Er kolesterol fett nok?

Kolesterol er et nødvendig fettstoff for at kroppens celler skal fungere normalt. Men får du for høyt nivå av feil type kolesterol i blodet, kan det øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien  Foto: NTB 
Publisert i VI OVER 60 juli 2021

Høyt kolesterol gir i seg selv ingen symptomer. Du kan være slank og sprek og føle deg frisk – men likevel ha for høyt kolesterol. Eller du kan være overvektig og litt bedagelig anlagt og ha helt fine kolesterolverdier. Som regel vil du altså være lykkelig uvitende om din såkalte blodlipidstatus – nivået av fettstoffer i blodet – til tallene blir avslørt gjennom en blodprøve.

PROFESSOR.
Kjetil Retterstøl, professor ved seksjon for klinisk ernæring, Universitetet i Oslo.

– Er tallene gunstige, trenger du ikke bekymre deg unødig, mener Kjetil Retterstøl, professor ved seksjon for klinisk ernæring, Universitetet i Oslo. – Da har det heller ingen hensikt å måle kolesterolet årlig: Etter fylte 50 kan du for eksempel legge inn en ny sjekk hvert femte år, for å være på den sikre siden. Kroppen vår endrer seg med alderen, og det kan også blodverdiene gjøre.
Som overlege ved Lipidklinikken på Oslo universitetssykehus har Retterstøl også lang klinisk erfaring i behandling av pasienter med ulike forstyrrelser i lipidmetabolismen.

– Hva er faren ved å gå med for høyt kolesterolnivå over tid?
– Det er en klar sammenheng mellom forhøyet kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdommer. Denne risikoen er koblet til flere andre faktorer, som røyking, overvekt, diabetes, høyt blodtrykk, uheldig kosthold og for lite fysisk aktivitet. Gjennom varige kostendringer som får ned kolesterolnivået, kan vi redusere risikoen mye. I en studie fra Oslo falt risikoen med 46 prosent, påpeker Retterstøl.
– Et høyt kolesterol kan fortsette å øke, noen mennesker kan ha ekstremt høye verdier uten å merke noe som helst selv. Da kan blodårene tette seg ganske fort, understreker han.

Det gode og det dårlige
Kolesterol dannes hovedsakelig i leveren og er en viktig byggestein for alle cellemembraner i kroppen. I tillegg er kolesterol viktig for energiomsetningen og dannelsen av visse hormoner som kortisol, østrogen, testosteron og D-vitamin, som også er et hormon. Selv om kolesterol kan lages av kroppens egne celler, blir også noe tatt opp fra maten vi spiser.

Fettstoffene (lipidene) er ikke løselige i vann og blir transportert i blodet som lipoproteiner. Totalkolesterol er den totale konsentrasjonen av kolesterol i alle lipoproteiner målt i millimol per liter (mmol/L). Av det totale kolesterolet i blodet finnes 60–70 prosent i LDL-partiklene (low-density lipoprotein) og 25–35 prosent i HDL-partiklene (high-density lipoprotein).

LDL-partikkelen har lettere for å bli oksidert og feste seg til en skadet blodårevegg. Derfor blir LDL ofte kalt «det dårlige kolesterolet».
Høye verdier av HDL har derimot vist seg å ha en beskyttende effekt mot hjertesykdommer og betegnes ofte som «det gode kolesterolet». HDL-partikkelen frakter kolesterol fra åreveggene der det kan gjøre skade, og tilbake til leveren der kolesterolet brytes ned og skilles ut av kroppen. Regelmessig fysisk aktivitet øker mengden HDL

Statistisk sammenheng
Både forskning og klinisk erfaring viser til at det er en sammenheng mellom kolesterolnivå i blodet og sannsynligheten for at å utvikle symptomer på arteriosklerose – åreforkalkning og høyt blodtrykk – som kan føre til angina pectoris (hjertekrampe) eller hjerteinfarkt. Sannsynligheten øker jo høyere kolesterolnivået er, selv om det også ved høye nivåer bare er noen som utvikler sykdom.

