Juletradisjonene

Julen er fredens høytid med kos, mye mat, gaver og eldgamle tradisjoner. Men mye har forandret seg de siste årene.

Tekst: Leif Stang Foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 desember 2012

Tradisjonene slik vi kjenner dem har langsomt tatt form. Allerede i middelalderen spiste folk rundt omkring i Europa spesiell mat i forbindelse med julen.

I dag er de norske juletradisjonene en blanding av mange forskjellige skikker fra hele Europa. Den mest grunnleggende er nok at det ifølge kristen tankegang skal herske fred på jorden den natten Jesus ble født. Det er grunnlaget for alle andre kristne juletradisjoner.

Det gildeste av alt
– Julefeiringen i Norge har alltid handlet om å ta frem det gildeste av alt, som mat, dekketøy, duker, klær og gaver. Slik var julen i det gamle bondesamfunnet, og sånn er det i dag, forteller forsker Ørnulf Hodne ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo.

Han er forfatter av rundt 70 utgivelser om norsk folkloristikk. Han har også skrevet boken Jul i Norge, om hvordan nordmenn har feiret jul gjennom tidene.

– Juletradisjonene kan ses som en målestokk for velferden. Når økonomien i det norske samfunnet er god som nå, har vi også råd til å dyrke flere juletradisjoner. Noen skikker er selvsagt glemt eller på vei ut. Likevel er det langt flere som befester sin rolle, og det kommer hele tiden nye til. Slik som adventskalenderen, sier Hodne.

Opprinnelig fikk barna i familien en kalender på deling for å komme i førjulsstemning. Nå skal alle ha én. Kjærester gir søte førjulsgaver til hverandre, kalender henges opp på arbeids­plassene og kommer i posten som reklame.

Vår historie
• Siden vår tidsregnings begynnelse ble vintersolhverv feiret den 25. desember i Romerriket.
• Keiser Aurelian prøvde da riket vaklet, å gi folket en gud, solguden. Festen for denne guden skulle være ved vintersolhverv. Fra 300-tallet ble skikken med solens feiring gjort til feiring av Jesu fødselsdag.
• Den norske julen er eldre enn kristendommen. Vi feiret at solen snudde og dagene ble lengre. Etter at kristendommen fikk sitt gjennomslag ble denne solfesten flyttet til 25. desember og feiringen av Jesu fødsel.
• I de fleste kristne land er det fremdeles 1. juledag som feires.

– I dag starter juleforberedelsene mye tidligere enn de gjorde før. Mange begynner allerede tidlig på høsten, og det som for­beredes er julegavesalget. I gamle dager feiret vi fra lille julaften til 13. eller 20. dag jul. I dag er vi stort sett ferdig på nyttårs­aften, sier Hodne.

Mer kommersialisert
Julefeiringen er blitt mye mer kommersialisert de siste tiårene. Det skjer med julegateåpninger, utstillinger og gavesalg. Julegavene er en eldgammel skikk, men tidligere ble de gitt som nyttårs­gaver.

Mange gaver er forbeholdt familien, men det er også en gammel tradisjon fra 700-tallet å gi til flyktninger, fattige og andre gode formål gjennom innsamlingsaksjoner.


– Vi snakker om almissetradisjonen. I julen skal du være snill og hjelpe andre. I en gammel norsk preken heter det at enhver rettsindig mann plikter å elske Gud og gode menn, gi de fattige almisser og således hjelpe seg selv og sin sjel, forteller Hodne.

Med velferdssamfunnet har folk råd til å gi til gode formål, i tillegg til medlemmer av egen familie.

– Folk sier at vi sløser bort mye penger i vår juletradisjon. Da skal vi ikke glemme at vi samtidig opprettholder mange arbeidsplasser. Det er et gode. Dessuten trenger vi mye mer i dag for å kunne følge med i samfunnet.

