PROSTATA – viktig, plagsom og farlig

Prostata er et viktig «fruktbarhetsorgan», men er også årsak til plager og alvorlig sykdom – en hovedtrussel mot eldre menns livskvalitet og helse.

Tekst: Geir Hølleland, foto: Thinkstock

Godartet forstørrelse av prostata, som vi på norsk kaller blærehalskjertelen, rammer med årene nesten alle menn og fører for svært mange til vannlatnings­problemer, for noen til infeksjoner og i sjeldnere tilfeller til nyresvikt og død.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, men hos mange brer den seg ikke utenfor prostata. Måling av PSA er en omdiskutert test for å påvise prostatakreft i tidlig fase. Behandlingen er effektiv når kreften oppdages tidlig, men mange plages av senvirkninger.

180827648_Anatomi og oppgaver
Prostata er et valnøttstort organ som ligger like under urinblæren og foran endetarmen. Blærehalskjertelen omslutter første del av urinrøret og har en tykk, utvendig kapsel. Sædlederne, som kommer fra testiklene og sædblærene, munner ut i urinrøret inne i prostata.

I 20-årsalderen veier prostata 20-25 gram. De neste 20-30 årene er størrelsen nokså uendret, og hos noen få vokser ikke prostata mer. Hos fler­tallet av menn vokser prostata i alderdommen – hos noen er det funnet prostatakjertler på over 200 gram. Mer vanlig er kjertler på 30–60 gram.

Prostataens hovedoppgave er å assistere sædcellene i å nå frem til og befrukte egget. Væsken som blir laget av prostata ser ut som skummet melk og inneholder substanser som beskytter, ernærer og øker bevegeligheten til sædcellene. En muskel i prostata hindrer at sædcellene tar veien inn i urinblæren i stedet for ut gjennom penis.

Prostatakreft
I Norge får i overkant av 4000 menn påvist prostatakreft hvert år. Det utgjør ca. 30 prosent av all kreft hos menn og er mannens vanligste kreftform. Årlig dør ca. 1100 menn av prostatakreft. Dette utgjør 20 prosent av alle kreftdødsfall blant menn.

Tre av fire med prostatakreft dør altså med prostatakreft – ikke av den. Ca. 30.000 menn lever til enhver tid med påvist prostatakreft i Norge. Dette tallet har fordoblet seg de siste 10-15 årene. Det skyldes at prostatakreft nå oftere blir påvist i en svært tidlig fase.

Den vanligste behandlingsmetoden av prostata­kreft har vært å fjerne eller røntgenstråle prostata. Ved Aker universitetssykehus tok man i 2006 i bruk en metode for å «ødelegge» kun den kreftrammede delen av prostata. Teknikken kalles HIFU (High Intensity Focal Ultrasound).

I oktober 2012 ble det i Norge utgitt et «… handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft». Dokumentet er fritt tilgjengelig på internett.

Det finnes en norsk forening for prostatakreftrammede som du finner på prostatakreft.no.

Tomater og prostatakreft
Tomater inneholder mye antioksidanter – spesielt av en type kalt lykopener som oppkonsentreres i prostatakreftceller. I 1995 kom den første rapporten om at tomater kan ha en positiv effekt på prostatakreft. I 2007 konkluderte et panel av ernæringseksperter med at lykopener muligens beskytter mot prostatakreft. Norske helse­myndigheter mener at det så langt ikke foreligger nok data til å kunne anbefale tomatprodukter for å forebygge prostatakreft.

Godartet forstørret prostata
Godartet forstørrelse av prostata er en naturlig del av å det eldes – på linje med at håret blir grått. Tilstanden gir plager hos hver fjerde mann mellom 50 og 60 år og nesten halvparten over 60 år. Rundt 20 prosent av alle menn vil i løpet av livet få utført operasjon for denne tilstanden. Symptomene skyldes forstyrret lagring av urin i urinblæren (lagringssymptomer) og vansker med tømmingen av urin gjennom prostata og videre ut gjennom urinrøret (tømmingssymptomer).

Lagringssymptomene er plutselig og sterk vannlatningstrang, hyppig vannlatning, små volum, smerter når blæra fylles opp, nattlig vannlatning og lekkasje av urin. Tømmingssymptomene er vansker med å komme i gang med vannlatningen, svak urinstråle, smertefull og avbrutt vannlatning, behov for å presse for å få ut urin, drypping av urin i etterkant av vannlatningen og følelse av ufullstendig tømming av blæren. I noen tilfeller får man ikke til å tisse i det hele tatt selv om blæren er full.

Godartet forstørret prostata kan gi alvorlige helseproblemer. Ved å hindre urinstrømmen fra blæren, kan blæreveggen gradvis strekkes. Dette skjer langsomt og kan medføre at hele urin­blæren gradvis blir større og etter hvert utvides også urinlederne som går fra nyrene til urinblæren. I ­verste fall kan det konstant stå store mengder urin i blæren og videre opp til nyrene i sterkt utvidede urinledere. Dette medfører at nyrene ikke klarer å lage urin og det utvikles nyresvikt.

Mer vanlige komplikasjoner av godartet forstørret prostata er urinveisinfeksjoner, blod­forgiftning, blødninger fra prostata, urinlekkasje og blæresteiner.