Lege og spesialist i indremedisin, Fedon Lindberg, påpeker at det ikke er noen automatisk kobling mellom høyt kolesterol og hjerte- og karsykdom.
– Spørsmålet er om kolesterol i seg selv bidrar til utvikling av hjertesykdom, eller om det bare er en markør for slik risiko. Med markør menes at økt kolesterol kan være uttrykk for andre forstyrrelser og ubalanser, som er egentlige årsaker til sykdommen, understreker Lindberg.

Dr. Fedon Lindberg er spesialist i indremedisin. Han driver egen klinikk som har spesialisert seg på forebygging og behandling av livsstilssykdommer.

Han viser også til amerikanske undersøkelser der halvparten åv dem som fikk hjerteinfarkt hadde lave verdier av LDL. – Altså må vi ta hensyn til flere risikofaktorer. Legen kan måle høyt blodtrykk og/eller kolesterol og behandle disse symptomene med medikamenter, men jeg mener det er viktigere å se på de underliggende årsakene og forebygge kronisk inflammasjon som er en fellesnevner, sier Lindberg

Tette årer
Tette blodårer fører til hjerte- og karsykdom. Innsnevringen skjer gradvis, og starter alltid med skade på innsiden av pulsårene.
– Inflammasjon er kroppens forsøk på å reparere en skade, blant annet ved å sende LDL-kolesterol fra leveren, forklarer Lindberg.
– Så lenge ditt LDL er uskadet, og ikke oksidert, er det ufarlig. Men fordi LDL har lettere for å «harskne» kan dette utgjøre en større risiko hos noen. Oksidert LDL kan måles, men det gjøres ikke rutinemessig hos fastlegen, opplyser han.

Lette kostholdsråd
Får du påvist for høyt kolesterolnivå i blodet, vil anbefalingen fra fastlegen være å starte med å minske mengden animalsk (mettet) fett i kosten, for eksempel ved å bytte ut kjøttdeig med karbonadedeig og kutte ned på smør og fløte. – Vi ser at kolesterolnivået går ganske mye ned bare ved slike enkle grep, særlig hos dem som har hatt et usunt kosthold i utgangspunktet, sier professor Kjetil Retterstøl.

Lever du allerede sunt, vil kostendringer gi mindre utslag. Dersom endringer i livsstil ikke har gitt resultater etter to-tre måneder, vil medisinering være neste steg for å få ned kolesterolverdiene.
– Basert på den faglige informasjonen som er tilgjengelig, vil mitt klare råd da være å anbefale medikamenter for å redusere kolesterolnivået, understreker Retterstøl.
Utfordringen er at sammenhengene er kompliserte. – Når du ikke føler deg syk, er motivasjonen for å ta et forebyggende medikament ikke like stor som å ta medisiner mot direkte plager, påpeker Retterstøl.

Arvelighet er en av de faktorene som spiller inn, sammen med din generelle helsetilstand. Har du en opphopning av hjerte-kar sykdommer i familien, eller du selv røyker, har høyt blodtrykk eller diabetes, senkes terskelen for å bruke medisiner.
Som med diabetes (for høyt blodsukker) er hyperlipidemi (for høyt kolesterol) en underdiagnostisert tilstand, mener Retterstøl.Heldigvis går utviklingen i riktig retning. At kolesterolnivået hos den voksne befolkningen er gått ned, mener han henger klart sammen med kostholdsendringene som skjedde i 1970–80 årene. Vi spiser mindre mettet fett.

– Ut fra det vi vet, er det ikke grunnlag for å endre synet på sammenhengen mellom mettet fett og høyt kolesterolnivå, fremholder Retterstøl.
Sammenhengen mellom inntak av fettholdig kost, og da særlig mettet fett, og høyt kolesterol bestrides imidlertid av flere kostholdseksperter. De kritiserer også de offisielle kostholdsrådene, som går ut på å redusere mettet fett fra blant annet melk og melkeprodukter, for å basere seg på utdatert forskning.

– Tenk matvare, ikke bare type fett, oppfordrer Fedon Lindberg, – Ost og olivenolje inneholder mettet fett, men reduserer snarere enn øker risiko for hjertesykdom. Flerumettet fett som solsikke- og soyaolje harskner (oksiderer) lettere, og tåler oppvarming dårligst. Sukker og stivelse øker forsukring (glykosylering) i kroppen, inflammasjon og oksidasjon – som er den egentlige årsaken til hjerte- og karsykdommer.