Feirer andre steder
Et annet tegn på at økonomien utvider repertoaret av tradisjoner, er at mange ønsker å feire jul på hotell, i en hyttebygd eller på reise med Hurtigruten eller til utlandet, for eksempel Roma. – Vi ser at stadig flere reiser til hytten for å delta i kanefart i hyttegrenden. På den måten får vi med oss både by- og bygdetradisjoner. Det er et luksusbehov som mange får dekket i dag, sier Ørnulf Hodne.

Våre tradisjoner
• Ifølge gammel tradisjon blir det ikke ordentlig jul før syv kakeslag er i boks.
• Tradisjonen med de tørre kakene startet for 140 år siden, da den første norske kokeboken kom for salg. I den ble det skrevet at alle hus­mødre med respekt for seg selv bakte syv kakeslag til jul.
• I Norge spises det mest juleribbe av svin, pinnekjøtt av sau, lutefisk og torsk på julaften. Til dessert kommer riskrem, multekrem eller karamellpudding.
• På juledagene spises det søte saker i form av pepperkaker, sirupsnipper, juleknekk, krumkaker og marsipan.
• Mange drikker juleøl opp mot jul. Den svenske tradisjonen med gløgg er også utbredt.
• På selve julaften drikker de voksne øl, akevitt, konjakk, portvin og kaffe.
• Det var presten og lærerne som innførte tradisjonen med juletrefester i romjulen.
• Det finnes i tillegg mange individuelle tradisjoner som å måtte se Donald Duck og vennene hans på formiddagen julaften, å hugge juletreet selv lille julaften eller å spise grøt med mandel, der den som får mandelen også får den første julegaven. Alt for å komme i den rette julestemningen.
• Det å finne roen på kanefart i vintermørket, med fakler og saueskinn i sleden og snøtunge graner er det mange som drømmer om, men det blir de færreste til del.
• Juleneket er en eldgammel tradisjon, mye eldre enn juletreet i Norge. Det ble først plassert på stabbursmønet som et fruktbarhetssymbol i håp om god avling.
Kilde: Jul i Norge/Ørnulf Hodne

I dårlige tider tvinges vi til å knipe inn på forbruket og dermed også tradisjonene. De overdådige julebordene er noe av det første som ryker når næringslivet sliter.
Gamle juletradisjoner har også fått sin renessanse. Blant disse finner vi luciatradisjonen 13. desember. På 1950- og 1960-tallet var det nærmest en missekåring. Den vakreste jenten ble valgt til å åpne julegaten.

Dette er en europeisk tradisjon som har eksistert i århundrer. Lucia var en helgenskikkelse som folk dyrket. Så kom reformasjonen, og helgener ble forvist i ikke-katolske land. Nå har flere helgener kommet tilbake, blant annet Lucia. I dag finner vi Lucia-tilstelninger i barnehagene og på skolen. Det er en markering av at julen kommer snart.

Lysfest
En annen gammel katolsk skikk er å tenne lys for de døde. Den tradisjonen kom til Norge i 1920. Forklaringen ligger i at mange døde på slagmarken. Det ble først observert i Bergen at noen valgte å tenne lys på gravene før julaften. Like etter kom skikken til Oslo, og på 30-tallet spredte det seg til hele landet.

– Den ble kraftig motarbeidet av prestene. I Oslo i 1958 prøvde prestene å utrydde skikken fordi de mente at dette var en katolsk tradisjon, forteller Ørnulf Hodne.

Prestene lyktes ikke. På få år ble det et viktig innslag i den norske juletradisjonen å gå på kirkegården med krans og lys. Julen er i økende grad blitt en stor lysfest. De siste årene har også folk begynt å pynte både hus og trær i hagen med lys.

Mange nye nordmenn fra andre kulturer og religioner overtar de norske juletradisjonene.
– De går gjerne ikke i kirken julaften, men det ser ut til at stadig flere adopterer tradisjoner med gaver og festmat, sier Ørnulf Hodne.

