REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

Næring for hjernen

Riktig ernæring påvirker hvordan hjernen utvikler seg når vi blir eldre.

Hvem ønsker ikke å forbli mentalt frisk og ung til sinns hele livet? Det hadde vært fint om vi kunne ta en pille for å sørge for at hjernefunksjonen alltid holdt seg på topp.

Tekst: Asta Bye, foto: Getty Images/iStockphoto
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2015

Så enkelt er det dessverre ikke. Det er mange ting som påvirker hvordan hjernen utvikler seg når vi blir eldre. Men noe kan vi gjøre selv, blant annet å sørge for og få riktig ernæring, noe som er viktig for omsetningen i hjernecellene.

Kroppen vår består av 50-60 prosent vann. Vi trenger vann til alle kroppsfunksjoner. Vann fungerer som transport- og løsningsmiddel for næringsstoffene i blodet og som byggestoff i kroppens celler. Allerede begynnende væskemangel kan føre til konsentrasjonsvansker og uklarhet. Det er derfor viktig å drikke nok hver dag, minst 1,5 til 2 liter og helst i form av vann. For eldre er det svært viktig å tenke over om en drikker nok fordi tørstefølelsen reduseres med alderen. Et tips kan være alltid å ha et glass vann stående på et godt synlig sted slik at du får en påminnelse om å drikke.

Hjernen vår trenger konstant tilførsel av energi. Hjernen utgjør bare ca. to prosent av kropps­vekten, men forbruker rundt 20 prosent av kroppens totale energiomsetning i hvile. Hjernecellene forbrenner først og fremst glukose eller det som også kalles druesukker. Glukose er en viktig bestanddel i alle karbohydrater og frigjøres i for­døyelsen.

Karbohydratene i fullkornsprodukter, poteter og grønnsaker består av mange glukoseenheter og kalles polysakkarider. Når disse matvarene fordøyes brytes karbohydratene ned til glukose som langsomt går over i blodet og deretter til hjernen. Dermed kan de sørge for energi til hjernen over et lengre tidsrom. Sukker er også et karbohydrat, men trenger ikke mye fordøyelse for å frigjøre glukose. Dette fører til at blodsukkeret stiger raskt, men faller fort igjen. Vi oppnår derfor ikke den langsiktige virkningen som med de komplekse karbohydratene. Det er derfor klokt å starte dagen med grovt brød, havregrøt eller musli. I tillegg til energi får vi også fiber som bidrar til å motvirke forstoppelse. Det er også lurt å benytte ost, melk og andre melkeprodukter som inneholder nyt­tige og nødvendige proteiner. Proteinene er blant annet viktig for de stoffene som sørger for informasjonsoverføring mellom hjernecellene. Andre gode proteinkilder er fisk og kjøtt.

For en optimal energiomsetning i hjernen er det også viktig å få nok vitaminer, mineraler og sporelementer. Vitamin A, C og E som vi først og fremst finner i frukt, grønnsaker og planteoljer, bidrar til å beskytte hjernecellene mot skader fra såkalte frie radikaler. Dette er stoffer som dannes i mange prosesser i kroppen eller tilføres utenfra, men som potensielt har en evne til å skade cellene våre. Vitaminer, enkelte mineraler og spor­elementer deltar i forsvaret mot de frie radikalene.

Selv om vi kan gjøre mye med ernæring er ikke det nok. For hjernen er regelmessig bevegelse og mentale utfordringer like viktig.