Den naturlige ensomheten

Opplever flere ensomhet nå enn før – og er det riktig at vi blir mer ensomme i eldre år?

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 oktober 2018

Undersøkelser viser at dette ikke nødvendigvis stemmer. Det kan til og med være slik at vi har behov for å være alene fra tid til annen. Men hva er egentlig ensomhet?

– Ensomhet er et komplekst fenomen, og det finnes ulike former for ensomhet. Ensomhet blir ofte beskrevet som en subjektiv og ubehagelig følelse eller tilstand som oppstår når du opplever at det sosiale nettverket er utilstrekkelig på en eller annen måte, at du har for lite eller utilfredsstillende sosial kontakt. Men du kan være alene eller isolert uten å føle deg ensom – ensomhet henger ikke nødvendigvis sammen med hvor mange mennesker du har rundt deg. Du føler deg kanskje enda mer ensom blant mange mennesker du ikke føler noen tilhørighet til enn når du er alene hjemme. Du kan også føle deg ensom selv om du er i et forhold eller har familie rundt deg.

Det sier Linn-Heidi Lunde, forsker og psykologspesialist ved Haukeland Universitets-sykehus og førsteamanuensis ved UiB. Hun tror det er mange feile forestillinger og myter om ensomhet blant eldre og mener at det er nødvendig å nyansere bildet.

– Aldring knyttes til svekkelse og funksjonssvikt. At mange eldre er spreke og oppegående, blir det lagt mindre vekt på. Et overdrevet negativt fokus på aldring og ensomhet kan bidra til stakkarsliggjøring og nedvurdering av eldre mennesker og kan forsterke negative aldersstereotypier, sier hun.

POSITIV ENSOMHET
Som en kontrast til bildet av de ensomme eldre, trekker Linn-Heidi Lunde frem den positive ensomheten, en alenehet mange fremhever som nødvendig og nyttig for å samle tankene.

– Den svenske forskeren Lars Tronstad har intervjuet med mange eldre som ga uttrykk for et behov for å trekke seg mer tilbake, og ha mer tid alene. Dette kan henge sammen med at når vi kommer til sjels år og alder får vi behov for å oppsummere og reflektere over det som har vært. Det kan også komme til uttrykk i at du blir mer selektiv i forhold til hvem du vil tilbringe tid sammen med. Du kutter ut de som ikke tilfører deg noe positivt og konsentrerer deg om å ha kontakt med de du opplever som støttende, spesielt emosjonelt. Dette står jo i stor i kontrast til den allmenne oppfatningen av at eldre er så ensomme.

– Hva kommer det av at vi tenker på eldre som ensomme?
– Vi leser stadig medieoppslag om de ensomme gamle, særlig opp mot høytider. Politikerne tar til orde for at vi har en ensomhetsbølge. Ensomhet blir til og med beskrevet som en folkesykdom. Jeg mener vi har gjort ensomhet til et større problem enn nødvendig, og at dette på en måte blir selvoppfyllende profetier.

– Samtidig er det jo et faktum at vi mister mange som står oss nær når vi blir eldre?

– Ja, med alderen vil jo de fleste miste livsledsager, venner, familiemedlemmer og tidligere kolleger. Det gamle nettverket forsvinner, men du kan etablere nye kontakter. Selv når du er langt oppe i årene kan du få nye venner. Norske undersøkelser tyder på at spesielt eldre kvinner har flere venner i dag enn tidligere. Vår generasjon har dessuten et annet forhold til venner enn våre foreldre, og mange har venner på tvers av generasjonene. Dagens middelaldrende, som er morgendagens eldre, vil trolig ha større motivasjon og bedre ferdigheter når det gjelder å ivareta gode relasjoner til andre mennesker.

STILLER SPØRSMÅL. I boken «Myter om aldring» har psykolog Linn-Heidi Lunde tatt med et eget kapittel om ensomhet og isolasjon.

LITEN ANDEL
En av psykologens kjepphester er å formidle at ensomhet er en helt normal følelse, som vi er rustet for å takle.

– Vi er rett og slett skrudd slik sammen at vi skal tåle å bli eldre og vite at vi kommer til å miste våre nære. Dessuten er det viktig å huske at de som er ensomme utgjør en relativt liten andel av den norske befolkningen, rundt ti prosent av uansett alder, så å gjøre ensomhet til en stor folkesykdom hos eldre mener jeg er å dra det altfor langt.

