To av tre kureres for kreft

En kreftdiagnose er ikke lenger en dødsdom. Forskning har gitt mer tilpasset behandling, og flere blir friske. Samtidig er høy alder en av risikofaktorene for å få kreft.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 oktober 2019

Takket være forskning har kreftsykdom de siste hundre årene gått fra å være ensbetydende med en sikker død, til å være kurerbar i to av tre tilfeller. Samtidig vet vi at kreft er en mye mer kompleks sykdom enn man kunne forutsi for noen tiår siden.

I 1900 kunne man identifisere en kreftsvulst, men legen hadde ikke andre alternativer enn å skjære vekk svulsten. Så kom stråling og cellegift, og behandlingsmulighetene ble flere.
I nyere tid har moderne forskningsmetoder ført til store oppdagelser. Først ble DNA- strukturen i cellene avdekket. Deretter genene, og så fant forskerne etter hvert ut hva de enkelte genene gjør. Det har gitt spesialtilpassete medisiner.
Samlet betyr dette at diagnose, behandling og rehabilitering sakte, men sikkert blir bedre.

Tidlig på 1900-tallet døde omtrent alle kreftpasienter. Bare noen få, der hele svulsten kunne opereres vekk, overlevde. Etter at stråling ble tatt i bruk, overlevde noen flere.

I løpet av 1950-tallet kom de første celle-giftene. Så fulgte kombinasjoner av cellegifter. I dag finnes det mange forskjellige cellegifter med ulik virkning. Dette gjorde at overlevelsen steg. På 1970-tallet overlevde mer enn én av tre pasienter. Bedre diagnostisering og avansert medisin basert på gener, gjør at i dag overlever to av tre pasienter med kreft.

Immunterapi kan forlenge livet
Flere norske kreftpasienter som det før ikke var håp for, har blitt friske eller har fått forlenget livet med immunterapi.
– Det fins ulike former for immunterapi. De har det felles at de påvirker pasientens immunsystem til å angripe kreften, forklarer forsker og professor Johanna Olweus ved Oslo universitetssykehus. Hun leder seksjon for kreftimmunologi ved Radiumhospitalet, er professor ved Universitetet i Oslo og leder for K.G. Jebsen Senter for immunterapi mot kreft.

Kort sagt går immunterapi ut på at kroppen får hjelp til selv å ta knekken på kreften. De formene for immunterapi som er mest brukt i dag, virker på føflekkreft, nyrekreft, lymfekreft, leukemi og visse former for lungekreft, men har begrenset effekt på andre kreftformer, som tykktarmskreft.

FORSKER PÅ IMMUNTERAPI. Johanna Olweus er professor ved Institutt for kreftforskning, Universitetet i Oslo.
Foto: Uio

– Kroppens immunceller må gjenkjenne noe som fremmed og farlig for å gå til angrep. Men ved kreft blir immunsystemet satt ut av spill. Kreftpasienters immunceller reagerer ofte ikke på et skadet DNA eller mutasjoner i kreftcellene. Vi og andre forskere har sett at pasienters immunceller bare registrerer to prosent av de 400 genmutasjonene en føflekk-kreft gjennomsnittlig har, som fremmede, utdyper Johanna Olweus.

Dermed blir kampen håpløs. En av forklaringene er at pasientens immunceller har utviklet seg i takt med kreftcellene over lengre tid. Immuncellene kan også bli uskadeliggjort ved at kreftcellene rett og slett skrur dem av.
Ved immunterapi får pasientens eget immunapparatet hjelp til å gjenkjenne og sikte seg inn mot kreftcellene. Kreftcellenes evne til å hemme immunsystemet kan også bli blokkert.

Behandling med immunterapi har ført til at mange kreftpasienter som det før ikke fantes håp for, enten har blitt friske eller fått forlenget levetid. Særlig gjelder dette ondartet føflekkreft, nyrekreft, en bestemt type lymfekreft og noen av de vanligste formene for lungekreft.

Dessverre virker den vanligste immunterapi-behandlingen som er i bruk i dag bare på 20 til 40 prosent av pasientene med disse kreftformene. Nå gjøres det forsøk med gen-terapi som så langt virker lovende. Behandlingen går ut på å hjelpe T-cellene, som styrer immunresponsen i kroppen, til å gjenkjenne og angripe kreftcellene.

– Ved hjelp av genmanipulering utstyres pasientens T-celler med reseptorer i laboratoriet. Reseptorene mål-styrer T-cellene mot kreftcellene etter at de settes tilbake i pasientens blodstrøm. Dette kalles immungenterapi, og slike reseptorer kan gjenkjenne mål også inne i kreftcellene, deriblant mutasjoner, forklarer Johanna Olweus.