Vanligvis er godartet forstørret prostata mer plagsom enn farlig. For dem med lettere plager er det ofte nok å få en bekreftelse på at de ikke har prostatakreft. Er symptomene mer uttalte kan det være aktuelt med medisiner og det finnes flere typer. Alfablokkere (Cepalux, Carduran, Omnic, Sinalfa og Tamsulosin) har effekt etter en til to uker, men noen får bivirkninger (svimmelhet, tretthet, lavt blodtrykk). 5-alfareduktasehemmere (Avodart, Finasterid, Proscar) reduserer prostatavolumet gradvis over mange måneder og har best effekt hos dem med betydelig forstørret prostata. En av ti blir impotent av denne medisinen – ellers er bivirkningene få. Det er mulig at disse medisinene bremser utviklingen av prostatakreft. Det finnes et kombinasjonsalternativ der begge «prostatamedisinene» finnes i samme tablett (Duo­dart). Cialis, en medisin som først ble lansert som en impotens­pille, har også vist effekt mot godartet forstørret prostata.

Kirurgisk behandling er klart mest effektiv og flere av metodene er såkalt «minimalt invasive». Det betyr at lite vev blir ødelagt under operasjonen, hvilket gir lav risiko for komplikasjoner. Operativ behandling er spesielt aktuelt dersom urinen stopper helt opp, ved store volum urin igjen i blæren etter vannlatningen, og ellers ved svært plagsomme symptomer.

Svak urinstråle
Et svært vanlig symptom ved sykdom i prostata er svak urinstråle på grunn av at prostata presser mot urinrøret. Ved undersøkelse hos urolog (spesialist på urinveiene) vil det gjerne bli gjort måling av hvor mange milliliter (ml) urin man klarer å tisse per sekund. Det er vanlig å regne over 12 ml/sekund som normalt, mens under 10 ml/sekund tyder på at noe hindrer urinstrømmen eller at urinblæren er svekket. Man kan imidlertid også selv teste dette ved å måle hvor lang tid man bruker på å få ut den første desiliteren med urin. Testen bør tas mange ganger for å få et sikkert resultat. Verdier under 12 sekunder regnes som normalt og over 16 sekunder er unormalt.

Prostata spørreskjema
Det finnes et prostata spørreskjema som brukes for å finne ut hvor mye vannlatningsplager du har (IPSS-score = internasjonal prostatasymptom-score). I tillegg kartlegger skjemaet urinveissymptomenes innvirkning på livskvaliteten. Skjemaet finnes på internett nhi.no. Gå til «Skjema og kalkulatorer», klikk på «Vis alle» under «Kalkulatorer» og så «IPSS, Internasjonal prostata-symptomskår» (http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/ipss-internasjonal-prostatasymptomskare-3241.html). Verdier på 0–7 tyder på lette plager, 8–19 moderate og over 20 viser betydelige plager.

Hva er PSA?
Mengden av PSA i blodprøve er en omstridt test som brukes for å vurdere risikoen for prostata­kreft. PSA er et protein som gjør sædvæsken mer tyntflytende. Det blir utelukkende laget av prostata­celler – både friske celler og kreftceller.

Høy PSA reflekterer en høyere sannsynlighet for at det foreligger prostatakreft. Men PSA er en svært ufullkommen test. En normal PSA utelukker ikke at du har prostatakreft og de fleste med en lett forhøyet PSA har ikke prostatakreft. Mange menn som testes har PSA-verdier i gråsonen. Desto raskere PSA-verdien stiger, desto mer sannsynlig er prostatakreft. For dem med far eller andre nære slektninger med prostatakreft, anbefales å starte PSA-testing i 40-årene.

Bør jeg sjekke PSA?
Måling av PSA rekvireres når symptomer gir grunn til å frykte sykdom i prostata. Høy PSA forsterker mistanken om prostatakreft og skyhøy PSA påviser med stor sikkerhet prostatakreft med spredning. I utredningen av urinveisplager forsvarer PSA-testing sin plass som et viktig diagnostisk verktøy.
Hva så med menn som føler seg friske? Bør også de få målt PSA? Det vanlige svaret internasjonalt og i Norge er at dette må de bestemme selv – etter grundig informasjon om fordeler og ulemper.

Hva bør de så vite? For det første vokser prostatakreft med svært ulik hastighet. Hos mange vokser den nesten ikke i det hele tatt – og vil aldri gi helseplager. Man har ingen sikre metoder til å bestemme veksthastigheten. Dette må derfor kobles med kunnskap om at all behandling av prostatakreft innebærer risiko for varige bivirkninger. Dersom man velger å behandle «friske» menn som etter en PSA-test får påvist prostatakreft, så vet man altså at en stor del av disse mennene aldri vil få noen plager av sin kreftsykdom. Derimot vil noen få bivirkninger av behandlingen og altså påføres helseproblemer uten at de har noen helsegevinst. Andre vil få påvist aggressiv kreft i tidlig fase og redde livet gjennom PSA-testen.

Den positive effekten av PSA-testing må ikke undervurderes. Kanskje man kan sammenligne PSA-testing med et lotteri: Mange må påføres små eller store «utgifter» for at noen få skal oppnå den store gevinsten. Det er opp til hver enkelt om han vil delta. Det er vist at andelen «friske» menn som vil gjennomgå PSA-testing blir kraftig redusert når de får god informasjon. Imidlertid går utviklingen i dette feltet raskt. Metodene for å følge opp og behandle tidlige stadier av prostatakreft forbedres stadig.

Del innlegg