75 grunner til å besøke MJØSA

Det er gode grunner til å reise til mjøsregionen i år; grunnlovs­jubileet med nyrestaurert Eidsvollsbygning og omfattende program – og så feires Alf Prøysen med flunkende nytt Prøysenhus.

Tekst: Edda Espeland, foto: Trygve Indrelid
Første gang publisert i VI OVER 60 april 2014

Når vi legger til at det det siste tiåret har eksplodert av kreativ nyskapning i de syv kommunene rundt Mjøsa, og at vi kan glede oss over et av Norges vakreste innlandsområder – hva er det da å lure på?

Det er faktisk over 70 gode grunner til å reise til ­Mjøsa. I boken En reise rundt Mjøsa fant vi 75 steder med tilbud til turister og tilreisende – og det kommer stadig flere: Nye, og for mange ukjente perler, alt fra gårdsbutikker og kafeer til museer, gallerier, besøks­hager og kunstnerkollektiver.

Det nye Prøysenhuset er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta.

Det nye Prøysenhuset er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta.

Grunnloven 200 år
Men tilbake til Eidsvoll og tohundreårsfeiringen av Grunnloven. I februar gjenåpnet Eidsvollsbygningen for publikum etter det største restaureringsarbeidet på to hundre år. Målet har vært å få eiendommen til å fremstå mest mulig slik den gjorde i 1814. Kjelleren, der tjenerne holdt til, har aldri tidligere vært vist for publikum. Nå er den slik den var på Carsten Ankers tid med nye dører og vinduer, og skal møbleres slik at vi får et inntrykk av tjenernes dagligliv. I annen etasje ligger Rikssalen, kanskje et av landets mest kjente rom. Forestillingene om hvordan det så ut er preget av Oscar Wergelands maleri som henger i Stortingssalen, men det ble malt i 1884, 70 år senere. Omfattende undersøkelser viser at salen ikke så slik ut som Wergeland gjenga den. Nå er den gjenskapt slik den var i 1814.

I år (2014) feires grunnlovsjubileet med pomp, prakt og en rekke arrangementer utover i året. Med andre ord et flott sted å starte en reise rundt Mjøsa.

Konstitusjonskomiteens værelse i Eidsvollsbygningen.

Konstitusjonskomiteens værelse i Eidsvollsbygningen.

Underkjente Østre Toten
Vi beveger oss oppover vestsiden av Mjøsa, gjennom Feiring med sine smaragdgruver og Carsten Ankers nyoppførte lysthus, og kommer til Østre Toten. Og som totningene selv sier: Altfor få vet hvor pent det er akkurat her. Mjøsa brer seg som et gedigent vannspeil i et harmonisk landskap med brede bygder og et lappeteppe av åkre og jorder i gult og grønt etter årstidenes skiftende farger.

Mange kunstnere har funnet inspirasjon i dette området, for eksempel har musikere fra Østre Toten fått et kvalitetsstempel. Vi nevner i fleng: Urbane Totninger, Knut Anders Sørum, Brio Band, Geir og Leif Anders Wentzel, Trond Nagell Dahl, Inger Lise Rypdal og Maj-Britt Andersen – et lite knippe av dem som gleder oss året rundt.

På Østre Toten finner vi også en besøkshage, en restaurantbåt på påler i vannet, et dukkemuseum, et treskjærerverksted og flere gårdsbutikker, for å nevne noe. En kommune det er vel verdt å bli nærmere kjent med!

Den hvite by ved Mjøsa
Videre langs Mjøsas strender kommer vi til Gjøvik, byen som ofte kommer i skyggen av sine mer kjente storebrødre Lillehammer og Hamar. Men også her skjer det ting. Som bysbarn stikker det meg i hjertet å se at Storgata og det gamle by­senteret ligger øde og forlatt, men likevel koser vi oss med fersk, hjemmelaget sjokolade fra Gjøvik Chokoladefabrikk, vi rusler innom Fjellhallen og handler med oss en lekker koboltblå vase fra Gjøvik Glassverk og opplever glassblåsernes fascinerende arbeid på nært hold.

Kulturlandskapet rundt Mjøsa er preget av gylne kornåkre og grønne marker.

Litt lenger oppover mot Lillehammer, men fremdeles innenfor Gjøviks kommunegrenser, ligger bedriften Biritapet, som virkelig har fått en renessanse de siste årene.

Eventyret på Semb Gård på Biri startet med et julenek for over 75 år siden. Da fikk Klare Schee, en av Norges første kvinnelige agronomer, ideen å putte halmstrå sammen med lin i veven. I dag er naturproduktet Biritapet blitt en kjent merkevare, og selv om det nå brukes moderne maskiner, gjøres det fortsatt mye håndarbeid med tapetet. Klares barnebarn Ingeborg som i dag er daglig leder for familiebedriften, holder til i Drengestua på Semb gård. Ringer vi henne lager hun gjerne et opplegg der hun forteller om tapetet, historie, funksjon og kvaliteter. Der kan vi også bestille tapet, rullegardiner, brikker og andre halmprodukter.

Berømte Lillehammer
Byen ved enden av Mjøsa nederst i Gudbrandsdalen, er en av Norges mest berømte byer. Med olympiaden i 1994 ble Lillehammer satt på kartet og Lysgårdsbakkene, Birkebeineren Skistadion og Storgata ble internasjonalt kjent.

