Bildedeling til glede – og besvær

Deler du bilder av barnebarna i sosiale medier? Da bør du ta noen forholdsregler. Og du må alltid spørre først.

Tekst: Jenny Micko Foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 oktober 2018

Sosiale medier som Facebook og Instagram flommer over av skjønne barnebilder. Både foreldre og besteforeldre, onkler og tanter deler gjerne sine blinkskudd av de små. Men er det trygt å legge ut slike bilder på nettet, og har barna noe de skulle ha sagt?

Svaret er: Det har de. Barn har rett til integritet og personvern, og det er vår plikt som voksne å sette oss inn i gjeldende regler. Vi bør også stille spørsmål som: Vil bildet stille barnet i forlegenhet når det blir eldre?

I FNs konvensjon om barns rettigheter står det: Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og deres meninger skal tillegges vekt. Barnet skal ikke utsettes for tilfeldig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv. Barnet skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.

Det er ikke lov å legge ut bilder av voksne uten samtykke, og det samme gjelder for barn. Heller ikke foreldre eller besteforeldre kan publisere det de vil. De voksne skal lytte til og respektere barnets synspunkt. Når barnet har fylt syv år, har barnet rett til å si sin mening om saken. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Når barnet har fylt 15 år, er det barnet selv som avgjør om et bilde skal publiseres på internett, eller ikke. Disse aldersgrensene er ikke absolutte. Ifølge barnekonvensjonen er ikke alder avgjørende for barnets innvirkning, men om barnet er i stand til å gjøre opp sin egen mening.

Be om samtykke
Datatilsynet har laget heftet «I beste mening» for å belyse og veilede i forhold til bildedeling av barn på nettet. Her understrekes det at hovedregelen er at du alltid skal be om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres. Hvis de som er avbildet er under 15 år, må også de foresatte samtykke til publiseringen. Hvis du deler bilder uten lov, vil du i verste fall kunne havne i straffansvar. Dette gjelder enten bildet skal deles åpent på en nettside, på en lukket Facebook-side eller via e-post.

Mange kjenner til at bilder og film kan havne i feile hender og misbrukes, men det man kanskje glemmer er barnas rett til privatliv. Vi voksne liker ikke å bli fotografert i uheldige situasjoner, når vi har munnen full av mat eller gråter, og enda mindre at disse bildene deles med andre.

På samme måte kan det føles ubehagelig for et barn å se igjen bilder av seg selv gråtende og snørrete. Det trenger ikke være at situasjonen er ubehagelig eller negativ, men den er rett og slett privat. Barn med smokk, hos legen, i bleie, febersyk, eller bilder fra en fødsel er typiske eksempler på private situasjoner. Bilder fra situasjoner som barna kanskje ikke vil like at andre ser dem i. Jo mer privat en situasjon er, jo mer bør vi vurdere å holde det nettopp privat. Tenk etter om du selv ville vært komfortabel med at det ble delt bilder av deg i en lignende situasjon.

Begrense innsyn
Et godt råd er å sjekke om kontoene på sosiale medier er lukket og begrenset til venner, eller om også andre kan følge din profil. Det er mulig å sette slike begrensninger på både Facebook og Instagram. På en del sosiale medier kan man også opprette lukkede grupper eller samtaler. Da kan delingen begrenses til få utvalgte personer. Gruppen kan i mange tilfeller settes så den ikke er søkbar. Du kan også velge hvem som kan se hvert enkelt bilde, men vær obs på at innstillingene plutselig kan være endret, og at det er vanskelig å være helt sikker på at et bilde faktisk er skjult.

Også politiet advarer mot å være naiv og dele bilder av barn på nettet. I verste fall kan bildene bli brukt av pedofile.

– Barnebilder bør ikke legges ut på internett, heller ikke de som tilsynelatende er helt uskyldige. Du trenger ikke å være venn av en overgriper for at bildet du legger ut på privat profil skal bli delt videre til potensielle overgripere. Bildene kan bli funnet igjen i helt andre og mindre uskyldige sammenhenger, har politiet uttalt til Bergensavisen.

Politiet anbefaler å sette grenser for hva man gjør med og mot egne barn, samt hva andre får lov til.
– Vi må bli flinkere til å ta de nødvendige forholdsregler for å unngå misbruk. Med dagens teknologi er det ingen problem å redigere bort en badebukse, så lenge bildene er av god kvalitet.

Sjekkliste for deling av barnebilder
- Lovlighet: Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foresatte.
- Type bilde: Bruk filter eller dårligere oppløsning når det er mulig, 
  det gjør bildene mindre interessante for andre.
- Mengde: Del færrest mulig bilder.
- Kanalbruk: Alt må ikke ligge åpent. Bruk personverninnstillinger og lag lukkede grupper.
- Slett jevnlig: Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder 
  du har publisert med jevne mellomrom.
- Spør alltid barna: «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien 
  eller vennene mine?» Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret.

 

Misbruk av bilder
Kripos tipser om hvordan man kan gjøre bildene mindre interessante for personer med uærlige og skumle motiver. Man bør bare legge ut bilder i lav oppløsning, unngå nærbilder. Ikke opplys om navn, unngå nakenhet og lettkledde barn, samt seksualiserte positurer. Barnets beste skal være i fokus, og uavhengig av hvem som har juridisk rett til å ta den endelige avgjørelsen på barnets vegne, er vedkommende forpliktet av barnekonvensjonen til å ta hensyn til barnets beste. Dersom foreldrene er uenige om et bilde skal publiseres, bør barnets gode være avgjørende. Barn og unge bør også lære seg kjøreregler for hva som er trygt å legge ut på nett om seg selv.

Når du skal publisere bilder eller film på internett, må du altså forholde deg til personopplysningsloven, åndsverkloven og barnets integritet. Du må også passe på at ikke uvedkommende får tilgang til og kan misbruke bildene. Konklusjonen må derfor bli at den tryggeste måten å dele barnebilder med venner og familier, er å gjøre det på gamlemåten, der bildene blir fremkalt og satt i album eller ramme.
Kilder: Datatilsynet, nettvett.no, Du bestemmer, Kripos

Del innlegg