Søvnens mysterier

Søvn er avgjørende for god helse, likevel klager mange over søvnløshet. Søvnmedisin er et relativt nytt fag, men vår viten om søvnens hemmeligheter blir stadig større.

Tekst: TrineLise Gjesdal  Foto: NTB
Publisert i VI OVER 60 mai 2021

Vi kjenner alle til effektene av en dårlig natts søvn. Humøret svinger. Konsentrasjonen blir dårligere og yteevnen likeså. Kanskje ikke så rart. Søvn har tross alt både helbredende, forebyggende og gjenoppbyggende virkning på kroppen. Under dynen lader vi opp batteriene, styrker immunforsvaret og stimulerer veksthormoner som tar vare på hud, muskler, knokler og hår. Langvarige søvnproblemer kan utløse depresjon og psykiske lidelser.

Mens vi sover …
Bjørn Bjorvatn er leder av Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer i Bergen. Han forsker på søvn, har skrevet flere bøker om emnet, og forklarer at vitenskapen ved å måle hjerneaktivitet, muskelspenninger og øyebevegelser, har definert fem ulike søvnstadier.

– Det første stadiet er selve overgangen til søvn der vi veksler mellom å være våken og å sove. Kroppen slapper av og hjernebølgene blir langsommere. I fase to er vi inne i en lett søvn og hjernen stenger ute impulser utenfra. Muskelspenningene varierer og øyebevegelsene forsvinner. I fase tre og fire er vi i dyp søvn. Hjernebølgene er på sitt mest langsomme og musklene mer avslappet. Dette er den viktigste fasen for å bli helt uthvilt. Det siste stadiet omtales som REM (Rapid Eye Movements) og kjennetegnes ved hurtige øyebevegelser. Hjernebølgene er raske og ligner på lettere søvn eller våkenhet. Det er gjerne her vi drømmer, forklarer Bjorvatn.

Myte om eldre
Mennesker over 80 år kan mangle store deler av de ulike søvnstadiene. Reduksjon av dyp søvn er med årene uunngåelig og kan ses på som en normal del av det å bli gammel.
– Det er en myte at søvnbehovet reduseres med alderen. Søvnbehovet regnes som relativt konstant fra 20-årsalderen. Men mengden av oppnådd dyp søvn reduseres med årene.
Gjennomsnittlig trenger et voksent menneske 7–7,5 timer søvn, men behovet varierer fra person til person. Enkelte er uthvilt etter mindre enn seks timers søvn, mens andre har behov for ni timer. Men er ikke antall timer som er avgjørende. Det som teller er hvor lenge man er i dyp søvn. Er man uthvilt på dagtid har man ganske enkelt fått nok søvn.

Søvnapné og hjerteinfarkt
Det finnes forskjellige former for søvnsydom-mer. Mest utbredt er søvnløshet, også kalt insomni, som rammer flest kvinner. Søvnapné er også blant de mest utbredte søvnsykdommene og rammer oftest menn. Apné kjennetegnes av høylytt snorking og pust som stopper opp i kortere eller lengre perioder. Søvnapné er den lidelsen innen søvnfeltet som det forskes mest på.
Forskning ved Lovisenberg Diakonale Sykehus viser at søvnapné gir økt risiko for hjerteinfarkt. Uavhengig av kjønn og alder har pasienter med alvorlig søvnapné 60 prosent høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer sammenlignet med personer uten søvnapné.
Én av grunnene til at vi trenger søvn kan være at hjernen skal renses for giftstoffer som har bygget seg opp i løpet av dagen.

Sosialt ved midnatt
Sammenhengende søvn er et nytt fenomen. Før delte vi natten i to, avbrutt av en våke-periode der vi var svært så aktive.
I 2001 publiserte historikeren Roger Ekirch fra Virginia Tech i USA en banebrytende artikkel om søvn. Etter 16 års gjennomgang av dagbøker, rettsdokumenter, medisinske publikasjoner og annen litteratur, fant historikeren noe han beskriver som et to-søvnmønster. Folk gikk til sengs et par timer etter skumring og sov fire timer. Like etter midnatt sto de opp igjen for så å sysselsette seg med toalettbesøk, bønn, besøk hos naboer, sex og annen aktivitet. Etter et par timer la de seg på ny og sov ytterligere fire timer. To-søvnmønsteret forsvant fra 1700-tallet og utover da den urbane overklassen i Nord-Europa gjorde det populært å være sent oppe.

Uten døgnrytme i polare strøk
Vår biologiske klokke forteller kroppen når den skal spise, sove og gjøre andre ting. Den viktigste ytre påvirkningen av denne rytmen er skiftet mellom dag og natt.
Men hva skjer når det er mørketid eller midnattssol? Da tar den biologiske klokken styringen på egen hånd. Klokken går litt langsommere enn ellers, og noen mennesker kommer i utakt med samfunnsrytmen.

I dyrenes verden kan den biologiske klokken stoppe helt opp. Forskere ved Nord universitet i Tromsø oppdaget at reinsdyr på Svalbard og i Finnmark mangler døgnrytme om sommeren og vinteren. Først når det ble klart skille mellom dag og natt fikk dyrene en markert 24-timersrytme.

Del innlegg