Tro at du er frisk!

Hvordan kan du være sikker på at du ikke feiler noe? En ting er sikkert: All verdens blodprøver og undersøkelser kan ikke gi deg noen garantier.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien  Foto: NTB
Første gang publisert i VI OVER 60 september 2020

Nylig publiserte Statistisk sentralbyrå tall som viser at Norge eldes i et økende tempo. Om 40 år vil hver femte person være over 70. Antallet som har rundet 80 år vil tredobles før 2060.
Vi blir altså eldre, men betyr det at vi også blir sykere?

«De fleste syke er gamle, men de fleste gamle er friske. Vi kan ikke sette noe likhetstegn mellom syk og gammel.» Slik konkluderte Margareth Bondevik i et radiointervju på NRK i 2009 etter å ha snakket med 221 personer i alderen 80 til 105 år. Intervjuene var en del av hennes doktorgradsarbeid, som hun fullførte en måned før hun selv fylte 67 år.

Geir Sverre Braut, lege og spesialist i samfunnsmedisin og professor ved Universitetet i Stavanger.

Frisk eller syk?
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte». Dette blir ofte kritisert fordi definisjonen gjør alle mennesker syke.
Det kan nok være riktig dersom den tolkes i lys av den folkelige oppfatningen av begrepet helse, påpeker Geir Sverre Braut, lege og spesialist i samfunnsmedisin og professor ved Universitetet i Stavanger: «Motsatsen til å være syk er å være frisk, og med dette som utgangspunkt handler helse om forutsetninger for å forbli frisk og for å unngå sykdom.»

Kaveh Rashidi, fastlege ved Lovisenberg legesenter og forfatter av boken «Kanskje du er frisk?», er blitt stadig mer opptatt av å finne det friske i pasientene han daglig møter.
– Grensen mellom frisk og syk, som jeg trodde var et vitenskapelig skille, viser seg å være noe pasienten i stor grad råder over, påpeker Rashidi.

– Betyr det at jeg kan betrakte meg selv som frisk selv om jeg har en diagnose?
– Selvfølgelig kan du det! Det skal godt gjøres å leve uten å få en diagnose i disse dager, det er ikke nødvendigvis fordi man er sykere, men også fordi man diagnostiserer flere relativt normale tilstander. For eksempel høyt blodtrykk eller kolesterol, det er ikke noe problem å ha diagnosene og bruke medisiner, men samtidig definere seg selv som frisk.

Ingen garantier
Samtidig understreker han at som lege kan han ikke kalle et menneske friskt så lenge det føler seg sykt.
– Men det gir meg også terapeutiske muligheter. For da kan jeg også behandle pasientens perspektiv på egen helse og dermed gjøre personen friskere.
Derfor starter Rashidi ganske enkelt med å spørre: Kanskje du er frisk? Spørsmålet har åpnet en hel del dører, både for ham selv som fastlege og pasientene hans.
– Jeg kan ikke alltid fjerne pasientens plager, men jeg kan hjelpe vedkommende til å oppfatte seg selv som frisk nok til tross for plagene.

– Hva med dem som går til legen for å få en bekreftelse på at de er friske?
– Jeg kan aldri garantere at noen er friske. Uansett hvilke prøver som tas og undersøkelser som gjøres, kan jeg bare gi en viss trygghet. Og husk at hver undersøkelse bærer med seg farene for overdiagnostikk. Vi må heller lære oss å leve med usikkerhet om fremtidig sykdom.

STILLER SPØRSMÅL. Kaveh Rashidi er fastlege og forfatter av boken «Kanskje du er frisk?»

Snakk med fastlegen
Kaveh Rashidi peker på at han mener er et paradoks: Den norske befolkningen har aldri hatt så god helse som i dag. Vi lever lenger og er spreke langt opp i høy alder. Likevel har vi flere diagnoser, vi bruker betydelig flere medisiner og mottar langt flere behandlinger enn før.
– Hvilke helseundersøkelser bør jeg få gjort etter fylte 60 år, om noen?
– Det spørs! Forskjellige personer har ulike behov for faste helseundersøkelser. Kvinner blir for eksempel innkalt til celleprøve av livmorhalsen annethvert år frem til de er 69. Ut over de anbefalte screeningprogrammene pleier jeg sjeldent å gi noen faste regler.

Hør med fastlegen din, forhåpentligvis er det en som kjenner helsen din og kan gi mer individualiserte råd til deg.
– Når skal jeg kontakte fastlegen?
– Når du er bekymret for sykdom. Ta heller kontakt en gang for mye, enn en gang for lite. Det er dessverre slik at flere sykdommer oppstår med alderen. Jo eldre man blir jo mer må man lytte til kroppen sin og ta symptomene på alvor.

– Hva kan jeg gjøre dersom jeg opplever at fastlegen ikke tar helsebekymringene mine på alvor?
– Godt spørsmål. Mitt forslag er å ha en dialog med fastlegen der du sier akkurat det. Vær tydelig! Møter du fremdeles ingen forståelse, er det heldigvis lov å skifte fastlege.

TI GODE RÅD

1. Stump røyken.
2. Spis variert og vær måteholden med alkohol.
3. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.
4. Følg vaksinasjonsprogrammet.
5. Beskytt deg mot smittsomme sykdommer og solbrenthet.
6. Etabler gode sosiale relasjoner og vern om dem du elsker.
7. Hør på rådene til helsepersonell fremfor alternative behandlere, mediene, venner og selgere.
8. Gå til fastlegen hvis noe plager deg eller endrer seg i kroppen, og følg nasjonale screeningprogrammer mot kreft.
9. Utfordre hjernen din ved å lære noe nytt hver eneste dag.
10. Gjør mindre av det som stresser deg.
Kilde: Boken «Kanskje du er frisk?»

 

Syk av å holde seg frisk
Rashidi mener at dersom vi gjør for mye for å holde oss friske, så kan vi bli syke av det også.
– Selv noe så enkelt som en helsekontroll eller en blodprøve kan føre til unødvendige diagnoser, med påfølgende behandlinger og enda flere plager enn du i utgangspunktet hadde. Dessuten kan det koste deg mye penger, sier han.

– Hvorfor tror du at vi lar oss lure til å ta kosttilskudd og gå til behandling som ikke virker?
– Det er det mange årsaker til. Vi ønsker alle å være så friske som mulig, og mange private aktører lover mer enn de kan holde. Det er generelt sett vanskelig å skille god og dårlig informasjon, for vi lever i et samfunn der dårlig kunnskap får vel så mye spillerom som god vitenskap.

Du skal altså ikke tro alt du leser og hører, mener Lovisenberg-legen. Selv om han er skeptisk til mye av det gjør for å holde oss friske, mener han likevel det er rom for livsnytelse:
– Et sunt kosthold og fysisk aktivitet er aldri viktigere enn når du er «godt oppe i årene». Men hvorfor skulle du ikke kunne seg kose deg litt ekstra og samtidig ha en sunn livsstil?
Kilder: Geir Sverre Braut: helse, Store medisinske leksikon, snl.no. Gammel og frisk, nrk.no

Del innlegg