Julens symboler
• Juletreet kom til Norge fra Danmark rundt 1820, men opprinnelsen for juletreet er tysk.
• Det grønne juletreet skulle opprinnelig være et symbol på det evige liv.
• Kulene vi henger på treet symboliserte opprinnelig jordkloden.
• Papirlenkene på treet skulle symbolisere vennskapsbånd, at alle på jorden hører sammen.
• Etter annen verdenskrig hadde mange behov for å vise at Norge var blitt selvstendig igjen. Da kom remsene med flagg på treet.
• Før juleglitter ble oppfunnet, ble treet pyntet med en type hengelav som het huldrestry. Det skulle minne oss om Guds åpenbaring.
• Skikken med å gi hverandre gaver er veldig gammel, men til å begynne med ble gavene gitt til nyttår for å bringe lykke til det nye året.
• Da kristendommen kom til Norge, ble skikken med å gi hverandre gaver forklart med historien om de tre vise menn og deres gaver til det nyfødte Jesusbarnet.
• Noen mener tradisjonen med å gå julebukk stammer fra dengang julebukken ble sett på som et usynlig vesen som kom til gården for å sjekke at alle juletradisjonene hadde gått riktig for seg.
• Før i tiden var det bare voksne som gikk julebukk. Hvis de ikke fikk mat, kunne de finne på å bære hele julen ut av gården.
• Hvert år kjøper nordmenn rundt åtte millioner julestjerner, julegleder, asalea, svibler og amaryllis til jul. Skikken med å pynte med blomster kom samtidig med juletreet.
• Mange bruker kristtorn til å lage juledekorasjoner. Navnet kristtorn kommer av at Kristi tornekrone var laget av grener fra dette treet.
• Noen tror at det betyr ulykke å ta inn kristtorn i huset før julaften.
• Skikken med julekrybbe har vi overtatt fra de romersk-katolske land. Det er en fremstilling av stallen og krybben med Jesus, Josef og Maria, de hellige tre konger, hyrder og dyr.
• Nissen holdt til i fjøs og låve og måtte få sin tallerken med julegrøt hver julaften for at det skulle gå godt med folk og dyr på gården.
• Vår julenisse er en blanding av helgenen St. Nikolaus og fjøsnissen.
Kilder: Ørnulf Hodne, Nysgjerrigper m.fl.

Ofte kvinnens ansvar
Juleforberedelsene er tradisjonelt et ritual som i stor grad er tillagt kvinnen.

– Innkjøp av julegaver er kvinnens ansvar. Mannen kjøper gjerne én gave, og det er til sin kone. I tillegg er det kvinnen som viser omsorg for øvrig familie og slekt, sier forsker Anita Borch ved Statens institutt for forbruks­forskning (SIFO).

Hun har skrevet flere oppgaver om julefeiringen i Norge, og forteller at julen kan sees som en type omsorgsarbeid.

– Vi kan også se på innkjøp av julegaver som å knytte bånd mellom familie og slekt. Det er en form for slektsbevaring som også tradisjonelt har vært kvinnens ansvar. Hun viser omtanke og opprettholder bånd.

Menn har også et ansvar, men det er mer maskulint som å måke snø, hente juletre og å handle inn polvarer.
– Selv om vi ellers i året er forholdsvis likestilte, er det slik i en tradisjonell julefeiring at det gamle rollemønsteret holdes i hevd. Det lærer også våre barn. Det tradisjonelle kjønnsrolle­mønsteret presenteres i en idealisert setting som appellerer til barn. På den måten er julefeiringen en brems for like­stillingen.

Kvinner går inn i julen med fynd og klem, og kommer godt ut av det. Hennes ledende posisjon i husholdet bekreftes.

– Julen har stor oppslutning i befolkningen, og oppleves som en positiv tradisjon for hele familien, sier Anita Borch.

Del innlegg