Ukesbloggen – uke 10 – 2019

MATINTOLERANSE! LEKK TARM! MR AV LEVEREN! HALLO, NÅ BLE DET MYE STYR!

Kjære ukebloggen min –

Denne femte uken på min «jeg endrer livsstil»-reise har vært litt sånn «hvor kommer dette til å ende»-uke. For det som startet som en varig livsstilsendring med nytt kosthold og mer trening for bare fem uker siden, er nå blitt et større medisinsk prosjekt. Ballen ruller. Litt ute av kontroll, føler jeg. For hva dukker opp når man utsetter seg for masse blodprøver? At blodprøvene blir analysert og forteller noe om helsen din. Og ja, ulike verdier som må sjekkes grundigere! Og nettopp derfor måtte jeg ta MR av leveren og gallen min også. Skitt, hadde ikke mye lyst å legge meg under den enorme trommelen med de høye bankelydene. Nei, nei, nei!

Var såvidt innom den da jeg for litt siden måtte sjekke et vondt kne. Men da var hodet på utsiden – og radiografen var søt hun og forståelsesfull og skjønte at jeg var engstelig. I går, på en lørdag av alle ting, måtte jeg igjen innom Unilab for å få sjekket lever og galle. Lever-verdiene mine var så høye at lege Sofie Hexeberg insisterte. Det hjalp ikke mye at fastlegen min aldri tidligere hadde registrert forhøyninger av noe slag. Radiografen denne gang, en mann må vite, var mer av den mekaniske typen. Rasjonell og effektiv, ba meg ta av BH, låse verdisakene inn i en boks og legge meg ned med armene langs siden. Øreklokker på, med klar beskjed om å gjøre som stemmen i øreklokken sa. «Pust inn, pust ut – hold pusten». Sa stemmen. Jeg klarte faktisk ikke å holde pusten så lenge som stemmen sa. Lå der, stiv av skrekk og med øynene lukket. Livredd for å få et klaustrofobisk anfall, med varselklokken i hånden i tilfelle krise. 20 minutter føles leeeenge når du ligger der med de sykt høye bankelydene. Herlighet, det oppleves skremmende. Tankene mine ser for seg hvordan jeg nå gjennomlyses og sjekkes og ikke kan skjule noe som helst av innmaten. Ser for meg svulster og dritt, aner ikke hva de kan oppdage og finne. Fettlever kanskje. Gallestein? Hvem vet egentlig hva som skjuler seg under alt dette fettet og huden?

Uken startet faktisk dårlig allerede på mandag. Konsultasjon med Hexeberg er klar tale. Lite utenomsnakk, rett på medisinske uttrykk og ingen bortforklaringer. Matintoleranse-testen jeg har tatt er dårlig nytt. Masse røde grafer, kategori 4. Og 4 er det høyeste utslaget! Tåler ikke melkeprotein, tåler ikke godt korn, gluten, tåler ikke frø, nøtter og egg. Produserer antistoffer og har det som kalles «lekk tarm». Jøss, tenker jeg. At jeg har overlevd så lenge? Med alle disse plagene. Tingene som er i ulage inne i meg. Det er litt overveldende å være i sitt 53 år, tenke på seg selv om frisk og så plutselig bli så sykelig. Høyt blodtrykk, diabetes type 2, lekk tarm, forhøyde lever-verdier. Hva mer kommer? Lekk tarm er et fenomen jeg har vært litt opptatt av. Mistenkte at jeg kunne ha det, har jo vært plaget med irritabel tarm ganske lenge. Ved lekk tarm blir slimhinnen i tarmkanalen skadet og det oppstår unormalt store åpninger mellom tarmcellene. Noe som igjen betyr at store molekyler som har kommet inn i tarmen via mat og drikke, og som normalt ikke kan passere tarmveggen, nå har fri flyt. Dette kan være proteiner som gluten, virus, helsefarlige bakterier og giftige slaggstoffer. Når disse slippes inn i blodet forårsaker de en immunreaksjon. Som igjen lager betennelser i kroppen. En vond sirkel som må stoppes altså. Og ja, jeg har nok merket det på eksem, vondt i ledd og ørebetennelser…

