Overspising: Maten tar styringen

Er du blant dem som har prøvd utallige slankekurer, uten resultat? – Hvis du ikke tar tak i ditt eget forhold til mat, har slankingen ingen langvarig effekt. For mange handler nemlig mat om følelser, forklarer Irene Kingswick i ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: ROS og Ørjan Deisz
Første gang publisert i VI OVER 60 februar 2019

Trøstespising er noe nesten alle har et forhold til. De fleste som trøstespiser vil også ha andre mestringsstrategier for å håndtere ubehagelige eller sterke følelser. Men for noen tar maten helt overhånd og styrer etter hvert hele livet.

Nyere studier viser at koblingen mellom mat og følelser etableres allerede fra barnsben av. Den fysiske sulten blir erstattet av en følelsesmessig sult.
Irene Kingswick vet hva hun snakker om av egen erfaring. Hun har i perioder slitt med både bulimi og overspising. Nå brenner hun for å gi de som har en overspisingslidelse et bedre hjelpetilbud.

– Hvis du opplever at du har problemer knyttet til ditt eget matinntak, må du våge å stille deg spørsmål om hva som ligger bak. Hvilke tanker og følelser er det du prøver å døyve med mat? Hva er det som gjør at du ikke klarer å sette grenser for hvor mye du spiser? Kanskje er du en person som setter andres behov foran dine egne? Det er ikke uvanlig for mange kvinner, spesielt de som nå er godt voksne. I stedet for å kjenne etter hva du trenger nå, så tyr du til maten. Maten blir din trøst.
Personer med destruktive atferdsmønstre og avhengighetsproblematikk kan være særlig i faresonen.

Høysensitiv
Selv tror Irene hennes høysensitivitet – at hun er mer var og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn de fleste – har vært avgjørende for at hun utviklet en spiseforstyrrelse.

– Da jeg var barn, følte jeg meg ofte annerledes og utenfor, og at ingen forsto hvordan jeg hadde det. Det ble ikke bedre av at jeg hadde veldig vanskelig for å sette ord på mine egne følelser.

Maten ble middelet Irene tydde til for å håndtere usikkerheten og det vonde. Hun ble også tidlig opptatt av kropp og utseende.
I tjueårene utdannet hun seg til reiseleder i Spania. Oppholdet på Mallorca førte med seg en usunn livsstil som gjorde at hun la på seg. Tilbake i Norge, med noen kilo mer på kroppen, kom en bekjent med en sleivete kommentar: «Har du ikke gjort noe annet enn å holde i en kniv og gaffel?»

– Den tilsynelatende uskyldige bemerkningen trigget noe i meg. «Løsningen» for meg, som egentlig var veldig glad i mat, ble å kaste opp. Etter hvert kompenserte jeg også matinntaket med avføringsmidler og trening, forteller Irene.

Bulimien gikk etter hvert over i en over-spisingslidelse. – På den tiden ante jeg ikke at dette var en sykdom, og jeg følte en enorm skam, noe som også bidro til at jeg ikke søkte hjelp. Vendepunktet kom da jeg bestemte meg for å akseptere meg selv, sier Irene.

FØLELSER. Irene holder nå kurs i Mindful Eating.

Oppdaget mindfulness
Meditasjon ble stadig viktigere i Irenes liv. Men det var først da hun oppdaget mindfulness at hun fant ut hvordan hun skulle håndtere hele seg som menneske.

– Da lærte jeg endelig å ikke distrahere meg fra smerten ved å overspise, men å våge å kjenne på den. Endelig hadde jeg funnet et verktøy som viste meg hvordan jeg kunne bli mer vennlig overfor meg selv, å vise meg selv selvmedfølelse.

Det fikk henne til å interessere seg for «Mindful eating». Hun reiste til USA på kurs og ble senere utdannet kursleder. I fjor høst startet ROS kurs for nye instruktører i metoden.

– Mindful eating handler kort og godt om å spise på en mer oppmerksom måte. Når du overspiser, så spiser du på autopilot. Kurset «Bli venn med maten» lærer deg å skille mellom fysisk og psykisk sult. Et viktig prinsipp er at du kan spise hva du vil, men du skal gjøre det med tilstedeværelse. Ønsker du å spise en sjokolade, så gjør det, men kjenn etter – la smakene fylle hele deg og nyt det.

Lære å romme seg selv
På kursene i Mindful eating i ROS øver deltakerne på å sitte stille og la tankene og følelsene komme, og ikke skyve dem bort eller reagere med uro.

– Mange har sterke følelsesmessige assosiasjoner knyttet til mat. Å spise noe som smaker søtt, for eksempel. Hvilke følelser setter det i gang? Hva med det som er salt eller bittert? Hva gjør smakene med minnene? Stressnivået spiller også inn. Hva skjer når du øver på å være helt til stede i måltidssituasjonen?

Det er ulike måter å være sulten på, forklarer Irene. Hun bruker blant annet begrepene «cellesult», «blikksult» og «hjertesult». Det siste dekker behovet for godhet og nærhet.

