Tarmen – viktig, men «glemt» organ

Vi hører til stadighet om nye måter å styrke immunforsvaret på, men lar det seg gjøre? Dette er ett av mange spørsmål den nye generasjonen immunologer forsøker å finne ut av.

Tekst: Trine-Lise Gjesdal, foto: NTB Scanpix, Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 oktober 2014

Før observerte man effekten av immun­systemet gjennom én enkelt blodprøve. I dag jobber forskere innenfor fagfeltet molekylær immunologi, som går ut på å studere og innhente informasjon om molekylene for å forstå reaksjonene i kroppen. Nå som vi vet at om lag 80 prosent av kroppens immunceller sitter i tarmen, har dette om lag åtte meter lange organet fått stor oppmerksomhet fra forskere over hele verden. Ikke så rart når det tross alt er her «det skjer!»

Snille og slemme bakterier
Hvordan mat og bakterier i tarmen spiller sammen med immunforsvaret, er noe de aller fleste ønsker å vite mer om. Professor Anne Spurkland forteller at sammensetningen av bakteriene i tarmen kan påvirke immunsystemet både i positiv og negativ retning. Hun er forsker ved Institutt for medisinsk basalfag ved Universitetet i Oslo.

STOL PÅ LUKTESANSEN
Immunforsvaret har ikke bare i oppgave å beskytte kroppen. Immunsystemet har også en aldri så liten romantisk rolle i menneskers liv. Vi blir nemlig tiltrukket av personer med et helt annerledes immunforsvar en vårt eget. Det er gjort forsøk med mus hvor man tok to innavlede stammer og plasserte dem sammen. Her kunne man observere at hunnene oppsøkte hanner fra den andre stammen. Det er også gjort forsøk med mennesker. Da har forskere latt kvinner snuse på undertrøyene fra en gruppe menn. Det viste seg at kvinnene ble tiltrukket av lukten til menn med svært forskjellig immunforsvar enn deres eget. Det har seg slik at mennesker med ulikt immunforsvar får avkom med et bredere utvalg immunstoffer. Så på sett og vis har kvinner fått litt ekstra hjelp fra naturen side for å kunne velge seg partnere som matcher dem best biologisk.

– Forsøk på mus har vist at enkelte bakterier kan virke immundempende og hindre betennelsessykdom i tarmveggen og andre steder i kroppen. I motsatt tilfelle finnes det bakterier som fremmer betennelsesreaksjoner. Her vil ny kunnskap kunne bidra til å forebygge og behandle sykdommer der immunsystemet er involvert, sier hun.

Styrke immunforsvaret?
Immunsystemets viktigste oppgave er å forsvare kroppen mot alt den oppfatter som fremmed. Helt sentralt i denne prosessen er én type hvite blodlegemer som kalles T-celler. Hver T-celle har en unik evne til å overse kroppens egne friske celler og strukturer samtidig som den reagerer på bakterier, virus, sopp eller annet fremmed. Derfor gir det ofte lite mening å snakke om «å styrke immunforsvaret», mener Spurkland.

– Kraftig immunreaksjon med mye betennelse gir også risiko for å skade kroppens eget vev og gjør oss sykere enn vi strengt tatt trenger å bli for å fjerne «fienden» fra kroppen, sier forskeren.

Mysteriet kvinner
Spurkland forteller at kvinners immunforsvar ser ut til å være litt annerledes enn menns, siden kvinner har økt risiko for å utvikle mange ulike autoimmune sykdommer som leddgikt og mul­tippel sklerose. Forskerne har ikke funnet ut hvorfor det er slik. Professoren tror at én for­klaring kan ligge i at kvinner har to X-kromosomer mens menn bare har ett.

– På X-kromosomet finnes det blant annet en del gener som regulerer immunsystemet. Det er ­mulig at kvinner har et mer effektivt immun­forsvar enn menn på grunn av dette, slik at virus og bak­terier raskere og mer effektivt blir fjernet fra kroppen. Men prisen kvinner må betale er økt risiko for auto­immune sykdommer; sykdommer der immun­systemet også går til angrep på eget vev, sier Spurkland.

Mat for tarmen
Spurkland sier at de vet for lite til å gi konkrete råd om hva vi bør spise, rent bortsett fra at hun anbefaler et variert og fiberrikt kosthold med mye grønnsaker og fisk.

– Men det er holdepunkter for at visse mat­varer fremmer en gunstig sammensetning av tarm­floraen. Slike matvarer kalles «prebiotiske». Kostfiber fungerer som prebiotika. Det er karbohydrater som våre egne fordøyelsesenzymer ikke fordøyer, men som en del tarmbakterier kan omsette og bruke som næring. Også matvarer som inneholder bakterier, kan ha gunstig virkning på sammensetningen av tarmfloraen. Slike bakterier kalles «probiotika». Mat med melkesyrebakterier, som syrnet melk eller syrnet brød, kan altså fungere probiotisk, avslutter hun.

FRISK MED AVFØRING
Det viser seg at sammensetningen av bakterier i tarmen kan være forklaringen på en rekke sykdommer. En forskergruppe ved Universitetet i Oslo er i gang med å kartlegge DNA-koden i genene til tarmbakteriene.
– Målet er å finne sammenhengen mellom tarmbakterier og sykdommer i kroppen slik at man på sikt kan bruke «frisk» avføring til å behandle sykdommer. Fremtidens behandling kan derfor bli å transportere en riktig mikstur av avføring fra et menneske til et annet for å endre bakteriefloraen i tarmen, forteller postdoktor Johannes Espolin Roksund ved Institutt for klinisk medisin. Fagfolk omtaler dette som feces-transplantasjon. Feces er for øvrig et penere ord for avføring. Feces-transplantasjon er allerede tatt i bruk på pasienter som lider av en bestemt type tykktarmsbetennelse. Selve transplantasjonen er ukomplisert. Det skjer ved at man sender en sonde via munnen og ned i magesekken, og videre et stykke ned i tynntarmen.