Nye medisiner lindrer leddgikt

Leddgikt er en kronisk revmatisk sykdom som både kan være smertefull og gi funksjonsbegrensninger. Derfor er tidlig diagnose og å komme raskt i gang med behandling viktig.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 juli 2019

Revmatoid artritt starter med at leddhinnen blir betent. Leddet kjennes varmt ut, og det dannes et overskudd av leddvæske som gir hevelse og smerte i leddet. Smerten skyldes både at nervene i leddet reagerer på betennelsen og at leddkapselen blir strukket på grunn av hevelsen i leddet. Dersom leddbetennelsen vedvarer og ikke blir behandlet kan brusk og bein skades.

– De små leddene i hendene og føttene – fingre, håndledd, tær og ankler – er mest utsatt, men også større ledd som skuldre, hofter og knær kan bli angrepet av leddgikt. Symptomene melder seg gjerne midt i livet, men det er slett ikke uvanlig at leddgikt opptrer i godt voksen alder, opplyser professor Espen A. Haavardsholm ved Revmaotologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus.

Leddgikt kan angripe samme ledd på begge sider av kroppen. Betennelsen kan flytte seg fra ledd til ledd, og plagene kan variere – både over tid og fra person til person. Noen vil ha en mild variant av sykdommen, mens andre kan ha en mer alvorlig form, som ubehandlet kan få alvorlige konsekvenser.

– Tradisjonelt var leddgikt en veldig alvorlig sykdom som førte til stor funksjonshemming, nedsatt livskvalitet og tapte leveår. Men de siste årene har nye og effektive medisiner revolusjonert behandlingen. Prognosen i dag er derfor langt bedre enn for bare 10-20 år siden, både i forhold til smerter, funksjon og livskvalitet, fremholder Haavardsholm.

BEHANDLING AV LEDDGIKT
- Tidlig diagnostisering er viktig for å komme raskt i gang med behandling. 
- Straks diagnosen revmatoid artitt er stilt, skal det settes i gang behandling. Førstevalget er metotreksat, i lave doser. Dette demper sykdomsaktiviteten, leddplagene blir etter hvert mindre merkbare og mange vil føle seg mindre utmattet/trette. 
- Det tar tid før medisinen virker, fra 6-8 uker opptil noen måneder.
- Pasienter med nyoppstått leddgikt følges opp med hyppige kontroller.
- Dersom behandlingen ikke gir god eller moderat effekt etter tre måneder, kan det være aktuelt å bruke andre legemidler for revmatisk sykdom i tillegg.

Genetisk disposisjon
Leddgikt er den inflammatoriske revmatiske sykdommen som forekommer hyppigst. Norsk Revmatikerforbund anslår at ca. 0,5 til 1 prosent av befolkningen er rammet.

– Vi regner med at 35.000 personer i Norge har leddgikt. Hvert år vil rundt 25 av 100.000 få diagnosen – det vil si ca. 1000 nye tilfeller, sier Haavardsholm. – Forekomsten er like høy i aldersgruppene mellom 60-69 år og 70-79 år. Det er omtrent tre ganger så mange kvinner som menn som får sykdommen, sier Haavardsholm.

– Hva vet vi om årsaken til leddgikt?
– Hva som utløser betennelsen i leddene er fremdeles uklart. Men mest sannsynlig har det å gjøre med en eller annen ukjent miljøfaktor som stimulerer kroppens immun-apparat. Hvorfor og hvordan dette skjer, vet vi ikke, annet enn at det foreligger en genetisk disposisjon, slik tilfellet er med flere revmatiske sykdommer. Vi håper at forskning kan avdekke den utløsende årsaken. Det vi imidlertid vet, er at røyking er en risikofaktor.

Tidlig behandling
– Hvordan oppdages leddgikt?
– Det vanligste er hevelse, smerter og stivhet i leddene. Det kan oppleves som smertefullt å klemme på eller bevege leddet, og det kan for eksempel være vanskelig å knytte hendene. Smertene og stivheten er gjerne verst om morgenen og bedrer seg noe utover dagen, forklarer professor Haavardsholm.

