Kan bli kvitt tvangstanker

Tvangslidelser går sterkt ut over livskvaliteten og hverdagslivet. Men ved å utsette seg for nettopp det som fremkaller angst og ubehag, er det mulig å bli kvitt tvangstankene.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 august 2019

Tvangslidelser (OCD – obsessive-compulsive disorder) består som oftest av både tvangstanker og tvangshandlinger. Tankene eideeŕer, fantasier eller impulser som vekker angst eller ubehag. Personen forsøker å ignorere eller å dempe dette ved å gjøre ulike handlinger (ritualer) som gjentatt vasking eller sjekking. Det kan også være mentale ritualer som telling og gjentakelse av spesielle ord. Selv om ritualene er overdrevne og meningsløse, gir de ofte mening i forhold til innholdet i tvangstankene, ved at de for eksempel gjøres for å forebygge fare.

«De som har en tvangslidelse har på den ene siden en innsikt og forståelse av at tankene ikke er rasjonelle og at tvangshandlingene er overdrevne eller unødvendige. Likevel er tvilen og ubehaget så stort at de ikke våger å stole på det de egentlig vet er riktig.» Slik beskriver brukerorganisasjonen Ananke det å ha en tvangslidelse.

Lette grader av tvang er det mange som har. Det er ikke uvanlig å sjekke en gang ekstra at døren er låst eller at kaffetrakteren er slått av. Det er når tvangstankene blir så sterke og så ubehagelige at de begrenser hverdagslivet at det blir sykelig. Tankene og handlingene kan opptre så ofte og så intenst at de «stjeler» flere timer hver dag. Ofte blir tvangslidelsen også betydelig belastning for de pårørende.

DETTE ER OCD
- De vanligste tvangstankene omhandler redsel for smitte, at det kan oppstå brann eller at andre ulykker kan inntreffe. 
- For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og sikre at slike hendelser ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. 
- De vanligste tvangshandlingene er: overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparat og overdreven orden, symmetri eller gjentakelse av mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall eller tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker

 

Alle skal få behandling
Det er anslått at rundt 0,2-1 % av befolkningen har en tvangslidelse. Det er ikke uvanlig at det tar lang tid fra tvangstankene og/eller tvangshandlingene melder seg til diagnosen blir satt. Ubehandlet kan tvangs-lidelsen bli kronisk.

I november 2009 viste TV2 et dokumentarprogram med psykologspesialist Bjarne Hansen kalt «Psyk forvandling». Der ble det satt søkelys på at det fantes effektiv behandling for tvangslidelser, men at få pasienter fikk tilbud om denne behandlingen.

Dokumentaren resulterte i et nasjonalt prosjekt som førte til at det i perioden 2011–2016 ble opprettet spesialiserte behandlingsteam (OCD-team) i norske helseforetak.
– Det betyr at alle OCD-pasienter skal ha tilgang på dokumentert virksom og kvalitetssikret behandling av sitt lokale distrikts-psykiatriske senter (DPS), forklarer psykologspesialist Gerd Kvale. Sammen med kollega Bjarne Hansen har hun utviklet et nytt og intensivt behandlingsprogram for tvangs-lidelser. Fire-dagers behandlingen har vært tilgjengelig siden 2012.

Utsatt for det du er redd for
Eksponeringsterapi – ERP, eksponering med responsprevensjon – har også tidligere vært den vanligste behandlingsformen.
– Eksponeringsterapi handler om å utsette seg for nettopp det som du er redd for. Det innebærer at store deler av behandlingen oftest blir gjennomført i pasienten sitt hverdagsmiljø. Skal du trene på å bli kvitt tvangstankene, må du oppsøke det som utløser dem, sier Gerd Kvale.

Mange års forskning har vist at eksponeringsterapi er virksom i en rekke ulike formater. Den kan for eksempel gis individuelt eller i gruppe; den kan gis konsentrert eller spredd over lengre tid.
– Det vi har gjort er å utvikle et nytt format der behandlingen gis i løpet av fire påfølgende dager. I tillegg er det en kombinasjon av individuell behandling og gruppebehandling, fordi den gis samtidig–til 3-6 pasienter av like mange behandlere.

I Norge har over 1500 pasienter blitt behandlet med metoden, og fagfolkene fra Bergen har inngått avtale med mer enn 30 klinikker i Norge som tilbyr behandlingen.
Gerd Kvale forteller at behandlingen kan vise til svært gode resultater. – 90 prosent kan vente bedring etter de fire dagene, og fire år senere er nesten 70 prosent kvitt lidelsen. Den er svært etterspurt av pasienter så vel som behandlere, og det er praktisk talt ikke frafall.

