Selvskading – en indre smerte

Selvskading er en måte å mestre vanskelige følelser, minner og situasjoner på. – Hvis du ikke får hjelp, kan selvskadingen vedvare, sier Lena-Marie Hauge, leder i Landsforeningen mot selvmord og selvskading.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 mars 2019

Å påføre seg selv skade med vilje, er ikke et uttrykk for et ønske om å avslutte livet. Men selvskading kan gi livslange skader.
Selvskading kan være forbigående eller langvarig. Mange selvskader i en periode, gjerne utløst av et traume eller en vanskelig livssituasjon, for så å ha perioder med sjelden eller ingen selvskading.

– Jeg har selv snakket med en kvinne som har selvskadet i årevis, men hun har aldri fortalt det til noen. Kvinnen var midt i femtiårene da hun kontaktet oss, forteller Lena-Marie Hauge i LFSS.– Hvordan klarte hun å holde det skjult i så mange år?
– Hun påførte seg selv skader på steder som vanligvis var dekket av klær. Under BH-en, for eksempel. Hun hadde familie og barn, og jeg spurte henne hva hun gjorde når hun var intim med mannen sin. Hun fortalte at det var visse steder på kroppen hennes han ikke fikk berøre. De hadde alltid lyset av på soverommet, og han fikk aldri se henne naken.
Det finnes lite forskning på selvskading hos voksne, men Hauge er sikker i sin sak: Dette er ikke bare et ungdomsfenomen, selv om selvskading kan oppleves som vanligst i tenårene.

I vanskelige perioder
For noen kan selvskadingen vedvare over flere år hvis de ikke får god hjelp. Mange beskriver et syklisk mønster: De selvskader i en periode, gjerne utløst av en vanskelig livssituasjon. Så kan det være perioder med sjelden eller ingen selvskading, men selvskadingen kan begynne igjen ved økt stressbelastning. Mønsteret kan minne om periodedrikking.

– Dersom selvskadingen har vært din form for «rus», er det lett å ty til det gamle mønsteret dersom du kommer i en vanskelig følelsesmessig eller stressende situasjon. Det kan sammenlignes med å bruke alkohol for å døyve en psykisk smerte. En annen kvinne som ringte oss, fortalte at hun alltid gikk med et barberblad i vesken, selv om det er mange år siden hun selvskadet sist. Hun opplevde en slags trygghet i det, sier Lena-Marie Hauge.

Lederen i LMSS minner også om at det først er blitt vanlig å snakke åpent om selvskading de siste årene.
– Mange tør ikke å søke hjelp. De er skamfulle og skjuler arrene og sårene etter selvskadingen. Å skulle fortelle andre at du gjør ting for å skade deg selv, er en nesten uoverstigelig terskel for mange. Selvskading skaper gjerne negative reaksjoner, som avsky og vemmelse, særlig når det handler om å kutte seg. At mange synes det er ekkelt er forståelig, men slike holdninger hjelper jo ikke den som skader seg selv.

Hva er selvskading
- En skade en person har påført seg med vilje, men uten intensjon om å dø.
- Selvskading kan være kutting, brenning, overdosering, forgiftning – fra overflatiske småskader til livstruende skader.
- 18 prosent unge og 4 prosent voksne oppgir at de har skadet seg selv med vilje.
- Forekomsten er høyest blant kvinner i tenårene.
- Problemer med å mestre ubehagelige følelser, som angst og tristhet, er vanlig blant dem som selvskader.
- Kan være en effektiv mestringsmåte på kort sikt, men problematisk på lang sikt.
Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging

 

Intense følelser
Selvskadingen kan gjerne utløses i situasjoner med overveldende psykisk smerte – ved intense negative følelser som tristhet eller angst. Mange forteller at selvskading demper slike følelser, og får dem til å føle seg bedre.

Andre igjen selvskader i forbindelse med følelsesmessig nummenhet. Noen oppgir at selvskading kan gi en opplevelse av å gjenvinne eller opprettholde følelsen av kontroll over kropp, tanker og følelser. Selvskading kan også være en måte å uttrykke følelser på og kommunisere med andre om hvordan de har det.
Uavhengig av årsak kan kanskje selvskading best forstås som en mestringsmåte som kan være effektiv på kort sikt, men uhensiktsmessig over tid.

– Selvskading virker for mange helt uforståelig. Hvilken hensikt har det å skade seg selv?
– Det bringer fokus over på en annen type smerte, en kort stund. Men virkningen varer ikke lenge, og derfor blir selvskadingen gjerne både hyppigere og alvorligere etter hvert. Men dette er veldig individuelt.

– Hvordan kan jeg hjelpe en person som selvskader?
– Forsøk å forstå. Ikke si «Dette må du slutte med». Det første steget på vei bort fra selvskadingen kan være å finne andre metoder for å håndtere de sterke følelsene som oppstår når noe oppleves som vondt og vanskelig. Det handler om å finne andre mestringsstrategier. Selvskading er et følelsesspråk, rett og slett. Derfor må du finne andre måter å la følelsene få utløp.

Traumatisk oppvekst
Undersøkelser viser at mange med selvskading har hatt traumatiske opplevelser som overgrep og vold i barndom og oppvekst. Selvskading kan også oppstå i forbindelse med psykiske plager. Noen kan reagere sterkere enn andre på hendelser og kan ha vanskeligere for å roe seg ned når de sterke følelsene oppstår. Dermed er de kanskje også mer sårbare for å starte med selvskading.

Lars Mehlum, professor og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, beskriver selvskading som et uttrykk for manglende evne til å regulere følelser og relasjoner på en konstruktiv måte. Selv om det å skade seg selv kan lette vonde følelser på kort sikt, fører det til alvorlige problemer på lengre sikt, påpeker han.
– De fleste har lært at vonde følelser oftest går over eller blir bedre om en time eller tre, eller i morgen. De som ikke har erfart dette, har ofte vansker med å holde ut de vonde følelsene, uttaler han til fagtidsskriftet Sykepleien.

– Personer som har problemer med å regulere følelser når de opplever sterke emosjoner, kan ha en slående effekt av å kutte seg: – For dem som er disponert for det, er det som med stoff; lett å bli hektet. Men effekten er kortvarig. Den må vedlikeholdes, kanskje med sterkere doser. Noen har selvskadet tusenvis av ganger, kanskje flere ganger om dagen. Det er et helvete for dem. De vet at det blir verre, men klarer ikke å stoppe, sier Mehlum.
Kilder: sykepleien.no, uio.no

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!



				
								
									
Del innlegg