Ukesbloggen – uke 9 – 2019

JEG SPØR MEG SELV – HVEM VIL JEG VÆRE?

Kjære ukebloggen min –

Denne fjerde uken på min «jeg endrer livsstil»-reise har vært en tankevekkende uke. Jeg må nesten begynne med at jeg for aller første gang siden jeg startet opp for èn måned siden, har vært på Tanita-vekten igjen. Du vet, denne helsevekten som viser både vekt, BMI, fettprosent, fettmasse, muskelmasse, viseralt fett rundt indre organer og vann i kroppen. Denne som du finner på treningssentre og helseklinikker og som er helt nådeløs ærlig. Jeg hater synet av den, den er rene dommedagen. Men samtidig vet jeg at den er min beste venn i denne prosessen. Den som forhåpentlig skal melde om gode nyheter. Joda, men ikke bare godt nytt heller! For min metabolske (fysiske) alder har ikke rikket på seg og er fortsatt 67 år!! Tenkt deg, jeg er 52 år gammel – men med en kropp til en 67 åring. Bad News! Så minner jeg meg selv på at tålmodighet er en dyd og at Roma ikke ble bygget på èn dag. Forhåpentligvis er det bedre nyheter i vente og det tar tid for kroppen å omstille seg og gi slipp.

Noe slipper den heldigvis. Ikke bare har jeg gått ned 6 kilo denne måneden. (Bittelitt hurra!) Jeg har også redusert fettmassen min betydelig og redusert BMI med 2 prosent. Hurra! Når det viserale farlige fettet rundt innvollene også er gått ned, er det grunn til å smile:) Knallbra! sa lege Sofie Hexeberg da hun fikk høre om resultatet. Er hun glad, er jeg glad. Vet ikke helt hva jeg skal forvente. Prøver å ha fokus på veien til målene og ikke bare målene. Ikke ha fokus på vekten, går ikke på noen slankekur, men fokuserer voldsomt på at dette er endringer i kosthold og trening i et livslangt perspektiv. For å bli friskere, for å leve lenger, for å ha det best mulig så lenge jeg lever. Da er det faktisk utrolig deilig at fettet forsvinner. At det blir mindre av meg og mindre av den farlige massen som kan ta livet av meg. Gi meg hjerteinfarkt, hjerneslag. Blodsukkeret svinger fortsatt litt, jeg måler det minst en gang i uken og ser at det fastende om morningen varierer fra 5,8 til 7,1. Det er likevel langt bedre enn da jeg startet på 10,8 – så jeg er optimistisk. Kjenner at den ketogene lavkarbodietten jeg følger er bra for kroppen, nesten som om organene mine smiler. Ingen vondter, ingen smerter noe sted. Synes også at eksemet mitt er blitt bedre, og sulten er fortsatt helt borte. Kjenner den ikke! Noen dager spiser jeg to måltider om dagen, andre dager tre. Det føles som om jeg er blitt mer venn med boligen jeg bor i, vi krangler mindre. Slåss ikke lenger.

Det er likevel ikke sånn at alle disse endringene er «walk in the park» og bare enkelt. Trodde du det, må jeg skuffe deg! For meg krever det en bevissthet hver eneste bidige dag, fra morgen til kveld, for å ta de riktige valgene. Minne meg selv på hvorfor jeg ikke skal spise den marsipankaken når kollega Randi fyller 60 år og vi feirer. Fortelle meg selv hvorfor jeg sier nei til chips og vin på hyttetur på fjellet. Tenke på hvorfor jeg skal opp på den tredemøllen. Det krever hodet «på» til enhver tid fremdeles, og for å ikke bli helt mentalt utslitt og bruke for mye tid på det, bruker jeg et enkelt mentalt verktøy. Stiller meg bare dette enkle spørsmålet; Hvem vil jeg være? Ved å gjøre det jevnlig, og i alle situasjoner jeg kjenner er krevende, setter jeg igang en del mentale og følelsesmessige prosesser som forsterker målet mitt og minner meg om hvorfor jeg gjør dette. For hvem vil jeg egentlig være? Jeg vil være frisk. Jeg vil være klar i hodet og ha en våken hjerne. Jeg vil ikke ha smerter og vondt i kroppen. Jeg vil være en person som selv bestemmer hva jeg skal spise. Jeg vil være en som kan leve lenge og ha det bra. Jeg vil være snill mot kroppen min og ikke forgifte den med mat den ikke tåler. Jeg vil være fysisk sterk og glad.
Selv om jeg har holdt på i fire uker og har begynt å snu noen vaner, kjenner jeg hvordan de indre demonene i meg river og sliter. Disse små «sabotørene» som snakker i mitt indre og utfordrer viljestyrken. De sender små beskjeder som «Du kan unne deg litt sukker, du har vært så flink nå» eller «Det er ikke så farlig med den skillingsbollen, du må kunne kose deg litt». Det er når disse indre stemmene blir for høylytte, jeg trenger kraften i de fire små ordene. Hvem vil jeg være?

