Fatigue: Trening mot tretthet

En følelse av kraftløshet og utmattelse, der hvile ikke hjelper. Fatigue rammer mange med alvorlig og kronisk sykdom. Trening kan hjelpe, men kan være utfordrende når det skorter på kreftene.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien  Foto: NTB
Publisert i VI OVER 60 august 2021

Fatigue er den senskaden kreftpasienter rapporterer hyppigst. Ifølge Kreft-foreningen kan så mange som en tredel av alle kreftoverlevere oppleve utmattelse og kraftløshet som en belastende ettervirkning etter selve sykdommen eller behandlingen. Fatigue rammer også ofte hjerneslagpasienter.

Mange som har vært igjennom alvorlige sykdomsforløp eller har en kronisk lidelse strever med vedvarende tretthet eller generell slitenhet. Det gjelder blant annet ved lavt stoffskifte, søvnsykdommer, depresjon og kroniske inflammasjoner.
Fatigue kan ikke påvises gjennom blodprøver eller andre kliniske undersøkelser. De biologiske mekanismene har derfor vært dårlig forstått og forklart. Kartleggingen hos legen gjøres på bakgrunn av pasientens egen opplevelse av å være utmattet.

– Det er viktig å forstå at fatigue er en del av et nedarvet og naturlig reaksjonsmønster, som skal hjelpe oss med å bekjempe infeksjoner og sykdommer immunsystemet vårt oppfatter som faretruende. Men ved mange kroniske lidelser aktiveres de samme mekanismene, selv når det ikke er hensiktsmessig. Det kan virke som om hjernen ikke slår av farevarselet, forklarer professor emeritus Roald Omdal. Han er spesialist i indremedisin og revmatologi og leder Klinisk immunologisk forsk-ningsgruppe ved Stavanger Universitets-sjukehus.

FORSKER PÅ FATIGUE. Roald Omdal mottok i 2018 Helse Vests forskningspris for sitt arbeid med å kartlegge mekanismene bak fatigue.

Underkjent
Til tross for at nesten halvparten av dem som har kroniske inflammasjonslidelser opplever det Omdal kaller «klinisk signifikant fatigue», har dette lenge vært et undervurdert problem.

– For mange av disse pasientene blir utmattelsen og trettheten så plagsom at den blir hemmende i hverdagen, sier legen og forskeren. Han forklarer at symptomene kan variere i styrke og hyppighet, og at fatigue rammer uavhengig av alder og kjønn.

– I mange år ble fatigue sett på som «noe psykisk», men vi vet nå at symptomene reguleres av biologiske faktorer. Symptomene ved fatigue kan riktignok forveksles med mange psykiske lidelser, som depresjon, apati (likegyldighet) og anhedoni (manglende evne til å glede seg). Sykdomsaktivitet har tidligere vært regnet som den viktigste fak­toren i forhold til fatigue, men det er ingen umiddelbar sammenheng her. Graden av utmattelse henger altså ikke sammen med om den kroniske lidelsen, som for eksempel leddgikt eller tarmbetennelse, er inne i en aktiv fase.

– Mange opplever å være utmattet selv om medisiner reduserer alle tegn på at sykdom­men er aktiv. Her spiller antakelig både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer inn. Hvordan du tenker om og forstår sykdommen din kan derfor bidra til å opprett­holde utmattelsen.

Ta kontrollen
Ved en infeksjon økes utskillelsen av noen typer cytokiner. Dette er signalmolekyler som produseres blant annet av hvite blodlegemer og som spiller en viktig rolle i kroppens betennelsesreaksjoner. Noen cytokiner øker, andre senker graden av betennelse og bidrar til at immunresponsen hverken blir for sterk eller for svak. Dersom immunresponsen blir for sterk eller for langvarig, vil immuncellenes angrepsmekanismer kunne føre til skade på kroppens eget vev.

– De som ender opp med å ha kronisk fatigue har gjerne smerter i tillegg, og her er det også en kobling mot depresjon, De som har vært syke lenge og får lite støtte sosialt, er også mer utsatt for å rammes. Riktig medisinering vil kunne hjelpe pasientene som sliter med utmattelse, mener Omdal.

Utmattelse kan også være en respons på stress, siden stresset påvirker nervesystemet.
Er du rammet av fatigue er det derfor viktig at du selv tar kon­trollen over situasjonen.