– Du vil ofte få en aha-opplevelse når du får kontakt med dine egne følelser knyttet til maten. Maten døyver følelser og uro. Når du blir sliten, trist og lei, så spiser du – i stedet for å la følelsene komme til overflaten. Mange starter dagen med å spise lite, for så å overspise når de sitter alene om kvelden. Da er det ikke bare den fysiske sulten som skal stilles, men også følelsen av ensomhet og tristhet. Følelsen blir så sterk at det blir vanskelig å stoppe å spise før du er ubehagelig mett.

Målet med kurset er å hjelpe deltakerne tilbake til å kjenne glede over maten.
– Kropp, mat og følelser henger sammen. Men vi må innse at kroppene våre er forskjellige, og med årene eldes vi alle. Streben etter evig ungdom tror jeg kan føre galt av sted. God helse er viktig, men at kroppen fungerer er viktigere enn en smal midje.

Øvelser du kan gjøre hjemme 
- Velg det roligste måltidet på dagen.
- Bruk fem minutter i starten av måltidet. Begynn med å se på tallerkenen med mat foran deg, hvilke farger er det på maten, hva slags mat er det og hvor kommer den fra?
- Lag deg et «takknemlighetsritual» (en slags bordbønn) der du takker for maten som står på bordet.
- Spør deg selv – hvor sulten er jeg nå, på en skala fra 0 til 10?
- Vær til stede når du spiser og spis sakte. Ta pauser innimellom, legg ned bestikket eller brødskiven. 
- Tygg hver bit mange ganger.
- Prøv å veksle mellom å ha øynene åpne og lukket. Smaker maten annerledes når du ikke ser hva du spiser?
- Vurder om du gjennom måltider får et annet forhold til det du spiser, om du klarer å gjenopprette et positivt forhold til maten. 
- Spør deg selv igjen – hvor sulten er jeg nå? Har det skjedd noe med sultfølelsen din?
- Husk: Det er ingen rette eller gale svar her.
- Denne øvelsen er en fin begynnelse på å bli mer bevisst når du spiser.

 

Egen diagnose
Overspisingslidelse ble en egen diagnose i 2013. Det er grunn til å anta at omkring 20–30 prosent av dem som defineres som overvektige, har en overspisingslidelse.

– Overspisingslidelse kjennetegnes ved hyppige episoder der personen inntar en større mengde mat over kort tid. Den som overspiser får en følelse av å ha mistet kontrollen, han eller hun kjenner på skam, skyld og selvforakt. Selvbildet og livskvaliteten er sterkt påvirket i negativ retning, sier Yngvild Sørebø Danielsen, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Selv om dette er den vanligste formen for spiseforstyrrelser, har det hittil vært lite fokus på behandling av overspisingslidelser.

– Det som ofte skjer er at personen blir henvist til behandling for overvekt og får råd om livsstilsendring. Men det den som har en overspisingslidelse trenger er hjelp til, er å stabilisere spiserytmen og lære at mat, kropp og følelser henger sammen. Mange kommer inn i et uheldig mønster mellom å prøve å slanke seg og å overspise. De har hele tiden en ambisjon om å spise lite og sunt, spiser lite tidlig på dagen over noen dager – så får de ey veldig sug etter andre typer mat og kommer inn i den uheldige vekslingen med å utsette måltider, overspise og spise usunn mat. Det gjør at de blir mer deprimert og så bruker de mat for å kontrollere de vanskelige følelsene.

Danielsen beskriver utviklingen fra anoreksi og bulimi over i en overspisingslidelse senere i livet som ganske vanlig.

– Mange forteller at utfordringene knyttet til mat og følelser startet tidlig i barndommen, men de så det ikke da. Det er ikke alltid så lett å sette ord på eller å forstå hvordan maten kan være en del av samspillet i en i familie og hvordan foreldre kan bruke mat som forsterker dette.

Kjenn etter
Selvmedfølelse er et stikkord, mener Irene Kingswick.
– Vi er ofte for strenge med oss selv. Målet må være balanse i hverdagen, ikke at alt skal være perfekt til enhver tid. Kjenn etter hva du trenger, her og nå. Spis is eller sjokolade hvis det er det du har lyst på. Rigide regler om hva du får lov til og ikke får lov til å spise fungerer sjelden.

– Hva er det viktigste rådet du kan gi til de som tror de har en overspisingslidelse?

– Snakk med noen! Våg å si at du sliter med ditt forhold til mat. Du er ikke alene om å ha problemer og kjenne på skammen over at du ikke klarer å kontrollere ditt eget matinntak. Å klare å endre ditt eget tankemønster og din egen atferd på egenhånd er nesten umulig. Da hjelper det å snakke med noen som selv har erfaring og som kan støtte deg, sier Irene som medgir at hun fremdeles kan gå ut over sine egne grenser, særlig når hun er stresset og stiller for høye krav til seg selv.

– Utad virker alt normalt, men inne i meg kan jeg kjenne på en enorm uro som jeg lenge døyvet med mat, uten å egentlig vite at det var det jeg gjorde. Veien til selverkjennelse og å våge å sette meg selv i førersetet har vært lang. Men nå gir jeg meg selv rom, jeg trenger ikke være vellykket hele tiden. Jeg er bra nok som jeg er. Jeg trenger ikke imponere noen.

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!

Del innlegg