Ukesbloggen – uke 13 – 2019

Pjuskete og minus 11 kilo! Happy life 😉

Kjære ukebloggen min – Denne åttende uken på min «jeg endrer livsstil»-reise har jeg vært litt syk med forkjølelse og et gigantisk akutt atopisk eksemutbrudd i ansiktet og i hodet. Herlighet, hvordan kroppen gir beskjed! Etter ti dager på jobbreise i Spania, med tildels mange og krevende utfordringer og arbeidsoppgaver, ga den seg bare over. Kroppen. Orket ikke å holde seg på beina mer. Kapitulerte. Det begynte med snørr og feber, gikk over til hoste og feber og endte under dynen en dag – helt kraftløs og uten energi. Samtidig utviklet en liten rød rose i ansiktet seg til et solid atopisk eksemutbrudd, som rammet inn hele ansiktet mitt ved hodebunnen. Jøss, jøss, jøss – dette har jeg opplevd før. Men det er lenge siden. Helt tilbake til 2010 da jeg kjørte Route66 i USA med VIOVER60lesere – fra Chicago til Los Angeles – og jeg satt bakpå en motorsykkel hele veien. Da var jeg så stresset i kroppen og hodet etter 16 dager på veien, at utbruddet var uungåelig. Glad for at alle kom frem i live, at ingen forulykket, at jeg ikke hadde det store ansvaret for deres vel på mine skuldre lenger. Ikke bare bare å være ansvarlig vertinne for mer enn 50 personer som skulle transportere seg selv på tvers av det amerikanske kontinentet. På to og fire hjul! Jeg gjør det aldri igjen…

Når jeg nå får et eksemutbrudd som både klør og svir og oppfører seg aggressivt ser jeg på det som et resultat av a) pågående utrenskning-prosess og livsstilsendring, b) lite hvile og c) mye stress og press i arbeidssituasjonen. Heldigvis finnes det kremer og salver, og sammen med ro og hvile og mye vann ga utbruddet seg etter noen dager. Heldigvis er forkjølelsen også på retur. Jeg tenker det er viktig å ta vare på seg selv med så tydeligere kroppslige beskjeder. Nå lytter jeg jo mer til det kroppen min sier meg. Har tatt bort noe av polstringen, bokstavlig talt, og blitt mer lydhør og kjent med denne bautaen som har vært mitt legeme i 52 lange år. Derfor tok jeg toget til Oslo denne uken og jobbet og reflekterte hele veien over fjellet. Langsom tid til å forberede meg til oppgaver i tigerstaden, ro for kroppen som slipper taxier, sikkerhetskontroller, løping, flykaos og flytog og…..det stresser meg. All denne farten og bevegelsen. All løpingen. Hele tiden.

I Oslo holdt jeg et innlegg på Mediebedriftenes Landsforenings årlige pressekonferanse om opplagstall, fordi VIOVER60 er årets opplagsvinner. Wow! Positivt som bare det! Å øke på opplag i et fallende bladmarked er en bragd i seg selv. Å øke med hele 4200 eksemplarer er bare suverent. Takk, takk til alle som bidrar til dette! Jeg er stolt og glad:) Deretter var det styremøte i Grieg Media, som er selskapet som gir ut magasinet. Jeg er daglig leder og må svare for økonomiske tall og utvikling i selskapet. Bestilte en cæsarsalat til lunsj, fungerer alltid. På vei over fjellet hadde jeg medbrakt «matpakke» med salat fra lunsjbaren på jobben. Utmerket togmat! I tillegg reiser jeg ikke lenger uten å ha en proteinbar med lite karbohydrater liggende i vesken. Sånn i tilfelle. Det føles trygt å ha en backup-plan om blodsukkeret roter seg til.

I Oslo var jeg ute å spiste med redaktørkolleger om kvelden. Vi valgte oss en indisk restaurant, og jeg var spent på hva jeg kunne spise. Jeg bare elsker indisk mat, men har ikke utsatt meg for fristelsene der disse to månedene jeg har vært på kostholdsendring. Nå ville jeg. Det må være mulig å leve et «normalt» liv der restaurantmat også er en del av pakken. Iallefall hvis denne omleggingen skal være varig – og det må den. Ellers blir jeg sykere igjen. Jeg bestilte chicken tikka med saus i egen skål. Nam, nam – det føltes som å være i himmelen. Selv uten ris og hvitløks-nan! Trodde ikke det ville være bra, å droppe det deilige brødet og den gode risen. Men, joda, jeg fokuserte på det jeg kunne spise – og det smakte herlig. Til å bli glad av! Og selv om jeg vet at det er litt sukker i sausen og mye sterk krydder for sarte tarmer, lot jeg det stå til. Litt luft ble det, rene dansen i tarmene, men ingen andre negative reaksjoner. Masse kaldt vann og sort kaffe, et perfekt måltid med et perfekt selskap.