Flere faktorer
Helsemyndighetenes anbefaling er fortsatt å redusere inntaket av matvarer som er spesielt rike på mettet rett, som helmelk og smør, eggeplommer, lever og skalldyr. Rådene bygger på at et vedvarende høyt inntak av mettet fett ser ut til å kunne føre til økt kolesterolnivå i blodet. Umettet fett har ikke den samme effekten. Det har også vist seg at inntak av store mengder karbohydrater i form av stivelse eller sukker vil kunne øke kolesterolinnholdet. Årsaken er at leveren under slike forhold omdanner karbohydratene til fett.

– Også når det gjelder kosthold, er det viktig å huske at vi alle er skrudd litt forskjellig sammen genetisk sett. Noen tåler mettet fett fra fløte, smør og eggeplommer bedre enn andre, uten at vi helt vet hvorfor, medgir Retterstøl. Han har selv hatt pasienter som har testet ut om de kunne beholde det daglige frokostegget. – Selv om rådet på generell basis vil være å unngå eggeplommen og heller lage omelett med ett egg og tre eggehviter i stedet for fire egg, er det fullt mulig å prøve seg frem for å finne ut hva som fungerer for deg. Men å gå med et for høyt kolesterolnivå over for lang tid, særlig dersom det er mange som har hatt hjerte- og karsykdommer i familien din, er ikke å anbefale.

ARTERIER. Normal arterie til venstre, og kolesterolblokkert arterie til høyre.

Omdiskuterte statiner
Ti prosent av befolkningen, rundt en halv million nordmenn, går på kolesterolsenkende medisiner, statiner. Atorvastin og Simvastatin er de vanligste kolesterolsenkende legemidlene som er i bruk i Norge. Statiner virker ved å redusere kroppens egen produksjon av kolesterol, slik at det totale opptaket av kolesterol fra LDL-partikler i blodet fjernes.

Bruken av statiner er omdiskutert.
– Statiner kan senke risikoen for å få hjerteinfarkt, men ikke hos alle, påpeker Dr. Fedon Lindberg. – Noen kan ha forhøyet LDL-kolesterol, men trenger ikke å gå på medikamenter. En del som har normalt eller lavt LDL-kolesterol trenger derimot å bli medisinert fordi deres LDL-kolesterol er oksidert, forklarer han.

I tillegg til å senke blodkolesterolet, bidrar statiner til å motvirke oksidasjon (harskning), inflammasjon (betennelse) og blodlevringstendens (som kan føre til blodpropp).
– Disse sideeffektene sørger for at også personer med normalt blodkolesterolnivå kan få redusert risikoen for hjerte- og karsykdom, forklarer Lindberg. – Dessverre blir individuelle forskjeller ignorert i studier på grupper av mennesker, også når det gjelder bruk av kolesterolsenkende medikamenter. Mennesker har ulike gener, tarmflora og epigenetiske uttrykk – og dermed ulik risiko for sykdom og respons på medikamenter. En medisin som er virksom hos en person, gir ikke samme effekt hos en annen.

En av ti nordmenn som bruker statiner opplever plagsomme bivirkninger i form av muskel- og skjelettsmerter, noe som igjen fører til at mange slutter å ta medisinene. Ny, norsk forskning viser imidlertid at statiner sjelden forårsaker muskelbivirkninger. Om lag 1000 pasienter med hjerte- og karsykdom ble intervjuet. – Muskelplagene er reelle for dem det gjelder, men studien viser at det var kun et fåtall der statinet var årsaken, sier professor Retterstøl. Han mener likevel er forståelig at mange vegrer seg for å ta medisiner som tilsynelatende ikke gjør dem friskere, men som kan gi dem ubehag.
– Som ved all annen behandling må ulempene veies mot fordelene, sier han.
Kilder: snl.no/kolesterol, helse-norge.no, fedon.no, pubmed.gov, oslo-universitetssykehus.no

Del innlegg