Virus og bakterier – Farlige inntrengere

De finnes overalt: I luften vi puster inn, på tingene vi berører, på huden, i luftveiene og i tarmen. Noen blir vi syke av, noen er dødelige, men enkelte er også med på å holde oss friske.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien  Foto: NTB og Eva C. Simensen, Universitetet i Oslo
Publisert i VI OVER 60 juni 2021

Så tidlig som på 1500-tallet antok man at det eksisterte et «smittsomt stoff» som lett kunne spre sykdom. Men det var først etter at mikroskopet ble oppfunnet at bakteriene ble synlige for menneskeøyet.

Louis Pasteur og Robert Koch har fått æren av å ha grunnlagt den bakteriologiske vitenskapen. Pasteur utviklet metoder for å kunne sterilisere alt fra instrumenter til næringsmidler, men hans viktigste resultater er knyttet til bruken av «svekkede» sykdomsbakterier som beskyttelse mot sykdom. Han innførte begrepet «vaksinasjon» for innsprøyting av serum fra kukopper mot kopper, den første vaksinen.

Louis Pasteur oppdaget dessuten at ulike mikroorganismer var i stand til å ødelegge hverandre. Men denne oppdagelsen ble først tatt i bruk i praktisk medisin da sir Alexander Fleming oppdaget muggsoppen Penicillium notatum. Dette førte i 1929 til isolering av det nå det vi kjenner som penicillin, som ble tatt i bruk under andre verdenskrig. Etter hvert har nye antibiotika blitt utviklet. I våre dager er antibiotikaresistens blitt en ny trussel. Bakteriene slår tilbake.

Sykdomsfremkallende
Likevel er det bare en liten del av de utallige artene av bakterier som kan forårsake sykdom hos mennesker. Slike bakterier kalles patogene. Den sykdomsfremkallende virkningen skyldes i stor grad giftige stoffer, toksiner, som bakteriene danner og frigjør under vekst eller som frigjøres når bakteriene dør. Bakteriene kan også feste seg på celler i kroppen.

Bakterier kan kapsle seg inn for å beskytte seg mot kroppens forsvarsmekanismer, blant annet hvite blodceller. Dette gjelder for eksempel pneumokokker, som kan gi lungebetennelse. Mister bakteriene kapselen, kan de ikke lenger gjøre skade.
Bakteriene kan overleve inne i mange menneskeceller, godt beskyttet fra immunsystemet. De kan også endre overflatestruktur og på den måten «lure» kroppens immunforsvar ved at de ikke blir gjenkjent.

Mange av de historisk viktigste sykdommene vi kjenner til, blant annet meslinger, influensa, polio og hiv, skyldes virus. Noen virus kan også forårsake relativt ufarlige sykdommer som vorter og forkjølelse.

Mange virussykdommer kan i dag forebygges med vaksiner. Men fordi virus stadig endrer egenskaper, muterer, må vaksinene tilpasses de nye mutasjonene.

Svartedauden
Pest er en bakteriell infeksjonssykdom som har stått bak de alvorligste epidemiene i verdenshistorien. Sykdommen blir spredd til mennesker ved bitt fra lopper som har ville gnagere som vertsdyr. Både rotter og lopper som var infisert av pest, og som fulgte med skipslaster, kan ha vært smittebærere og ha spredd sykdommen fra Asia til Europa.

FORSKER. Nils Chr. Stenseth er professor i biologi.

Svartedauden var den første av pestpande-miene som rammet Norge. Den var like smittsom som korona, men langt mer dødelig.
Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth, som tidligere ledet Senter for evolusjonær og økologisk syntese ved MN-fakultetet på Universitetet i Oslo, har forsket på Svarte-dauden. Nå er han sammen med en gruppe internasjonale forskere fått tildelt midler over to år for å forske på koronaviruset.

– Pesten lever ute i naturen, med ørkenrotter som hovedvert. Ørkenrottene blir ikke syke, men de overfører smitten til husdyr som bringer den videre til mennesker. Noen ganger overføres smitten direkte. For ikke så lenge siden ble det oppdaget to tilfeller av pestinfiserte personer i Beijing. Det viste seg at han hadde vært i ødemarken, blitt bitt av loppe, og blitt infisert av bakterien. Så hadde han smittet sin kone da han kom hjem.

Smitten stoppet heldigvis der.
– Pest er en dødelig sykdom. Kommer du ikke i behandling i løpet av rundt fire døgn, vil utfallet være fatalt.