Som følge av smerter og stivhet kan det bli vanskelig å utføre daglige gjøremål, som å gripe gjenstander eller kneppe knapper. Uttalt og vedvarende tretthet (fatigue) er også vanlig. Som følge av dette kan mange etter hvert kjenne seg irritable og nedstemte, også ved milde former for leddgikt.

– Har du smerter og hevelse i ett eller flere ledd, anbefaler vi at du tar kontakt med fastlegen. Ved mistanke om leddgikt vil du bli henvist til revmatolog, sier Haavardsholm.
Diagnosen baseres på undersøkelse av ledd og allmenntilstand, samt blodprøver, røntgenbilder og/eller ultralyd og eventuelt MR. Hos 50-70 prosent av de som har leddgikt, vil det foreligge en spesiell type antistoffer i blodet (anti-CCP). Blodprøvene kan hjelpe til med å avklare mulige årsaker til leddbetennelse og til å avgjøre hvor aktiv sykdommen er.

BETENTE LEDD. Leddgikt rammer de små leddene i fingre og håndledd. Høyre og venstre hånd kan ofte bli betent samtidig. De innerste leddene (MCP) og midterste (PIP) leddene blir oftest rammet.

Bedre behandlingsmuligheter
Mens leddgiktpasienter tidligere måtte regne med å bli uføre, har utviklingen av sykdoms-modifiserende medikamenter gjort at leddgikt ikke lenger er invalidiserende.

– Kommer man tidlig til behandling har vi et mulighetsrom som gjør at vi kan dempe eller helt fjerne sykdomsaktivitet, det vi kaller remisjon. Selv om revmatoid artitt er en kronisk sykdom, kan du leve et normalt liv uten å være preget av sykdommen. Behandlingen reduserer også risiko for komplikasjoner som beinskjørhet og hjerte-karsykdommer, sier Espen A. Haavardsholm.

Såkalte biologiske medikamenter har vært tilgjengelig siden slutten av 1990-tallet. Felles for disse medikamentene er at de blokkerer molekyler som fremmer betennelse og skade. De siste par årene er det også kommet nye syntetiske sykdomsmodifiserende med tilsvarende effekt, såkalt JAK-hemmere

For 20-30 år siden var det vanlig å bruke symptomdempende legemidler for å redusere smerter, stivhet og andre symptomer. Disse påvirket ikke utviklingen av sykdommen over tid og brukes i praksis ikke lenger.

Hva kan du gjøre selv?
De fleste som er rammet av leddgikt vil etter hvert utvikle mestringsstrategier for å håndtere de hverdagsproblemene sykdommen medfører. Nyere forskning tyder på at å ha tro på at man kan få til endringer er av avgjørende betydning. Å lære om sykdommen og å dele erfaringer med andre i samme situasjon kan være nyttig.

Tidligere trodde man at belastning av leddene i aktive perioder var skadelig. I dag vet vi at leddene ikke tar skade av trening, snarere tvert imot. Smerte fører ofte til inaktivitet, som fører til nedsatt muskelstyrke og svakere ledd – og resultatet kan bli et forverret sykdomsbilde.

Spesielt trening i oppvarmet basseng kan lindre smerte og gi funksjonsbedring. Mange vil ha nytte av å få en fysioterapeut til å sette opp et treningsprogram. Har du leddgikt, er det viktig at du trener både bevegelighet, styrke, utholdenhet og koordinasjon.

Det finnes ikke spesielle kostholdsråd, men enkelte erfarer at de får økte smerter og mer stivhet etter å ha spist rødt kjøtt eller drukket rødvin. Røyking vil også gi et dårligere forløp av sykdommen.

Kilde: Temaheftet «Leddgikt-revmatoid artritt», utgitt av Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk revmatologisk rehabilitering 2011

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!

Del innlegg