– Det er lett å bli passiv og bare hvile, men du kan ikke hvile deg frisk. Like viktig er det å akseptere at fatigue er en reell tilstand, det er ikke noe du innbiller deg. Når jeg holder foredrag for pasientgrupper, får jeg ofte tilbakemeldinger som tyder på at andre, og kanskje også de selv, synes de er dovne og giddalause. Kanskje kommer omgivelsene med lite gjennomtenkte bemerkninger som «Du ser jo så frisk ut». Mange får dårlig samvittig­het fordi de ikke orker like mye som før, og så smitter det over på deres eget selvbilde, påpeker Omdal.

Blant symptomene som ledsager fatigue er også ofte en slags «hjernetåke», kombinert med manglende initiativ. Følelsen av å være fysisk og psykisk utslitt forsvinner ikke, selv etter hvile.
– Fatigue er en tilstand som er til stede hele tiden, og som kan forverres uten varsel, understreker Omdal.

Kjennetegn på fatigue
Nedstemthet - Konsentrasjonsvansker - Utilpasshet
Hukommelsessvikt (særlig korttidshukommelse) - Kjedsomhet og døsighet
Tretthet og utmattelse - Kraftløshet og Energiløshet
En subjektiv følelse av at noe er galt med kroppen
Kroppslig ubehag og redusert funksjon
Kilde: helsenorge.no

Opp med pust og puls
Kondisjonstrening kan redusere utmattelsen.
– Såkalt aerob trening, aktiviteter som får fart på puls og pust, som sykling, løping eller svømming, har vist seg å ha en positiv effekt på fatigue. Utfordringen er at slik trening er vanskelig å gjennomføre, særlig hvis du er i dårlig form i utgangspunktet. Treningen vil oppleves som ubehagelig, det gjør vondt mens du holder på, og ofte også to-tre dager i etterkant, sier Roald Omdal.

– Men det hjelper å trene?
– Ja, det underbygges av flere studier på fatigue med utgangspunkt i et utall bakenforliggende sykdommer. Kun hvile vil uansett ikke gjøre noe godt. Snarere kan det føre til mer smerter hos mange.

Omdals råd er å starte med et minimumsnivå av aktivitet, lage en konkret plan og gjennomføre den.
– Å skrive aktivitetsdagbok eller fylle ut et enkelt skjema hver dag kan være nyttig for å holde motivasjonen oppe. Velg en treningsform som du liker, ikke sett deg for høye mål, men prøv å holde ut. Noen opplever resultater ganske raskt, og da er det lettere å fortsette.

I BØLGER. Graden av fatigue vil variere både i styrke og hyppighet. Hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker hører til symptomene.

Forskning på fatigue
Norske forskere mener at de begynner å forstå noen av de biologiske mekanismene som fører til fatigue og leter etter en behandling som kan hjelpe.
Så langt har forskerne slått fast at fatigue i utgangspunktet er en normal og nedarvet sykdomsatferd, en medfødt og nyttig overlevelsesstrategi ved akutte infeksjoner og skader. Problemet oppstår når tilstanden vedvarer ved langvarige sykdomstilstander.

– Hvorfor dette skjer, vet vi fremdeles ikke sikkert. En av teoriene er at forstyrrelser i mitokondriene, cellenes «kraftstasjoner», fører til mangel på energi i kroppen. Forstyr­relser i hjernens «ledningsnett» – neuronale systemer – kan også spille inn. Fatigue kan dessuten være knyttet til funksjonen av reseptorer i hjernen. Disse fungerer som «antenner» og fanger opp cytokiner som stimulerer immunsystemet til å bekjempe infeksjoner. Ved kroniske betennelses­sykdommer vil produksjonen av disse stoffene være konstant aktiv, forklarer Omdal.

Forskerne mener altså at nøkkelen til å forstå fatigue henger sammen med forstyrrelser i hjernens signalsystem. I tillegg kan genetisk disposisjon spille en rolle når det gjelder å forklare hvorfor noen blir hardere rammet enn andre.

Etter hjerneslaget
Psykolog Anita Kjeverud ved Innlandet sykehus forsker på fatigue hos hjerneslagpasienter
Målet med hennes doktorgradsprosjekt er å øke kunnskapen om hvilke faktorer som innvirker på fatigue på ulike tidspunkt i behandlingsforløpet, og hvordan fatigue kan forebygges. Mye tyder på at de som opplever fatigue kort tid etter hjerneslaget er mer utsatt for å få kroniske og langvarige plager. Kjeverud påpeker at det er viktig å kartlegge fatigue hos hjerneslagpasienter og gripe inn tidlig.
Kilder: spondylitten.no, sykepleien no, kreftforeningen.no, utposten.no

Del innlegg