Siden alle kreftceller inneholder mutasjoner, kan metoden i prinsippet benyttes til å behandle alle former for kreft. Men behandlingen er ressurskrevende.
– Immunceller er våpen som kan spre seg og finne kreftceller som har gjemt seg overalt i kroppen. De kan drepe kreftceller som er vanskelig å komme til med kirurgi, sier Olweus.

Kirurgi er fortsatt førstevalg ved behandling av solide svulster, men ofte er det ikke mulig å fjerne alt det syke vevet. I tillegg kan kreften alt ha spredd seg til andre organer.Skreddersydd behandling
Med flere tilgjengelige behandlingsmetoder, er det også blitt viktig å vurdere hvilken behandling som er best for hver enkelt pasient. Et forskningssamarbeid mellom Haukeland universitetssykehus i Bergen, St. Olavs hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø har som mål å produsere og utvikle radio-aktive sporstoffer som skal sendes inn i pasientene og markere kreftceller.

På denne måten vil legene få bedre bilder av celleaktiviteten en såkalt PET-skanner, og dermed mer nøyaktig informasjon om hvilken type kreft en pasient har. Behandlingen blir mer målrettet og pasientene slipper belastende behandling som ikke har ønsket effekt.
– Det er et absolutt mål at flere skal overleve, men også at pasienter skal slippe å gå gjennom behandling som ikke fungerer, sier radiokjemiker Tom Christian Holm Adamsen til nrk.no. Han skal lede forskerteamet i Bergen.

Flere kommer til å få kreft
Flere overlever altså en kreftdiagnose. Men jo eldre vi blir, desto større er risikoen for å få kreft. Ni av ti tilfeller av kreft oppstår hos personer over 50 år. Når du kommer i 80-årsalderen, har du opp mot 40 ganger større risiko for å få kreft sammenlignet med da du var i 20–30-årsalderen.

Kreft følger med aldringsprosessen. Vi får skader i arvestoffet hele tiden, men over tid kan det bli så mange skader at kroppens fine reparasjonssystem ikke virker lenger. Da begynner cellene å dele seg ukontrollert, og det oppstår etter hvert en kreftsvulst.

Kreftregisteret anslår at antall krefttilfeller vil øke med 42 prosent for menn og 27 prosent for kvinner fram mot 2030. Dette skyldes at befolkningen vokser og at andelen eldre øker. Men de eldste i befolkningen har også med seg noen farlige vaner inn i alderdommen som gjør dem spesielt utsatt. De soler seg for mye. De drikker mer enn unge. Og mange begynte å røyke i ung alder.

De vanligste kreftformene
- Prostatakreft (menn)
- Brystkreft (kvinner)
- Lungekreft
- Tykktarmskreft
- Føflekkreft
Kilde: Kreftregisteret

 

Farlig livsstil
Vi vet i dag at i tillegg til gener har livsstil stor betydning for å utvikle visse typer kreft. Åtte av ti tilfeller av lungekreft skyldes røyking. En fjerdedel får lungekreft innen de fyller 75 år.

Forekomsten av lungekreft har lenge gått ned blant menn. Men blant kvinner over 70 år har antall nye tilfeller av kreft i lungene fortsatt å stige. Hvorfor det er slik, kan ikke forskerne svare tydelig på. En teori er at kvinners lunger tåler tobakksrøyk dårligere enn menns. Men det kan også være at menn har stumpet røyken før kvinnene.

Føflekkreft er også en kreftform som er sterkt forbundet med livsstil. Hele 80 prosent skyldes for mye soling, og denne krefttypen har økt kraftig de siste årene, særlig blant menn. Norge har den høyeste dødeligheten i Europa knyttet føflekkreft.

Mange av dagens pensjonister reiser mye, og de vil gjerne ha sol og varme.
– Besteforeldregenerasjonen har i dag et helt annet solingsmønster enn de hadde for et par tiår siden, kommenterer forsker ved kreftregisteret, Trude Eid Robsahm.

Nedgang i kreft i magesekken
De aller fleste kreftformer har økt siden 1950-tallet. Unntaket er kreft i magesekken. Heliobacter pyori er en bakterie som forekommer i slimhinnen i magesekken og er den viktigste årsaken til magesår. Men den er også knyttet til utviklingen av kreft. Bakterien, som har sammenheng med hygiene og som spres ved tett kontakt mellom mennesker, har tidligere vært utbredt i Norge. Høyere levestandard og bedre hygieniske forhold har gjort at færre blir smittet. Dette gjelder både i Norge og andre vestlige land.

En nordisk forskergruppe tror at også antall krefttilfeller vil gå ned for brystkreft og tykk-tarmskreft.
Kilder: uio.no, forskning.no, kreftforeningen.no, kreftregisteret.no

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!

Del innlegg