REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

Virus i luften

Beskytt deg. Januar er høysesong for virusinfeksjoner. Oftest leger kroppen seg selv. Men virus kan også være farlig.

Januar er høysesong for virusinfeksjoner. Vi hoster, nyser og føler oss elendig. Oftest leger kroppen seg selv. Men virus kan også være farlige. Hvordan beskytte oss og hvordan behandle da?

Tekst: Gro Berntzen, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2013

De fleste av oss har erfaring med å gå til legen med noe vi tror er en influensa i kroppen i håp om å få en medisin som hjelper. Skuffelsen har gjerne vært stor hver gang vi er blitt sendt hjem igjen med beskjed om å ta det med ro, drikke mye og eventuelt ta febernedsettende og smertestillende tabletter. Det var fordi det viste seg å være en vanlig forkjølelse og ikke influensa.

Kroppens forsvar

– I motsetning til bakterier kan ikke virus leve på egen hånd og er ikke i stand til å formere seg før de er integrert i våre celler. Behandlingen av virus­infeksjoner må som regel overlates til vårt eget immunforsvar. Er helsen god, vil immunforsvaret sannsynligvis være i stand til å takle en kraftig forkjølelse og influensa, sier Haakon Sjursen, overlege og professor ved Seksjon for infeksjonssykdommer på Haukeland universitetssykehus.

Vaksine reduserer risikoen for å dø av influensa med 70 til 90 prosent, sier professor Haakon Sjursen.

Vaksine reduserer risikoen for å dø av influensa med 70 til 90 prosent, sier professor Haakon Sjursen.

Immunitet, det vil si beskyttelse mot sykdom, er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Når vi har gjennomgått en virus­sykdom, får vi ofte en livslang immunitet. Det betyr at vi som oftest ikke får samme virussykdom flere ganger, men det finnes infeksjoner som kan forårsake alvorlige skader og i verste fall død.

Vaksinasjon
Heldigvis kan vi vaksinere oss mot mange virussykdommer, slik at viruset kan nedkjempes hurtigere. Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet uten risikoen det innebærer å gå igjennom en slik sykdom.

Siden immunforsvaret svekkes med alderen, er eldre mer utsatt for infeksjonssykdommer enn ­yngre. Fordi sykdom hos eldre kan få alvorlig forløp og føre til død og varig redusert funksjonsnivå, bør alle over 65 år få tilbud om influensavaksine.

Selv om influensavaksinen i noen få tilfeller kan gi bivirkninger, er den positive virkningen av vaksinen langt større enn de negative ­virkningene, mener Folkehelseinstituttet.

Forkjølelse
Forkjølelse er en smittsom, mild form for virusinfeksjon som rammer de øvre luftveiene, nese og hals. Nysing, sår hals, hosting, tett nese, hode­pine og tretthet er karakteristiske symptomer som forsvinner i løpet av en ukes tid. Den som får høy feber som varer i mer enn fire dager, bør oppsøke lege.

Vask hendene!
• Håndhygiene er blant de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning av alle former for virus.
• Vask hendene ofte og under rennende, varmt vann.
• Vask alltid hendene etter toalett­besøk, før og etter håndtering av matvarer og når du har vært i kontakt med dyr og gjenstander som også mange andre har tatt på.
• Bruk tilstrekkelig med såpe eller desinfeksjonsmiddel.
• Gni såpen/desinfeksjons­middelet over alle flater på hendene, spesielt fingertuppene.
• Bruk tilstrekkelig tid på vasken.
Folkehelseinstituttet

Tiden fra du blir smittet til sykdommen bryter ut, tar vanligvis én til tre dager. Ikke alle som blir smittet av forkjølelsesviruset, blir syke. Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge forkjølelse, er å vaske hendene godt etter at vi har vært ute blant mange mennesker, og alltid før vi spiser. Det hjelper også å leve sunt og ikke bli kald på benene. Da svekkes nemlig immunforsvaret. Det er ikke uten grunn at forkjølelse heter «cold» på engelsk.

Det finnes 150 ulike forkjølelsesvirus, så det er ikke mulig å bli helt immun mot forkjølelse, men jo eldre vi blir, desto flere forkjølelsesvirus har vi møtt og dannet beskyttende antistoffer mot. Lever vi sunt og følger de forebyggende reglene, er det dermed mindre sjanse for å bli forkjølet som gammel enn som ung. Mengden antistoffer kan likevel avta med alderen om vi tar medisiner som reduserer forsvar mot sykdom eller om allmenn­tilstanden generelt er dårlig.