Jeg måtte på Tanita-vekten denne uken også, det er fire uker siden sist og jeg skal ha konsultasjon med legen min Sofie Hexeberg på mandag. Da må vi ha noe å snakke om, regner med at hun har resultatene av galle- og leverprøven jeg tok for litt siden også. Spent på hva MR-bildene viser, leververdiene mine var jo faretruende høye for to måneder siden. Jeg er alltid forventingsfull når jeg tråkker barbeint på den medisinske vekten på denne helseklinikken. Ikke på grunn av kiloene, men fordi den på en måte gir en slags «dom» over min indremedisinsk tilstand. Forteller noe om hvor flink jeg har vært. Auuuu, misliker det ordet. Flink? Grundig lei av å være «flink pike» og levere og presentere. Men det er jo på en måte det dette prosjektet mitt handler om; Å dokumenter om endring av mat og trening fungerer som medisin. Da må jeg testes, for å kunne dokumentere. Og yes – det er jo en opptur!!! Minus 11 kilo ned på åtte uker!! Uten å føle at jeg er på slankekur. Fokuset mitt er på å bli frisk fra diabetes type 2, så vektreduksjonen er utelukkende en bonus. Men alt henger sammen med alt her; Vekten går ned, fettmassen går ned, fettprosenten går ned, muskelmassen øker, BMI går ned. I slutten av april skal jeg på nytt ta blodprøver som Hexeberg skal tolke. Da vil jeg se hvordan blodverdiene mine er blitt etter tre måneder uten sukker og med reduserte karbohydrater. Om de farlige fettverdiene i blodet er redusert, om langtidssukkeret mitt er gått ned. Når jeg nå tester det fastende blodsukkeret mitt hjemme, ligger det på 6,6. Det er bra, det startet på 10,3. Men det må bli bedre for at jeg skal kunne si at jeg er frisk.

Synes du det er interessant å følge min livsstilsendring? Motiverer og inspirerer jeg? Eller det motsatte? Skriv gjerne en liten hilsen i kommentarfeltet. Noen gjør det allerede, det gleder meg. Motiverer meg videre. Det føles sårbart å utlevere seg, uke for uke. Livet er jo det som skjer med oss. Hvert sekund, minutt, time. Vi vet ikke hva som venter rundt neste sving. Jeg rapporterer om hva jeg spiser og om matintoleranse og psykiske nedturer. Trekker frem begivenheter som har preget uken min og som har betydning for hvordan det er å stå i en omfattende endringsprosess. Det er ikke enkelt, det er utfordringer på mange plan. Mine hverdager. Du har dine, et annet liv med et annet innhold og andre utfordringer. Denne uken kom episode 2 i vår podkast «Friskere-podden» ut. Hver onsdag kommer en ny. Håper du lytter og blir litt klokere;)

De 5 viktigste endringene jeg har gjort:
1. Kuttet totalt sukker og stivelse, følger ketogen diett
2. Kuttet det meste av meieriprodukter
3. Drikker fortsatt kun urtete til frokost
4. Øver på oppmerksomhet og bevissthet rundt valgene
5. Beveger meg mer i hverdagen og trener to ganger i uken

Ukens nedtur:
Jeg ble grundig forkjølet på jobbreise og det eksalterte på flyet hjem fra Spania. Lå langflat mandagen under dynen og det henger i. Jeg har heller ikke være hjemme og fått trent styrketrening.

Ukens opptur:
Vært på Tanita-vekten for andre gang siden jeg startet opp! Yes, pilene peker nedover!

Ukens overraskelse:
Herlighet hvor jeg har savnet lunsjen på jobben! Etter å ha vært på farten i lengre tid, var det nydelig å komme tilbake til salatbaren. Den metter!

Ukens ettertanke:
Samtidig som jeg ble forkjølet fikk jeg et aggressivt og stort atopisk eksemutbrudd i ansiktet og i hodebunnen. Etter krevende jobbreise med mye stress I Spania sist uke, har kroppen min virkelig gitt beskjed! Kanskje er det ustabil mattilførsel, kanskje indre stress – eller begge deler? Verdt å merke seg uansett.

Ukens aha-opplevelse:
Tanita-vekten viser at jeg fortsatt har en metabolsk alder på 67 år. Hmm, burde ikke den gått nedover? Nei, sier lege Sofie Hexeberg. Det skjer ikke før fettprosenten kommer enda lenger ned. Da så;(

Ukens gode råd:
Jeg valgte å reise langsomt på jobbreise fra Bergen til Oslo denne uken. Flyttet derfor kontoret mitt til toget og Bergensbanen, og jobbet og hvilte over fjellet på vei til styremøte og andre møter i Tigerstaden. Jobber med å ta ned stresset i kroppen når den ikke er helt opplagt, fint å hjelpe immunforsvaret. Anbefales!

PS: Fikk du ikke lest søndagsbloggen fra de syv første ukene? Du finner alle her: https://www.viover60.no/…/bli-friskere-med-vio…/ukesbloggen/

Optimistisk hilsen fra meg,
Anne Marit Hjelme

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få ukesbloggen hver søndag + mye mer!

Del innlegg