Hurra, dette trengte jeg ikke. Det kompliserer alt. Tenkte jeg, da jeg skjønte at legens råd er at jeg skal holde meg borte fra de matvarene jeg er følsom for. Passer ikke så godt med et lavkarbo-kosthold akkurat, der egg, nøtter, frø og meieriprodukter er en vesentlig del av menyen. Bør jeg heller begynne å telle kalorier, følge en annen meny? Tanken har slått meg. For faren er at intoleransen bidrar til et meget begrenset ketogent kosthold. Men, legen oppfordrer meg til å begynne med å eliminere kun meieriprodukter. Da går det kanskje bedre med de andre tingene etterhvert. Det er ikke helsvart. Det er håp. Jeg må først «heale» og tette den lekke tarmen. Deretter kan følsomheten for matvarer endre seg, ikke sant? Det gjør meg positiv, tross alt. Litt begrenset vareutvalg noen måneder, kjenne etter hvordan ulik mat påvirker kroppen. Tålmodighet er en dyd. Jeg fortsetter derfor med en ketogen lavkarbodiett og faster frem til lunsj. Synes det er helt ok. Sulten er borte og jeg har lite sukkerbehov. Noen ganger drikker jeg fun-iste for å få litt søtt i munnen, eller lager en smoothie med søt mandelmelk og bær. Jeg bare nyyyyter at maten ikke lenger har kontroll over livet mitt. At jeg ikke blir desperat etter junkiefood og drømmer om hveteboller. Hodet mitt er godt skrudd på og jeg etablerer nye vaner med trening to ganger i uken. Liker det! Kjenner at kroppen fungerer, at den blir sterkere. Det er tilfredsstillende…..veldig:)

DE 5 VIKTIGSTE ENDRINGENE JEG HAR GJORT:
1. Kuttet totalt sukker og stivelse, følger ketogen diett
2. Kuttet det meste av meieriprodukter
3. Drikker fortsatt kun urtete til frokost
4. Øver på oppmerksomhet og bevissthet rundt valgene
5. Beveger meg mer i hverdagen og trener to ganger i uken

UKENS NEDTUR:
Gjennomgang med Hexeberg om matintoleranse-test. Nedtur! På Unilab for å ta MR av lever og galle. Enda mer nedtur! Jeg får helt hetta inne i den trommelen!

UKENS OPPTUR:
Dagbladet ringte og ville intervjue meg om min livsstilsendring, som jeg også deler med seerne mine. Vendepunktet, kaller de saken. Jeg synes det er fint om jeg kan inspirere og motivere andre til å gripe tak i egen situasjon. Det er nemlig mulig og lykkes, men vanskeligere alene.

UKENS OVERRASKELSE:
Magen blir fortsatt i ulage av noen typer mat. Spesielt krydret mat og noen nøtter. Tror jeg. For det er ikke så enkelt å vite akkurat hvilken ingrediens som skaper luft og uro. Derfor må jeg fortsatt skrive ned og drive litt etterforskning i matmenyen min for å finne svar. Og de finner jeg ikke alltid. Phuuuu.

UKENS ETTERTANKE:
En diabetes type 2 diagnose er det mange som får. Jeg blir litt ettertenksom over at så mange tar så lett på diagnosen. Svelger en tablett og fortsetter å spise som før. Hvorfor er ikke flere livredd for hvordan dårlige ting kan utvikle seg til enda dårligere ting? Redd for å bli sykere – komme inn i den dårlige spiralen…?

UKENS AHA-OPPLEVELSE:
Fem uker har gått og jeg merker at jeg ikke lenger tenker på mat hele tiden. Jeg har også mindre film i hodet av hveteboller og alt det jeg ikke kan spise lenger. Ser det neste ikke. Wow – deilig. Fem uker er ikke lenge, men merker allerede at vaner endres! Måtte det vare;)

UKENS GODE RÅD:
Ikke bli en «frelser». Matreligioner er det mange av, også matpoliti. Alle har et forhold til mat og alle mener noe om hva som er «riktig» å gjøre når en legger om livsstilen. Ikke gå i den fellen å ha svaret for alle. Fortell om hva du har valgt og tror på, og hvorfor. Så får enhver velge for seg selv. Vi er forskjellige!

PS: Fikk du ikke lest søndagsbloggen fra de tre første ukene? Gå inn på viover60.no og lese dem der.

Optimistisk hilsen fra meg,
Anne Marit;)

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få ukesbloggen hver søndag + mye mer!

Del innlegg