Kan du faste deg friskere?

Kan det være sunt å ikke spise? Ja visst! Noen perioder uten mat kan være super medisin. Og det behøver ikke være så vanskelig som du kanskje tror.

Tekst: Anne Lene Johnsen / Allers  Foto: NTB
Første gang publisert i VI OVER 60 oktober 2020

Tenk om du gikk til legen for å få hjelp til å finne ut av noe som plaget deg, og du fikk beskjed om å la være å spise? Det høres kanskje ut som galskap, men å avstå fra mat en stund kan vise seg å være et veldig godt råd: Faste i en eller annen form ser ut til å kunne gjøre oss friskere, bremse aldringsprosessen og gi oss flere år å leve.

VI MÅ JO SPISE OFTE?
Vi som har vokst opp de siste tiårene har lært at vi må ha regelmessige måltider. Tja. Må vi egentlig det?

LEGE. Stig Bruset, spesialist i allmennmedisin, er også naturmedisiner.

Nei, det er ikke sikkert: Gjennom menneskehetens historie helt fra steinalderen og fram til nyere tid har det for eksempel ikke vært vanlig å spise tre hovedmåltider samt flere mellom måltider hver dag. Både forskning og klinisk praksis viser tvert imot at det kan være gunstig ikke å spise så mye som mange av oss gjør i dag. Blant annet viser forskningsresultater at faste ser ut til å kunne beskytte mot sykdommer som diabetes 2, hjertesykdom, ulike krefttyper og nervesykdommer i tillegg til mer dagligdagse plager.

Lege Stig Bruset er en av flere som anbefaler faste. Han fortalte nylig om sine erfaringer med faste på et stort helseseminar:

– Som fastlege møter vi pasienter med mange ulike plager, og det er ikke alltid så lett å vite hva som feiler dem. For mange av disse pasientene ser jeg at faste i en eller annen form kan være effektivt, sier han.

GIR KROPPEN HVILE
Merk at en fastekur ikke er en slags medisin som kan helbrede sykdom. Men når vi faster får kroppen en fysiologisk «ferie» som hjelper den til å gjenopprette en biologisk normal tilstand og dermed bedre evnen til å helbrede seg selv. Bruset sammenligner fastens effekt på kroppen med en datamaskin som begynner å bli treg, og som må startes opp på nytt. Når vi faster, inntrer det en rekke hormonelle effekter samtidig og det er som om kroppen nullstiller seg.

– Det er knapt noen legemidler som påvirker så mange biologiske faktorer som faste. Tenk på det som om vi har et hormonelt orkester som spiller opp når vi faster, og som har helseeffekter som gjør at dette er noe av det kraftigste vi kan gjøre for organismen.

FØLER IKKE SULT
Mange vil kanskje vri seg kraftig ved tanken på ikke å få lov å spise. Det er jo ikke noe stas å gå rundt og være sulten. Men det behøver du heller ikke. Å faste er ikke så dramatisk som du kanskje tror, og den som faster, blir ikke sulten på samme måte. Tvert imot melder mange om at de føler seg både lettere i kroppen og klarere i hodet og at de ikke savner mat i fasteperiodene. Man er kanskje litt sulten helt i starten, og det er uvant ikke å spise når man ellers er vant til det, men det går raskt over. Hvis du allerede har et lavkarbokosthold blir du sannsynligvis ikke sulten like raskt som dem som har et kosthold med mye karbohydrat, og overgangen til faste vil være lettere.

START MED 14 TIMER
Dessuten er det mange måter å faste på. Du kan starte mykt, for eksempel med at du faster kun noen timer om dagen. Bruset anbefaler å starte med en modell med 14 timers faste og 10 timer til måltider: For eksempel at du ikke spiser noe mellom klokka 19 på kvelden og klokka 9 dagen etter.

– Jeg snakker med pasientene om hvorvidt det er vanskelig å faste, og anbefaler først å forsøke en slik periodisk faste i fem dager. Dette er kanskje ikke en lang nok faste hvis vi er ute etter å behandle sykdom, men lenge nok til at du får en del av de samme positive effektene. Hvis pasientene opplever å bli litt bedre i denne perioden, kan de kanskje prøve litt til. 14-timers eller 16-timers faste er en form for periodisk faste som de fleste kan klare å gjennomføre. Det kan innebære at du dropper frokosten, og lar lunsj være dagens første måltid.

HAR EFFEKT. Å faste deler av døgnet gir en rekke fysiske effekter, men kroppen går ikke i sparemodus.