Smitte og infeksjon
Felles for både bakterier og virus er at de har arvestoff og kan formere seg i en vertsorganisme, et dyr, en fugl, et insekt eller et menneske. Men der bakterier kan gå i dvale som sporer og på den måten kan overleve varme, lys, inntørking, koking og desinfeksjonsmidler, er virus er avhengig av å formere seg inne i levende celler for ikke å dø ut.

Virus kan vi puste inn i form av luft- eller dråpesmitte, svelge i form av infisert mat eller drikke, eller få inn i kroppen via insektstikk, gjennom dyrebitt eller infiserte nåler.
På overflaten av viruset sitter det proteiner som brukes til å kjenne igjen mulige nye vertsceller. Et gitt virus kan bare trenge inn i en celle dersom cellens overflateproteiner passer sammen med virusets overflateproteiner, slik at viruset kan binde seg til cellen.
Polioviruset er et godt eksempel på hvor spesialiserte virus kan være. Det infiserer bare mennesker og bare noen av menneskekroppens celler.

DYRKING. Mikrober dyrkes i petriskåler laboratoriet for å studere veksten under ulike forhold.

Etter at cellen har slukt viruset, starter viruset med å kopiere seg selv.
– Viruset har altså interesse av å holde liv i vertsorganismen, slik at det kan formere og spre seg. Dette er også grunnen til at virus muterer. Normalt vil muterte virus være mer smittsomme, men mindre dødelige. I så måte virker koronaviruset mer skummelt og uforutsigbart. Foreløpig vet vi lite om denne nye virusvarianten, og da er en føre-var strategi fornuftig, fremholder Nils Chr. Stenseth.

Derimot mener han at Norge var for dårlig forberedt før pandemien, og at en del av tiltakene virker å være preget av frykt snarere enn basert på kunnskap.
– Det kan i verste fall virke mot sin hensikt. Å stenge ned kan være bra, men vi får motsatt effekt ved å slippe opp for tidlig. Noe av grunnen til at asiatiske land, spesielt Sør-Korea og Vietnam, klarte å begrense smitten var at de var raskt ute med smittesporing og strenge tiltak. Land i Asia har en høyere befolkningstetthet enn Norge, derfor er de mer utsatt for smitte og mer vant til å innrette seg etter påbud som for eksempel å bruke munnbind. Der har vi noe å lære.

Nyttebakterier
Selv om noen bakterier kan forårsake alvorlig sykdom hos både mennesker og dyr, er vi helt avhengige av de utallige harmløse og til og med nyttige bakteriene som finnes. 
Bakterienes stoffskifte kan utnyttes i forskjellige gjæringsprosesser eller fermentering, for eksempel i produksjon av meieriprodukter og spekemat, der det tilsettes spesielle startkulturer av kjente bakterier. Bakterier brukes også i bioteknologi, i produksjon av legemidler som insulin og i miljøteknologi, for eksempel biologisk rensing av kloakk. 
Kilde: snl.no/bakterier

Stenseth frykter at det ikke vil gå så lang tid før vi i Norge glemmer alt om koronatiltak.
– Smitte skjer ved nærkontakt og manglende hygiene. Da pesten døde ut i Europa for rundt hundre år siden, var det mye på grunn av bedre hygiene. Mange mennesker på et lite område er mye av årsaken til at smitte spres raskere i byområder og i land med stor befolkningstetthet. Holder vi avstand og overholder hygienereglene, er mye gjort. Jeg tror det er viktig å ta inn over seg at koronaviruset vil leve blant oss i lang tid. Og vi vil få nye pandemier, slik Verdens helseorganisasjon WHO og Gro Harlem Brundtland advarte oss mot for flere år siden. Nå må vi ha lært, slik at vi kan være bedre forberedt neste gang. Når risikogruppene er vaksinert kan vi begynne å leve mer som normalt. Men vi vet ennå ikke effekten av vaksinene, hvor godt de virker og hvor lenge de gir immunitet, sier Nils Chr. Stenseth.

Han mener det er naivt å tro at det er tilstrekkelig å bli vaksinert mot korona en gang for alle.
– Sannsynligvis vil det komme nye mutanter, på samme måte som med influensavirus. Der utvikles det nye vaksiner hvert år for å beskytte mot vinterens sesonginfluensa. Det virkelig positive oppe i det hele er det internasjonale samarbeidet som har resultert i utviklingen av nye vaksiner på rekordtid, basert på helt nye metoder.
Kilder: Sverre Dick Henriksen, Kjell Bøvre, Klaus Høiland: Bakterier. Jörn Klein: Virus – snl.no

Del innlegg