Asbjørn Hoelstad er driftssjef ved Atlungstad Brenneri, Norges eldste brenneri som fremdeles er i drift.

Asbjørn Hoelstad er driftssjef ved Atlungstad Brenneri, Norges eldste brenneri som fremdeles er i drift.

Men Lillehammer er mye mer enn en idretts- og sportsby. I sentrum ligger Lillehammer Kunstmuseum som har en permanent samling høydepunkter fra norsk kunsthistorie fra 1830-årene og fremover. Museet ligger i Snøhettas første offisielle bygning, ferdigstilt i 1992, og er i seg selv litt av et syn. I foajeen gir store glassvinduer utsyn til Bård Breiviks kunsthage som binder det nye bygget sammen med bygningen fra 1963, tegnet av Erling Viksjø og utført i naturbetong. Hagen er en oase med vannfall, stein og grønt og er åpen for alle – når som helst.

Mange betydningsfulle kunstnere stiller ut på Lillehammer. I 2013 var det den franske kunstneren Sophie Calle, en av verdens mest berømte nålevende kunstnere. Ca. 30.000 mennesker er innom museet hvert år. Et imponerende besøkstall i en by med 25.000 innbyggere. Lillehammer har også de to berømte kunstnerhjemmene Bjerkebæk og, en liten kjøretur utenfor byen, Aulestad – samt det morsomme kunstnerkollektivet Fabrikken som vi anbefaler et lite besøk.

Design, eplemost og opera
Men vi må videre. Neste stopp er Ringsaker, en kommune der nyskapningen og kreativiteten er påtagelig. Det myldrer av kles- og kunstgallerier, besøkshager, kafeer og restauranter, gårdskafeer og gårdsbutikker, alle med sitt særpreg. La meg nevne den nytenkende eplebonden Knut Braastad med planer både om iskrem- og ciderproduksjon, og 2 jinter som lager kjoler av gammel strikk. Kommunen har også egen opera, Ringsaker­operaen, der lokale sangere og store stjerner sørger for festforestillinger hver høst.

Ved Prøysenstua arrangeres det festival hver sommer. I 2014 markertes Alf Prøysens hundreårsdag.

Ved Prøysenstua arrangeres det festival hver sommer. I 2014 ble Alf Prøysens hundreårsdag markert.

På Rudshøgda ligger Prøysenhuset. I sommer inviteres det til stor folkefest i anledning av at det er hundre år siden hele Norges Alf Prøysen ble født.

23. juli, på Alf Prøysens fødselsdag, åpner det nye Prøysenhuset og det er startsignalet for Prøysen­festivalen som selvfølgelig blir større og mer mangfoldig enn noen gang. Trost i taklampa blir årets prøysenspel der kjente artister skal være med på å hedre Hedmarks og Norges store dikter.

Flagstad og fisk
I den tredje mjøsbyen Hamar har det vært stor aktivitet det siste tiåret. Offensiv satsing har resultert i nytt kulturhus, ny bystrand, stort nytt kjøpesenter og nyutbygget badeland med velvære- og helseavdeling.

Hamar er vår store operastjerne Kirsten Flagstads hjemby. Hun ble født i Hamars eldste hus «Strandstuen», og her er det i dag mulig å nyte hennes stemmeprakt i en samling av alt fra Griegs norske sanger og Sibelius’ nordiske romanser, til Bach, Händel og Gluck og ikke minst Richard Wagner og Richard Strauss’ store romantiske arier. Hvert år arrangeres det Flagstad-festival med internasjonalt kjente operasangere fra hele verden, det er Flagstad-cruise på Skibladner og konserter, blant annet tas gjerne «Hamardomen» i bruk – vernebygget over de gamle domkirkeruinene på Domkirkeodden.


La oss ikke glemme at en av landets beste fiske­forretninger er å finne i innlandsbyen Hamar! Fisk- og vilt-butikken Knutstad & Holen er viden kjent for sitt utvalg, kvalitet og service og trekker til seg folk fra hele østlandsområdet.

Akevittens arnested
I Stange, den siste kommunen rundt Mjøsa, finner vi landets eldste brenneri som fortsatt er i drift. Atlung­stad ble stiftet i 1855 av gårdbrukere i ­Stange rett etter at forbudet mot å produsere brenne­vin til eget bruk kom. Akevitten, slik vi kjenner den i dag, ble utviklet i annen halvdel av 1800-tallet. Regelmessig brenning ved Atlungstad tok slutt i 2000, men i 2011 kom det nye eiere som ønsket å bevare, utvikle og drive et nasjonalt industrielt kulturminne og skape et formidlings- og opplevelsessenter. Brenneriet viser utviklingen fra et lite bygdebrenneri til en større produksjons­bedrift, og har et unikt brennerimuseum. Stedet skal utvikles til et nasjonalt senter for norsk, fatmodnet akevitt. Det er spennende å følge potetenes gang gjennom brenneriet, her foregår alt manuelt slik det alltid har gjort og fortsatt skal gjøres. Etter hvert som bygningene ved Atlungstad restaureres, vil også tilbudet til akevittvenner bli større.

Opplev selv!
Det er med andre ord litt av hvert å nyte og oppleve rundt Mjøsas bredder. Enda flere kulinariske, historiske, naturmessige og kulturelle opplevelser finner du i boken «En reise rundt Mjøsa».
Riktig god tur!

To jinter ...

To jinter …

Del innlegg