Smart triks på fjellturen: Det er lurt å puste ut!

Fjellturene var en kamp mot lungene. Men så kom jeg på noe lurt: Før lungene kan fylles med frisk luft, må de først tømmes helt for den gamle. Og da gikk pusten mye lettere, og jeg kom meg helt til topps!

Tekst: John Enebak  Foto: NTB

Som godt innrøkt, kortpusta og pensjonert journalist, ble det tøffe tak på topptur med avkommet i sommer. Da jeg kom på at jeg kanskje skulle konsentrere meg om å puste mer ut enn inn, ble turen plutselig mye lettere.

Du kjenner kanskje følelsa du også? På vei opp bakken blir lungene liksom for små. Pusten går i raske, korte tak og pausene blir hyppigere og hyppigere. Da kan det være lurt å puste mer ut enn inn, fant jeg ut.

Det er godt mulig at jeg er den eneste i hele verden som ikke har skjønt det: Før lungene kan fylles med frisk luft, må de først tømmes helt for den gamle. Det slo meg der jeg sto i myra og hyperventilerte halvveis oppe i fjellsida at jeg pusta fort, men lite. Pusten gikk i ganske korte kast. Jeg pusta mest med toppen av lungene, fant jeg ut.

Da jeg starta opp igjen etter kvilen, konsentrerte jeg meg bare om å puste ut. Ut. Ut. Ut. Tok i skikkelig for å tømme brystkassa helt for luft. Klemte til så det både peip og surkla.

Og det funka, faktisk. Jeg greide selvsagt å dra mer luft ned i lungene når jeg først snøra sammen brystkassa og konsentrerte meg om å få alt ut. Innpustet kom på mirakuløst vis helt automatisk og frisklufta gikk helt ned. Der var refleksen intakt.

Det var vel omtrent da det gikk opp for meg at jeg faktisk må ta på alvor at jeg har blitt en av disse eldre. Velkommen etter, vil du kanskje si. Ting kommer ikke helt av seg sjøl lenger. Jeg har lært at jeg må konsentrere meg litt ekstra for å få systemet til å svive.

Det var en ganske herlig aha-opplevelse på vei opp ryggen på Hermannssnasen, en av de 26 toppene over 1.000 meter her i Meråker. Melkesyra forsvant. Jeg greide ikke helt å holde følge med ungsauene, men det ble enklere å nyte utsikta. Og jeg kom meg til topps! Det hadde jeg ikke trudd, for å være helt ærlig.

Etter at jeg fornya pusteteknikken, har jeg begynt å gå mer motbakker. Bare for å se hvor langt oppi bakken jeg kommer før jeg blir skikkelig andpusten. Mirakler over alle mirakler: Jeg er ikke nødt til å stoppe og ta pauser for å få igjen pusten. Det holder å justere farten. Men du verden som belgen går, sjøl om det ikke piper så falskt lenger!

Du har sikkert knekt koden for lenge sida, men jeg tenkte at jeg kanskje kunne nevne det likevel: Hvis du er kortpusta, kan det være fordi du har glemt å puste ut. Sånn var det i alle fall for meg.

God tur!

Del innlegg