– Hva er viktig for at behandlingen skal virke?
– Skal du ha nytte av firedagers behandlingen, må noen viktige forutsetninger være oppfylt. Du må ha tatt et valg om at du vil bli kvitt lidelsen, og du må gå helt og fullt inn for dette. I seg selv kan dette være krevende, og vi bruker derfor tid før oppstart både på å kartlegge tvangslidelsen, og å sikre at pasienten har fått nok informasjon om hva behandlingen innebærer. Dessuten må behandlingen være skreddersydd for deg og din tvangslidelse. God utredning i forkant er derfor viktig, forklarer Kvale.

TVANGSHANDLINGER. Å vaske seg gjentatte ganger, flere ganger for dagen, kan være en måte å dempe angsten på.

Små valg gir store endringer
Nøkkelen til de gode resultatene, tror Gerd Kvale bunner i nettopp det at de ikke fokuserer på at personen skal «holde ut» ubehaget.
– Når du er rammet av en tvangslidelse har du kommet i en situasjon der angst forveksles med fare. Angst er sterkt ubehagelig, men ikke farlig. Og det paradoksale er at jo mer tid og krefter du bruker på å kontrollere, redusere eller unngå dette ubehaget, jo verre blir det. Nøkkelen ligger i det å oppsøke ubehaget, og så trene på å møte det på en ny måte. Vi hjelper pasientene til å fokusere på alle de små valgene som gjøres i selve eksponeringssituasjonen, for hver gang de klarer å velge å gjøre noe som bryter med det lidelsen vil at de skal gjøre, så skapes endring, forklarer hun

Dette er valg som ofte gjøres automatisk. Derfor starter vi med å øve inn teknikker som bevisstgjør pasientene på akkurat de øyeblikkene der de kjenner behov for å nedregulere angst og ubehag. I disse øyeblikkene gjøre noe som er uforenlig med det å ha en tvangslidelse, gjerne det motsatte av det de normalt gjør – for eksempel å ty til tvangshandlinger for å dempe ubehaget. De skal «lene seg inn i angsten». Det kan noen ganger bety at pasienten tar aktive valg om å øke usikkerheten fremfor å re sere den.

Foregår i grupper
Mens det tidligere var vanlig med behandlingstimer på 45 minutter, gjerne spredd over flere måneder, foregår behandlingen fire påfølgende dager i grupper på tre til seks pasienter og tilsvarende antall behandlere.

– Behandlingen kombinerer de beste elementene fra individuell behandling med den drahjelp en får ved å jobbe side ved side med andre som går gjennom den samme snuoperasjonen. Når pasientene blir bedt om å bruke maks fem ord på å beskrive behandlingen sier de gjerne ting som «hardt arbeid»; «krevende»; «berg-og-dal-bane» og når de blir bedt om å beskrive resultatet sier de ofte: «magisk»; «forandret livet» «de viktigste dagene noensinne», forteller Gerd Kvale.

Etter endt behandling jobber pasienten systematisk med å få endringen integrert i hverdagslivet.
– De fleste har et sterkt ønske om å komme seg ut av denne vonde lidelsen. Mange forsøker å ta direkte kontroll over de vonde og vanskelige følelsene og tankene, for å redusere dem. Men det lykkes sjelden, sier Kvale.

– I stedet fokuserer vi på hvordan den enkelte regulerer de vonde og vanskelige følelsene. Og for å få til en ny måte å møte angst og ubehag, må vi først oppsøke det som utløser det vi ønsker å endre, og så trene på å møte det på en ny måte. Det kan for eksempel være en som er redd for smitte og som derfor trener på å utsette seg for potensielle smittekild , men hvis hun samtidig som hun forsøker å redusere ubehaget ved å si til seg selv: «Det går nok bra», risikerer hun å ikke hente ut den endringen som er mulig. Noen ganger vil vi da kanskje foreslå at hun heller minner seg selv om at «nå kan jeg slett ikke være sikker på om jeg ble smittet eller ikke». Ofte er det nemlig usikkerheten som er verst å forholde seg til, og derfor må vi trene på å håndtere usikkerheten på en annen måte.
Kilder: ananke.no, helse-bergen.no

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!

Del innlegg