Riktig fotpleie kan forebygge mange plager

Steller du pent med føttene dine, kan du forebygge mange plager. Du kan gjøre mye av fotpleien selv. Men har du smerter i føttene, oppsøk autorisert fotterapeut.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: Monica Naustvik Lilleland og NTB
Første gang publisert i VI OVER 60 februar 2021

Føttene skal bære kroppsvekten vår hele livet. Ti tusen skritt om dagen, som er det vi blir anbefalt, betyr 3,65 millioner skritt i året. Da er det kanskje ikke så rart at føttene etter hvert begynner å bære preg av belastningene over lang tid. Det kan bli vanskeligere å finne sko som passer og i verste fall smertefullt å bevege seg.

– Typiske problemer vi ofte ser hos eldre er hammertær, feilstillinger som skjev stortå, tverrplattfot, trykkpunkter med eller uten torner og nedgrodde tånegler, opplyser autorisert fotterapeut Torild Tjensvold. Hun driver Fotterapiklinikken på Jørpeland og har 38 års erfaring. I tillegg er hun styremedlem i Fotterapeutforbundet.

Klipp tåneglene rett over
Selv om tåneglene vokser saktere enn neglene på fingrene, må de fra tid til annen klippes.

– Det kan mange klare selv, men pass på at du ikke klipper neglene for korte. Et gammelt råd er å klippe neglene på tærne rett over. Neglen trenger støtte på sidene når den vokser. Klipper du for langt ned eller har uvanen med å rive neglene av i stedet for å klippe dem, kan du risikere å utvikle det som kalles nedgrodd negl. En nedgrodd negl ser ut som en omvendt U. Tilstanden vil ikke alltid føre til betennelse, men den kan likevel være smertefull.

Fotterapeuten bruker blant annet stålbøyler for å rette ut neglen. Det finnes flere metoder å korrigere neglen på. Korrigeringen løfter neglen litt opp på sidene og vil litt etter litt korrigeres formen på neglen. Har du tjukke og harde negler, tar det lengre tid.

For lange tånegler kan også gi problemer. I verste fall kan det føre til at du mister neglen.

– De fleste har vel kjent på ubehaget med å gå med for lange negler på føttene. Fordi det blir for liten plass til tærne i skoen, kan du få blødninger og det vi kaller «blånegl». Blod-ansamlingen under neglen kan da føre til at neglen løsner.

Bruk fotkrem
Et annet råd fra fotterapeuten er å smøre føttene jevnlig, gjerne hver dag. Men unngå å få krem mellom tærne, det kan føre til at fuktproblemer og fotsopp.

– Jeg har gjort det til en vane å smøre føttene med en god fotkrem etter at jeg har dusjet om morgenen, sier Tjensvold.

Smører du føttene ofte nok, unngår du tørre, sprukne hæler og trenger ikke å file så mye.

– Hos noen kan hælhuden bli en hard kant av tørr hud som lett sprekker opp. Siden det ikke er nerver i det ytterste hudlaget, vil du vanligvis ikke merke noe før hudsprekkene er blitt dype. Den harde huden også kan bli litt oppfliset og henge fast i sokker og sengetøy. Får du problemer eller smerter, så ikke forsøk å reparere skaden selv. Oppsøk en autorisert fotterapeut som kan kartlegge skaden og gi deg råd om hva du bør gjøre.

Følsomme føtter
Foten består av i alt 26 bein, 33 ledd og over 100 muskler, sener og leddbånd. Fotsålen er i utgangspunktet like følsom som håndflaten. Tærne har mindre bevegelighet enn fingrene, men til gjengjeld har de forholdsvis stor bøyekraft. Dermed er de en avgjørende faktor for den normale gangen ved at de med sitt fraspark fører kroppen fremover, sammen med resten av forfoten. De bidrar også til å opprettholde fotens stabilitet ved gange og i oppreist stilling ved at de danner støttepunkter for mellomfotknoklene.

Sigmar Jack, ortopedisk kirurg ved ortopedisk avdeling ved NIMI, Ullevål i Oslo viser til at mange ortopediske problemer oppstår fordi vi har mistet evnen til å bruke de små, men viktige musklene under føttene. Da kan det også lett oppstå ubalanse mellom musklene i foten og leggen.

– Samtidig som godt skotøy er nødvendig, blir vi også litt «lurt» av det. Når smerten maskeres, blir belastningen også feil. Når vi tar på oss sko, kjenner vi ikke underlaget lenger, sier han.

HAMMERTÅ. En vanlig lidelse hos eldre. Det er ufarlig, men kan gjøre vondt.

Skoen former foten
Biomekanisk terapi er et fag i fotterapeutens utdanning. Mange fotterapeuter har valgt å ta fordypning faget i form av kurs eller som tilleggsutdanning på universitetet.

