Rehabilitering – veien tilbake etter sykdom

Du har hatt hjerteinfarkt, hjerneslag eller hoftebrudd, fått påvist KOLS eller en annen kronisk sykdom. Du er ikke lenger akutt syk, men heller ikke frisk. Viktige funksjoner er svekket eller tapt. Hva nå?

Tekst: Geir Hølleland, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 august 2013

Du ønsker å gjenvinne kontrollen over tilværelsen – ta tilbake mest mulig av det tapte. Du trenger informasjon, trening, kanskje hjelpemidler. I første omgang bør du selvsagt søke hjelp hos leger og fysioterapeuter. Men kanskje trenger du også en mer formalisert gjenopptrening – kalt rehabilitering.

Rehabilitering er ikke noe som foregår hele tiden, prosessen skal ha en tidsramme og skal altså også avsluttes. Målene for rehabiliteringen skal ikke være abstrakte og diffuse, men konkrete og målbare.

Medisinsk rehabilitering gir sjelden de store overskriftene i media. Faget har «i det stille» gjennomgått en imponerende utvikling. I dag preges feltet av hyppige tekniske nyvinninger. Selv fagfolk har vansker med å følge med. Din personlige motivasjon og innsats er likevel oftest viktigst for et godt resultat.

Rehabilitering etter hjerneslag
Når slaget rammer blir pasienten innlagt i en «slagpost» på nærmeste sykehus. Etter akutt­behandlingen starter gjenopptreningen så fort som mulig. I Norge bruker slagpasientene en stor del av ressursene som går til rehabilitering. Det er vanskelig å måle nytteverdien av dette arbeidet, men noe vet vi.

På mange måter kan rehabiliterings­ideologien brukes overfor livs­utfordringer i sin alminnelighet. Grunntanken er at «å gjøre det beste ut av situasjonen». En rehabiliterings­prosess kan være svært krevende – både fysisk og mentalt. Justeringer av virkemidler og mål må gjøres fortløpende.

Rehabiliteringen må starte så snart som mulig etter slaget og drives intensivt i uker og opp til noen måneder. Det er viktig å trene direkte på dagligdagse aktiviteter som gange, personlig hygiene, matlagning og spising.

Fysioterapeuter hjelper med gjenopptrening av bevegelighet og tilpasser hjelpemidler.

Ergoterapeuter finner frem til optimale hjelpemidler og tilrettelegger i hjemmet. Logopeder bør kobles inn ved tale- og svelgevansker.

Mange slagpasienter har forskjellige former for synsproblemer. Synspedagoger kan lette disse plagene mye gjennom trening og tilpasning av synshjelpemidler.

For å kunne bo hjemme vil mange ha behov for langvarig assistanse fra hjemmetjenestene i kommunen.

Rehabilitering ved hjertesykdom
Viktige ingredienser i hjerterehabilitering er fysisk opptrening, hjelp til røykeslutt, veiledning i sunt kosthold og stressmestring. Et mål er å få økt selvinnsikt og bli motivert for varige livsstils­forandringer. Mange blir overrasket over hvor mye fysisk aktivitet de kan klare.

Er hjerterehabilitering effektivt? Ja, absolutt. Dr. Terry Kavanagh ved Toronto Rehabiliterings­senter var en viktig pioner. I 1973 trente han opp syv av sine hjerteinfarktpasienter til å delta i Boston Maraton. Alle syv fullførte!

Det er 25 prosent lavere dødelighet tre år etter et hjerteinfarkt blant dem som gjennomgår hjerterehabilitering sammenlignet med dem som ikke har fått slik oppfølgning. Av enkelt­tiltak som settes inn ved et hjerteinfarkt er det kun røykeslutt som har vist bedre effekt på overlevelse enn rehabilitering.

Rehabilitering ved KOLS
Vi kommer ikke unna å si det: Røykeslutt har prioritet 1, 2 og 3 ved KOLS! Bare to år etter røykeslutt er fallet i lungefunksjon per år likt for røykere og ikke-røykere. Andre viktige momenter under rehabiliteringen er å lære god pusteteknikk og riktig teknikk for inhalasjon. Mange har stor nytte av å lære å bruke utstyr som måler variasjonen i lunge­funksjonen. Ellers blir fokus mye likt som for hjertepasienter.

Mange sykehus har tilbud om lungerehabilitering. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) tilbyr lungerehabilitering på Glittre­klinikken, Røros rehabiliteringssenter og på Skibotn­senteret.

Rehabilitering etter hoftebrudd
I de første ukene etter operasjonen vil det være gunstig for tilhelingen at pasienten ikke belaster det skadde beinet fullt ut. Alle som kunne gå før bruddet må starte gangtrening etter få dager. Et overordnet mål er å oppnå samme gangfunksjon som før bruddet.

Rehabiliteringen kan i noen tilfeller foregå hjemme – da gjerne med støtte fra et fysikalsk institutt. Mange må trene seg opp igjen i en rehabiliteringsavdeling. De som trygt kan bo hjemme, bør gjennomføre i alle fall siste del av rehabiliteringen der. Det er en stor fordel å trene i de omgivelsene man fortsatt skal bo i.

Rehabilitering
Faget rehabilitering har utviklet seg i cirka 200 år. På 1800-tallet kom egne skoler for barn som var døve (1820), blinde (1860), «åndssvake» (1870) og «vanføre» (1890). Under første verdenskrig ble mange unge menn ble hardt skadd. Fagene fysio- og ergoterapi vokste frem. Disse regnes som de mest sentrale i rehabiliteringsfeltet. I Norge ble forløpere til «psykotekniske tester» først tatt i bruk i militæret og i yrkesopplæringen på 1920-tallet.

I yrkesskadetrygden fra 1894 er det bestemmelser om hjelp til å komme tilbake til yrkeslivet. I 1936 kom en egen trygdeordning for blinde og «vanføre».

Fra annen verdenskrig fremstår rehabilitering mer og mer som et definert fagfelt. Det ble i starten kalt «omskolering» og gikk ut på å få «delvis arbeidsføre» tilbake i arbeid. Fra 1955 brukes begrepet «attføring» og vi fikk flere «attføringsinstitutter». Etter hvert ble personer med flere typer funksjonshemning omfattet av attføringsbegrepet. Det siste tiåret har det skjedd en formidabel oppbygging av rehabiliteringstilbudet til eldre i kommunene. Målet her er oftest å hjelpe skrøpelige eldre til å klare seg så godt som mulig i egen bolig. Med innføringen av Samhandlingsreformen 1. januar 2012 ble denne rehabiliterings­varianten ytterligere aktualisert. I fremtiden blir nye teknologiske løsninger mer og mer viktig for at flest mulig skal kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Del innlegg