– Er det flere ensomme nå enn før?
– Studier går i retning av at antall mennesker som sier at de er ensomme har holdt seg konstant eller har gått litt ned siden slike målinger startet for 60–70 år siden. Enkelte har tatt til orde for at individualistiske samfunn skaper mer ensomhet enn kollektivistiske, men det viser seg at det er motsatt. Studier viser at det ensomheten er høyest i østeuropeiske land, lavest i nordeuropeiske land. Det kan ha sammenheng med at dette er samfunn der de eldre har vært mer avhengige av familien. Løsere samfunnsmessige strukturer etter kommunismens fall, og unge som søkte til byene, kan ha skapt økt ensomhet. I de nordiske landene har vi vært vant til å klare oss alene i grisgrendte strøk. I tillegg har vi et godt utbygget velferdssystem. Eldre mennesker her er mer fornøyde med å bo alene, og kan betrakte det å bo sammen med sine barn som et nederlag og en form for uselvstendighet. Endrete familiestrukturer gjør også at folk bor lenger fra hverandre enn før.

– Hvem står i fare for å bli ensom som eldre?
– Det er oftest de som opplevde å være ensom i yngre år, som også blir ensomme voksne og eldre. Som ung er du også mer sårbar. Med årene blir du tryggere på deg selv, og forsoner deg med det livet du har. Din egen mentale innstilling og forventninger har mye å si for hvordan du har det til enhver tid. Når det er sagt, er det selvsagt ikke slik at ansvaret for helse og velvære utelukkende skal legges på det enkelte individet. Samfunnet må tilrettelegge for at ensomhet og sosial isolasjon forebygges. Vi må jobbe med holdninger, at dette er en del av livet, og alle har et ansvar.

– På hvilken måte?
– Politikerne er opptatt av å opprette gode seniormøteplasser. Men forskning viser at dette har lite for seg. Men alderssegregering fremmer negative holdninger til eldre. Eldreghettoer virker mot sin hensikt, å dele mennesker inn i grupper etter alder er uheldig. Det beste er hvis folk kan ferdes sammen, på tvers av generasjonene. Vi må skape møteplasser der alle kan føle seg velkommen, møteplasser som kan bygge bro mellom generasjoner. På den måten kan vi både forebygge ensomhet og stereotypier. Det er viktig å være sammen med likesinnede fra din egen generasjon, men like viktig er det å møte andre som er mer ulik deg selv, ikke minst i alder. I et samfunn må vi være sammen, på tvers av aldersbarrierer. Etter min mening burde det være selvinnlysende.

I FLOKK – OG ALENE
Linn-Heidi Lunde tar til orde for å utfordre forestillingen om at du automatisk blir ensom med alderen.

– Det er viktig å huske at det dreier seg om en relativt liten gruppe eldre. Mange er i høy alder, gjerne opp mot og over 90 år. De som er skrøpelige, har helseproblemer, lite sosialt nettverk og har problemer med å komme seg rundt, er i en annen risikogruppe. Noen opplever å miste mange av sine nærstående samtidig – partner, søsken, venner. Med alderen mister vi også roller, funksjon, helse. Alt dette kan føre til at du kan bli både syk og ensom. Og det å føle seg ensom hele tiden er faktisk helseskadelig, og kan i verste fall føre til at en for tidlig død. Den viktigste måten å forebygge ensomhet på, er å gjøre noe med selve grunnholdningen til det å være ensom, mener Linn-Heidi Lunde.

– Vi må alminneliggjøre ensomhet, ved å formidle at det er helt normalt å kjenne seg ensom noen ganger. Det blir feil når en helt vanlig følelse alle mennesker har kjent på fra tid til annen blir sykeliggjort. Da er det en fare for at du blir fastlåst i oppfatningen «jeg er ensom», noe som i seg selv kan føre til unødige problemer. Og blir det slik at du ikke orker å være alene, da har du faktisk et problem. Vi mennesker trenger alenetid. Vi trenger tid for oss selv for å bearbeide inntrykk og opplevelser. Det vil de fleste også erkjenne. Vi er flokkdyr, som Per Fugelli sier, men flokkdyr har også behov for å trekke seg tilbake.

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!



				
								
									
Del innlegg