norske kvinner kreft i livmorhalsen, og rundt 90 dør av sykdommen. Nesten all livmorhalskreft skyldes det seksuelt overførbare HPV-viruset. 
- SYMPTOMER: Livmorhalskreft gir veldig få symptomer, særlig i tidlige stadier. Iblant kan man få små blødninger mellom menstruasjonene eller blodig utflod. 
- RISIKOFAKTORER: Mange sexpartnere øker risikoen for å få viruset HPV - Røyking - Gjentatte underlivsinfeksjoner.

 

Etter en komplisert fødsel ville ikke Sissi ha noe med helsevesenet å gjøre. I 12 år lot hun være å ta de rutinemessige celleprøvene hun ble innkalt til. Da hun til slutt tok prøver, viste det seg at hun hadde celleforandringer og en HPV-infeksjon, som er en vanlig årsak til slike forandringer.

Det ble også tatt prøve fra livmortappen. Men Sissi kjente seg helt rolig. Celleforan-dringer er jo tross alt vanlig og kan fjernes.
Under oppfølgingsundersøkelsen fant man imidlertid fortsatt HPV-infeksjon, og dessuten nye celleforandringer. Etter ytterligere undersøkelser fikk Sissi innkallingen der hun ble bedt om å ta med en pårørende. På møtet fikk hun vite at hun hadde livmorhalskreft. Dette var i slutten av november 2014. Noen uker senere ble hun operert.

Omfattende operasjon
Livmor, eggstokker, eggledere og 53 lymfekjertler i bekkenet operert bort. Det viste seg at kreften hadde spredd seg til lymfekjertlene og at Sissi både måtte ta cellegift og få strålebehandling.
Mellom april og mai skulle hun strålebehandles til sammen 25 ganger, i tillegg til at hun fikk cellegift hver tredje uke.

Dette er livmorkreft 
- I 2018 fikk 797 kvinner livmorkreft i Norge, ifølge Kreftregisteret. De fleste kvinner som rammes er over 60 år. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det 8 av 10 som fortsatt lever. Det finnes to typer livmorkreft. Type 1 er den vanligste, og kommer trolig av økt østrogen i kroppen som følge av overvekt. Også høyt blodtrykk er en risikofaktor. Type 2 har mindre med livsstil å gjøre og har dårligere prognose enn type 1.
- SYMPTOMER: Det vanligste symptomet er blødning etter overgangsalderen. Andre er uregelmessige blødninger, blodig utflod i årene før og under menopausen og mye utflod.
- RISIKOFAKTORER: Hormonbehandling mot klimakterieplager der østrogen inngår. - Fedme - Høyt blodtrykk - Diabetes type 2 - Tidlig første menstruasjon - Sen menopause - Arvelighet.

 

– Hver dag kjørte jeg turen på en time hjemmefra til sykehuset. Den timen i bilen ble min alenetid, da jeg rakk å tenke og reflektere.
Vel hjemme orket hun ikke så mye mer enn å ta hånd om sønnen og ellers ligge på sofaen og sove. Appetitten var borte, og magen kranglet.
– Heldigvis fikk jeg kjempestøtte av søstrene mine, vennene og kollegene.

Hun har vært kreftfri siden behandlingen ble avsluttet i mai 2015. Men det er ikke bare uroen for tilbakefall som påvirker livet hennes. Ettervirkningene av stråle- og cellegiftbehandlingen er store.
– Siden legene tok bort 53 lymfekjertler i bekkenet, fikk jeg lymfødem i beina. Det kan være veldig smertefullt, og jeg må ha kompresjonsstrømper på meg hele dagen.

I tillegg til lymfødem har Sissi fått problemer med tarmene og er rammet av nerveforstyrrelser.
Hun er selvsagt lykkelig for at legene klarte å fjerne kreften. Men samtidig ønsker hun at hun hadde visst mer om de tunge komplikasjonene som man kan få etterpå. Sissi vil også slå et slag for kvinner går på de kontrollene de blir innkalt til.
– Da hadde jeg kanskje sluppet å få kreft.

Dette er vulvakreft
- Kreft i de ytre kjønnsorganene, for eksempel skamleppene, klitoris eller mellomkjøttet. En uvanlig kreftform. Ifølge Kreftregisteret fikk 135 kvinner i Norge i 2018 denne krefttypen, de fleste i 70-årsalderen. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå cirka 60 prosent som fortsatt lever. Noen typer vulvakreft rammer også yngre kvinner, og man tror årsaken er HPV (humant papillomavirus).
- SYMPTOMER: Et sår eller en kul i underlivet som ikke blir borte. Kan gi kløe, smerte og blødninger fra underlivet.
RISIKOFAKTORER: Visse hudsykdommer gir også øket risiko for å utvikle vulvakreft, det gjelder blant annet lichen - Røyking - Fedme.
Del innlegg