Hva må vi tåle av lydforurensning?

Hva er det å ta hensyn? Hva er «forurensning»? Hva må vi tåle – egentlig?

Forleden snakket jeg med med mange fine ungdommer på Torgallmenningen i Bergen. De hadde «fri» for å markere hvilken betydning miljøet har for oss – og ikke minst for kommende generasjoner.  Flott tiltak – og deilig å se unge menneskers engasjement.  Det gir håp!

I forlengelsen av dette kom jeg på noe som ergrer meg nesten hver dag, og ikke minst når jeg er på reise, på kollektivtransport og også ofte på kafeer og restauranter. Hva er lydforurensning for dere?

For min egen del må jeg si at er jeg luta lei av at det på de fleste offentlige steder kan føres høylytte samtaler på telefon i alle sammenhenger. Er det slik at vi må få vite om hvor innmari gøy alle nachspielene var?

Eller er nødt til å overhøre hvordan prosjekter i navngitte firmaer beveger seg fremover, horisontalt eller ikke funker? Som jeg nylig gjorde da jeg etter timer med venting på Gardermoen opplevde at samtlige rundt meg, uten å flytte seg, delte opplevelser og informasjon jeg ikke var det minste interessert i.

Eller som jeg opplever altfor ofte – og dette er helt uten snev av rasisme – at våre nye borgere fører høylytte samtaler i ti-tyve minutter med en eller annen, helt uten å ense at det eneste mange av oss andre ønsker er å komme oss lengst mulig vekk!

Er det nødvendig å dele alt fra – sikkert viktige – forretningssamtaler til personlige problemer og hviiiinende glede med hele vognen på Flytoget? Og jeg har ingen andre virkemidler å ty til annet enn av og til å forsøke å se ut som jeg helst vil rope av fortvilelse!

Så tenker jeg at de som kanskje hører dårlig, de som har høreapparat eller som er slitne og skal et eller annet sted og ser slik transport som en liten mulighet til hvile – de skal jammen måtte oppleve et konglomerat av støysoner som de ikke kan gjøre noen ting med.

Jada, jeg vet jeg høres «surmaget» ut og jeg lover å skjerpe meg.

Men det er ikke alltid plass i stillesoner, og det er ikke alle steder det finnes. Så om ikke annet, finn dere en krok og snakk for all del med hvem dere vil, kjære dere.

Men en liten pekepinn fra lille meg om at det hadde vært så fint når vi alle nå må og skal tenke miljø, at vi ikke glemmer at støy er også en viktig side ved «forurensning» i vårt moderne samfunn.

Jeg er, ok – litt nerd, for jeg går ofte med en ekstra hanske i lommen – en slik hanske vi ikke har par til, vet dere – for jeg har alltid ergret meg over at det for enkelte skal være så vanskelig å treffe søppelspannet. Og jeg vil så gjerne bidra til at omgivelsene ser ok ut.

For av og til ser jeg fra vinduet mitt, midt i Bergen by, at tomme flasker settes rett ned, gammelt hamburgerpapir slippes i bakken og rundt søppelspannet ligger det strødd!
Jeg klarer ikke å la det ligge, men tenker som så at de aller minste tiltak hjelper. Så den hansken jeg nevnte tar jeg på, plukker opp det minst grisete søppelet og legger det der det hører hjemme!

Litt snålt? Ja, sikkert, men det var dette felles ansvaret vårt, da.
Ha en fredfylt dag uten støy.

TRUDE DREVLAND
Tidligere Høyre-politiker og ordfører i Bergen, nå pensjonist. Leder «Råd for et aldersvennlig Norge». Utdannet sykepleier innen geriatri.
Har du noe på hjertet? Du treffer meg på trude@viover60.no

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!

Del innlegg