Sukker- og fettfabrikken ute av kontroll

Etter tre måneder var jeg symptomfri for diabetes type 2 – bare ved å legge om kostholdet til lavkarbo og trene litt mer! Mat som medisin virker, det er nå grundig dokumentert. Men, livsstilsendringen er ikke over. Jeg må ha kontroll på fett- og sukkerfabrikken min!

Tekst: Anne Marit Hjelme Foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 august 2019

Nå fortsetter jobben med å opprettholde gode matvaner og rutiner – og unngå å sette i gang sukkerfabrikken og fettfabrikken min igjen. For det skumleste med det å endre livsstil er jo nettopp å tenke på det som et tidsbestemt prosjekt som går over, i stedet for et livslangt valg som innebærer mange aktive valg hver eneste dag. 360 dager i året. Gisp – det er krevende for en tidligere karbojunkie!

Kontroll og ikke
Det er skremmende å tenke «hele livet» fremover. At jeg må fortsette å kutte ut stivelse og sukker fra kosten min for alltid, ellers vil jeg kunne få diabetes type 2 tilbake igjen. Og mer betennelser i kroppen. Og hudplager. Og utslett. For det var grunner til at jeg fikk diagnosen. Jeg er arvelig disponert, det kan jeg gjøre lite med. Jeg spiste for mye karbohydrater og sukker og la på meg masse farlige kilo. Ikke minst innvolls-kilo som la seg rundt organene mine. Det kan jeg gjøre noe med, og det er der fokuset fortsatt må være. Jeg må altså ha kontroll på matinntaket og vekten min i årene som kommer. Og blodsukkeret. Ved diabetes type 2 virker ikke insulin-hormonet som det skal og produksjonen av glukose i leveren øker. Det nedsatte opptaket og forbruket av glukose i muskel- og fettceller fører til et for høyt blodsukker og sukker i urinen. Det er denne negative spiralen jeg må unngå.

Fettlever
Men hva om sukkerfabrikken og fettfabrikken min kommer ut av kontroll igjen? Alle som er insulinresistent har et insulin som ikke fungerer som den skal. Insulin har en sentral rolle i forbrenningen av karbohydrater og påvirker også fett- og proteinforbrenningen. Utskillelse av insulin skjer når det er overskudd av energi i kroppen og det skilles ut store mengder insulin ved høyt karboinntak. Insulin har da en viktig rolle i lagringen av overskuddsenergien, for da lagres karbohydrater som glykogen i leveren og musklene. Når kapasiteten overskrides for å lagre glykogen, omdannes karbohydrater under stimulans av insulin, til fett som lagres i fettvevet. Insulinet stimulerer altså til fettlagring og fettet lagres i fettceller som triglyserider. Leveren klarer ikke å håndtere alt sukkeret og blir rene fettfabrikken. Når insulinnivået i kroppen er lavt kan vi bruke fettet som vi har på fettlageret vårt som forbrenning i vårt daglige virke. Er insulinnivået høyt, sendes fettet til fettlageret i leveren og blir «låst inne». Da legger vi på oss, både rundt innvoller og andre steder på kroppen. Vi risikerer å få det som kalles fettlever.

Lure kroppen
Derfor må jeg fortsette å spise mer naturlig fett enn det jeg gjorde tidligere, fordi fett bidrar ikke til økt blodsukker og økt insulinproduksjon. Lavkarbokosthold er bra for meg, fordi kroppen min tåler karbohydrater dårlig. Men hvordan kan vi se at sukkerproduksjonen er høy? Når sukkerfabrikken lager sukker vil insulinnivået stige og når insulinnivået stiger skal insulin normalt gi leveren beskjed om å slutte å lage sukker. Problemet er at når levercellene er blitt insulinresistente så tar ikke leveren signalet fra insulin og bare fortsetter å lage sukker. Som igjen lagres som farlig fett. Så hva kan jeg gjøre for å stoppe denne uheldige sukkerproduksjonen i kroppen? Normalt vil en liten insulinstigning stoppe sukkerproduksjonen, men ved insulinresistens i leveren må «reserveløsningen» brukes; jeg må spise en liten lavkarbofrokost. Et egg med smør på, for eksempel. For leveren jobber knallhardt om natten og den trenger å bli beroliget om at det kommer mer tilførsel. Og da må vi tilføre mat som ikke øker blodsukkeret. Kroppen er klok, men må også «lures» bittelitt.

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!

Del innlegg