Høyt blodtrykk? Det er mye du kan gjøre selv!

Rundt ti prosent av godt voksne nordmenn har for høyt blodtrykk, som kan føre til slag og hjerteproblemer. Heldigvis er det mye du selv kan gjøre for å dempe trykket.

Tekst: Tone Solberg  Foto: NTB
Publisert i VI OVER 60 november 2020

For fastlege Cathrine Abrahamsen ved Nøtterøy Legesenter i Vestfold er forhøyet blodtrykk en lidelse hun nesten daglig må forholde seg til. Fordi dette er en tilstand som i mild grad ikke gir symptomer, følges blodtrykket nøye opp ved rutinekontroller hos fastlegen. Høyt blodtrykk øker risikoen særlig for slag, men også hjerteinfarkt og, på lengre sikt, nyresvikt.

Fastlege Cathrine Abrahamsen har lang erfaring med å behandle høyt blodtrykk.

– Et forhøyet blodtrykk kan ha flere årsaker. Det kan ofte også stige på legekontoret fordi situasjonen er uvant og skaper spenning. Trykket bør være målt minst tre ganger over en periode på seks måneder. Mest pålitelig er en blodtrykksmåling som strekker seg over 24 timer, og foregår i hjemmet, forklarer Abrahamsen.

Litt hjelper
Dersom det forhøyede blodtrykket ikke viser seg å skyldes arvelige faktorer, vil legen drøye med å legge inn e-resept på medikamenter. Først vil hun både foreslå, og samarbeide om, livsstilsendringer.
– Det er ofte ikke så mye som skal til. Ved Seksjon for preventiv kardiologi på Ullevål sykehus fant de ut at dersom man klarer å gå ned bare tre kilo, kan det bety mye for blodtrykket. Årsaken er at det usunne magefettet, som særlig overvektige menn har mye av, er det første som blir borte når man starter en vektreduksjon. Å redusere magefettet innebærer mindre trykk på indre organer som lever og hovedpulsåre. I mange tilfeller kan disse tre kiloene være tilstrekkelig for å unngå medisiner mot høyt blodtrykk, beroliger hun.

Trykket har sunket
Ifølge Reseptregisteret går opp mot 90.000 nordmenn på blodtrykkssenkende medisiner. I sin bok «Pillebefinnende» (Cappelen Damm 2017) refererer Niels Chr. Geelmuyden til en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som fastslår at bruken av slike medisiner ble mer enn firedoblet fra 1975 til 2010. Samtidig har flere studier vist at nordmenns blodtrykk har sunket betraktelig de siste 25 årene. Særlig gjelder dette kvinner som er født etter 1950. Ifølge forskning.no viste for eksempel den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) at andelen av kvinner med for høyt blodtrykk i løpet av 20 år beveget seg fra 54 prosent til 29 prosent.

KOSTHOLD. At vi spiser mye frukt og grønt er med på å redusere forekomsten av høyt blodtrykk.

Flere årsaker
Dette paradokset mener seniorforsker Inger Ariansen ved Folkehelseinstituttet (FHI) at har flere årsaker:

Seniorforsker Inger Ariansen i Norsk Folkehelseinstitutt ser positive livsstilstrender.

– Økningen i medisinbruk skyldes nok både at flere pasienter som trenger det, nå får blodtrykksmedisiner, og at legene er blitt flinkere. Vi vet at andelen av dem som bruker blodtrykksmedisin i de eldre aldersgruppene har økt. Dette kan forklare noe av nedgangen i blodtrykksnivået. Det blir imidlertid spennende å se om generelt lavere blodtrykk blant dagens 40-åringer kan bidra til at færre trenger blodtrykksmedisin senere i livet.

Overvekt og trykk
Ariansen bekrefter at det i mange år har vært påvist en klar sammenheng mellom overvekt og høyt blodtrykk. Paradoks nummer to er derfor at forekomsten av høyt blodtrykk går ned samtidig som gjennomsnittsbefolkningen blir stadig tyngre. Her er bedret kosthold en nærliggende årsak: Vi spiser for eksempel heldigvis langt mer av frukt og grønt, som vi nå har tilgang til hele året. At langt færre røyker har derimot lite å si for blodtrykket.

– Røyking er ikke en risikofaktor for et høyt blodtrykk i seg selv, men gir høy risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og annen hjerte- og karsykdom. De som både røyker og har høyt blodtrykk får en enda høyere risiko, fastslår Inger Ariansen.
Andre tiltak som virker mindre stress og minst 30 minutter med fysisk aktivitet om dagen. En skritteller kan på mobil eller klokke være en god motivator. Og det er viktig å kutte ned på saltet. Her anbefales det å kutte ut mye av ferdigmaten og heller lage den selv for å ha kontroll.

Blodtrykk
Blodtrykk måles i overtrykk (systolisk), det vil si når hjertet trekker seg sammen og undertrykk (diastolisk), som er mellom slagene. 
Et blodtrykk på 120/80 regnes som ideelt hos voksne, mens 140/90 er diagnose mildere høyt blodtrykk. 
Blodtrykket vil ofte øke med alderen. Det som vurderes som høyt trykk hos en yngre person, kan være akseptabelt hos en eldre person.

Vanlige legemidler
De vanligste medisinene mot høyt blodtrykk deles inn i fem hovedgrupper:
– Vanndrivende (diueretika) har i en årrekke vært førstevalget som blodtrykksmedisin. De hjelper kroppen å drive ut overskuddet av vann, væske og salter, slik at blodtrykket faller.
– ACE-hemmere virker direkte på blodårene, slik at trykket reduseres og belastningen på hjertet avtar. ACE-hemmere brukes ofte i kombinasjon med diueretika.
– A2-blokkere virker som ACE-hemmerne ved å senke blodtrykket og dempe belastningen på hjertet.
– Kalsiumblokkere får blodkarene til å utvide seg, de senker hjertefrekvensen og demper kraften på hjerteslagene. Dette gir redusert belastning på hjertet, og bedre blodtilførsel gjennom trange blodårer.
– Beta-blokkere reduserer hjertets arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag. Nyere forskning tyder på at betablokkere ikke virker like godt som de andre gruppene av blodtrykksmedisin.

Del innlegg