Influensa
Influensa skiller seg fra forkjølelse ved rask innsettende høy feber, muskelsmerter og betydelig redusert allmenntilstand. Forkjølelsessymptomene kan være mindre uttalte.

Teksten fortsetter under bildet.

Sesonginfluensa kommer hver vinter og skyldes et virus som bare er litt forskjellig fra tidligere års virus. Det betyr at mange vil være delvis immune. Derfor blir ikke så mange smittet, og sykdommen blir ikke så alvorlig. Eldre og syke har derimot økt risiko for komplikasjoner.

Pandemisk influensa skyldes et helt nytt virus som ingen er immune mot og som sprer seg raskt gjennom hele verden og kan gi mer alvorlig sykdom.

– Men influensavirus har stor evne til å mutere, det vil si endre seg. Derfor er gjennomgått influensa ingen garanti mot at en ikke kan bli syk igjen. Personer over 65 år kan bli sykere enn yngre. De får lettere lungebetennelse og bakterier som kommer fordi viruset har banet vei for dem. De fleste som dør av influensa, er eldre mennesker, sier Haakon Sjursen som sitter i vår nasjonale pandemi­komité.

– Heldigvis har vi medisiner (Tamiflu og Relenza) mot influensa. De kan dempe symptomene og redusere lengden av sykdommen. Men de må startes innen tre dager etter at sykdommen oppstår.

Han anbefaler at alle over 65 år vaksinerer seg mot den årlige sesonginfluensaen, men hadde også sett at mennesker under 65 år i større grad hadde vaksinert seg. Det bør også alle, uansett alder, som har diabetes, lungesykdom og hjertelidelse, mener han.

– Vaksinen gir litt dårligere beskyttelse jo eldre vi blir. Studier viser likevel at den som vaksinerer seg får et kortere og mildere forløp av sykdommen. Vaksinen reduserer risikoen for sykehus­innleggelse og reduserer risikoen for død med 70 til 90 prosent. Derfor er det uhyre viktig at alle eldre vaksinerer seg, sier Haakon Sjursen.

Helvetesild
Sykdommen er blant de mest smertefulle virus­infeksjonene. Risikoen for å få den øker etter 60 år for personer med svekket immunforsvar.

På fagspråk kalles sykdommen herpes zoster og er forårsaket av det samme viruset som fører til vannkopper. Hos alle som har hatt vannkopper som barn, ligger viruset gjemt. Vannkopper kan vi bare få én gang, men viruset blir i kroppen livet ut. Personer som ikke har hatt vannkopper, kan ikke få helvetesild direkte, men kan likevel bli smittet av viruset.

– Når vi blir eldre og allmenntilstanden er dårlig, kan viruset reaktiveres. Sykdommen starter som regel med svie og utslett som går over til kløende og væskende blemmer på et avgrenset område på kroppen.

Viruset sitter i blemmene. Sykdommen smitter så lenge det oppstår nye blemmer og andre kommer i berøring med dem. For mange er smertene ved helvetesild kraftige og kan vare i seks til tolv måneder, sier Haakon Sjursen.

Det finnes en vaksine mot helvetesild som flere land har tatt i bruk, men norske myndigheter har foreløpig sagt nei til denne vaksinen.

– Men vi har en god medisin som inneholder valaciclovir, som virker hvis pasienten ikke kommer for sent til lege. Helst bør den tas innen 72 timer etter at pasienten har kjent svie i huden og fått tilløp til utslett.

Svært mange pasienter kunne fått et lettere forløp av denne sykdommen om de hadde fått medisinen, mener han.

– Valtrex er en dyr medisin, men ved å ta to tabletter tre ganger daglig i syv dager tidlig i sykdomsforløpet, kan symptomene reduseres med 50 prosent og lengden reduseres med en til to dager. Risikoen for å få langvarige smerter etter infeksjonen reduseres også betydelig, sier Haakon Sjursen.

Han mener mange ikke er oppmerksom på denne medisinen og hvor viktig det er å komme seg raskt til lege hvis det er mistanke om helvetesild.