– Biomekanisk terapi er et fagfelt med fokus på behandling av uspesifikke problemer i fot, kne, hofte og rygg. Gjennom kartlegging, ser en blant annet på fottøy og hvordan du går.

– Hvor stor betydning har skotøyet?

– Skoen former foten vår, enten vi vil vedkjenne oss det eller ikke. Feilstillinger er vanligere hos eldre. De har levd lenger og har gjerne gått med mye dårlig fottøy da de var yngre. I dag har vi bedre sko og flere par til forskjellig bruk som vi kan variere mellom.

Hva som er riktige sko for deg, avhenger av flere faktorer.

– Først og fremst er det viktig at du bruker riktige sko til riktig formål. Generelt bør du legge vekt på at skoen er stabil. Noen sko er så myke at du kan vri dem som en vaskefille. For myke sko vil ikke gi noen støtte for fotsålen. En god sko skal være passe stiv og ikke klemme over tærne.

Sjekk også at skoen har en god hælkappe som ikke er for myk. Altfor mange sko har en bananformet såle. Den vil lede foten inn i en feil stilling som kan gi smerter i ankler, knær og rygg. Du kan sjekke om skoen har bananformet såle, ved å se snu skoen og se på undersålen. Bruk tid når du prøver sko, noe du helst skal gjøre på ettermiddagen, når føttene er varme har videt seg litt ut.

– Hva tenker du om høyhælte sko?

– Høye hæler er greit til penbruk. Men det er ikke noe å vandre gatelangs med. Vær også oppmerksom på sko som trykker og klemmer. Liktorner kommer ofte av feil sko. De kan fotterapeuten fjerne for deg, men om du ikke gjør noe med årsaken til at liktornene oppstår, kan de komme tilbake.

Bytt sko og gå barbeint
En god regel er å bytte sko i løpet av dagen. Ta gjerne av deg på føttene og gå på sokkelesten eller barbeint hjemme på stuegulvet. Unntaket er dersom du får smerter, har nevropati eller diabetes.

– Diabetesføtter skal etterses grundigere enn friske føtter fordi de mer utsatt for komplikasjoner. Har du diabetes bør du oppsøke en fotterapeut minst en gang i året, helst en med fordypning i diabetes. Fotterapeuten vil anbefale hvor ofte en diabetespasient bør komme til behandling. Formålet med fotterapibehandlinger for diabetikere er å forebygge fotsår og komplikasjoner, som videre kan føre til amputasjoner, forklarer Torild Tjensvold.

Finn en fotterapeut
- På nettsiden finnfotterapeut.no finner du en oversikt over autoriserte fotterapeuter i hele landet. Her kan du søke for å finne en fotterapeut i nær deg. Noen fotterapeuter foretar også hjemmebesøk.
- En fotterapeut er definert som helsepersonell og kan blant annet ta imot pasienter etter henvisning fra fastlege. En fotpleier driver kun med kosmetisk behandling.
- Behandling hos fotterapeut må dekkes fullt ut av pasienten.

De vanligste fotlidelsene
Hammertå. Tåen får en hammerstilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og det ytterste nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet. Dette er en ufarlig tilstand, men kan gi smerter, særlig ved bruk av trange sko og ved løping. Hammertå er vanlig blant eldre. Tå nummer to rammes hyppigst. Tilstanden forekommer vanligvis på begge føttene. Kvinner utgjør 75 prosent av dem som får lidelsen. Det vil ofte være vanskelig å finne passende sko.

Innovervendt stortå (hallux valgus). En skjevstilling i stortåen, der stortåen legger seg utover vinklet i retning lilletåen. Stortåen kan også ligge over tå nummer to. Tilstanden er svært vanlig, og operasjon er oftest ikke nødvendig. Opp mot 50 prosent av befolkningen kan ha tilstanden i voksen alder. Skjev stortå er vanligere hos kvinner enn menn.

Tverrplattfot (pes transverso planus). Anlegg for plattfothet kan være medfødt eller være et resultat av overbelastning, brudd- eller seneskader. Plattfot er den mest vanlige av alle fotlidelser og forekommer hos cirka 20 prosent av befolkningen. Hos noen kan det danne seg smertefulle fortykkelser (kallositeter), spesielt i fotsålen, som kan kreve behandling av spesialkyndig.

Liktorn. Harde liktorner er vanligst. Dette er en forhorning av huden med en brodd ned i underhuden. De er klart avgrenset, gir som regel ubehag og smerter. Myke liktorner er hvitaktige i fargen, og har en gummiaktig struktur. De oppstår mellom tærne, når leddene i tærne gnisser mot hverandre.

– Hard hud. Oppstår særlig på hælen eller på fotputen på undersiden av foten. Fotputen tar imot mest av kroppsvekten når du går eller står, og hælen er ofte utsatt for gnissing fra sko som ikke passer.

Kilder: ullevålkiropraktorklinikk.no, doktoronline.no, snl.no

 

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!

Del innlegg