Man får gjerne høre at frokosten er dagens viktigste måltid, men sannheten er at det er lite forskning som bekrefter dette. Mange er ikke spesielt sultne om morgenen, og når de står opp er i praksis fettforbrenningen i god gang. Så hvorfor ikke la den fortsette noen timer? En faste mer enn halve døgnet gir en rekke fysiske effekter. Samtidig er fasten så kort at ikke kroppen går i sparemodus og skrur ned energiforbruket.

Er faste for alle?
– Har man en sykdom eller ønsker å faste helt over lengre tid, bør man gjøre det i samråd med en lege som har erfaring med faste. Men for friske folk er det ikke noe galt i å faste 14 timer om dagen, sier Bruset.

Helsedirektoratet skriver på sine sider at dersom du har hjertesykdom, kreft, stoffskiftesykdommer, infeksjoner, lever- og nyresvikt, urinsyregikt bør du rådføre deg med legen før du eventuelt begynner å faste.

FØLGER SITT EGET RÅD
Bruset nøyer seg ikke med å anbefale faste til pasientene: Legen følger selv 14-timers fasten. Han forteller at han blant annet er kvitt pustestopp om natten, har fått mer energi, bedre hukommelse, og at kona ikke lenger ber ham om å trekke inn magen når det tas bilder.

– Det å faste 14 timer av døgnet er et prinsipp som ikke er så vanskelig å følge, sier han.

Og belønningen? Potensielt mye bedre livskvalitet!

BOK. Den kanadiske legen Jason Fung har skrevet bok om fordeler og myter om faste.

POTENSIELLE FORDELER MED FASTE
Den kanadiske legen Jason Fung har skrevet en bok om faste som også er oversatt til norsk.  Her skriver han blant annet om potensielle fordeler med å faste.

  • Faste kan gjøre deg klarere i hodet og gir deg bedre konsentrasjon.
  • Faste kan føre til vekttap og tap av kroppsfett.
  • Faste kan senke blodsukkernivåene.
  • Faste kan bedre insulinfølsomheten.
  • Faste kan gi økt energi.
  • Faste kan sette fart i fettforbrenningen.
  • Faste kan senke kolesterolet i blodet.
  • Faste kan motvirke demens.
  • Faste kan forlenge livet.
  • Faste kan reversere aldringsprosessen.
  • Faste kan minske betennelser i kroppen.

Hvis du vil prøve faste, tipser Fung om at du først og fremst må huske hva målet med fasten er, og deretter legge opp en plan som passer deg og ditt liv. Han anbefaler blant annet at du holder deg aktiv i fasteperioden. Det kan hjelpe deg å få fokuset bort fra mat. Han oppfordrer også til ikke å fortelle om det til noen: De fleste vil nemlig prøve å få deg bort fra det, eller skjønner ikke hvorfor du skal gjøre noe så dumt. Og gi deg selv tid: Kroppen trenger litt tid på å venne seg til et nytt spisemønster.

VIKTIG MED DRIKKE. Dersom du skal faste er det ekstra viktig å få i seg nok væske.

LURT Å VITE OM LANG VANNFASTE
Hva med å prøve en mer langvarig faste? Da drikker du kun vann og eventuelt te, kaffe og buljong over en periode på flere dager.

Mennesker har titusenvis av års erfaring med slik vannfaste. Vi har fastet av blant annet religiøse grunner, under sykdom og på grunn av matmangel. Både forskning og praktisk erfaringer viser at langvarig vannfaste kan være både sunt og effektivt.

HODEPINE
Noen kan oppleve å få hodepine eller føle at de får litt «bomull i hodet» fordi hjernen ønsker seg mer sukker, men det går over. Ønsker du å faste over en lengre periode, kan det derfor være lurt å starte med å legge om til et lavkarbokosthold i ukene før selve fasten. De fleste opplever at de etter et par dager får mer energi og føler seg mer våkne og opplagte. Noen opplever å få dårligere ånde, at pulsen endrer seg, at man fryser mer og at man sover mindre. Dette er helt normalt.

NÅR SKAL DU SLUTTE?
Både mennesker og dyr kan klare seg lenge uten mat, og det skal mye til for å «dø av sult». Men det er viktig ikke å faste så lenge at kroppen begynner å tære på vitale organer som hjertet, lungene, lever og nyrer. Noen indikasjoner på at det er på tide å spise igjen, er for eksempel at sultfølelsen kommer tilbake, at ånden er blitt ren og kroppstemperaturen normal og pulsen er tilbake til vanlig rytme. Når du så skal bryte fasten igjen, er det selvsagt ikke smart å kaste seg over et stort biffmåltid, men for eksempel starte med litt grønnsakjuice, og så gradvis øke inntaket av mat. Snakk med legen din hvis du ønsker å gjennomføre en langvarig faste.

 

Del innlegg