Så øver jeg meg på å gjøre ting jeg ikke er (har vært) så god på. Som å lage hjemmelagde lavkarbobrød, lage gode sunne middager hjemme, gå i trappene opp til jobben, stikke meg i fingeren for å sjekke blodsukkeret, si nei til invitasjonen som innebærer mye usunn mat, ikke gå innom kiosken å kjøpe en halvliter med pepsimax og snakke om alt dette i en podkast. Yes, det er såååå morsomt! Kollega Ingjerd og jeg har snakket inn de to første episodene i vårt nye «radioprogram», podkasten FRISKERE-PODDEN, som lanseres 20 mars – og vi er virkelig spente på hvordan dere lyttere vil ta imot dette tilbudet fra oss. Helt gratis, koster ingenting – men gir forhåpentligvis både innsikt og nytte. Selv storkoser jeg meg i studio og ble kjempeglad da produsenten Thomas i Adlink sendte oss damer en mail etter å ha hørt første episode; «WOW!! Dere er råbra, damer! Jeg storkoste meg med å høre på dere.» Jeg og Ingjerd kunne ikke blitt gladere. For oss bladfyker som digger magasin og print er det å lage «muntlig stoff» en ny greie. Men vi gleder oss til å formidle både personlige og faglige opp- og nedturer og tema som godt voksne er opptatt av når det kommer til helse. Og det med glimt i øyet, alvor og journalistisk faglig tilnærming.

DE 5 VIKTIGSTE ENDRINGENE JEG HAR GJORT:
1. Kuttet totalt sukker og stivelse, følger ketogen diett
2. Kuttet det meste av meieriprodukter
3. Drikker fortsatt kun urtete til frokost
4. Øver på oppmerksomhet og bevissthet rundt valgene
5. Beveger meg mer i hverdagen og trener to ganger i uken

UKENS NEDTUR:
På hyttetur med kjæreste og familie blir jeg litt «usosial» rundt bordet. Nei takk til brus. Nei takk til ulik middag. Nei takk til chips og vin om kvelden. Merker at det uroer stemningen bittelitt, men jeg forsøker å ikke lage noe mas rundt det. Må være tro mot meg selv.

UKENS OPPTUR:
Tok en langweekend på fjellet, stakk innom et hotell og koste meg i spaet noen timer. Bestilte meg en massasje. Deilig for kropp og sjel, som en liten feiring av fire uker med «nytt liv».

UKENS OVERRASKELSE:
Vi feiret en kollega sin 60 års dag denne uken. Kaker og godt på bordet, men det frister ikke engang. Og jeg som er så glad i hvit dame…?

UKENS ETTERTANKE:
Har vært i studio og spilt inn de første episodene av vår nye FRISKERE-PODDEN. Kollega Ingjerd og jeg får virkelig brukt vår lange helsekompetanse her. Noen har «tyvlyttet» og gitt gode tilbakemeldinger. Det gleder. Tror vi kan både motivere og gjøre folk klokere med denne podkasten.

UKENS AHA-OPPLEVELSE:
Kosthold og trening gir en sunnere kropp på kort tid! Var på Tanita-vekten igjen, en måned siden sist, og fettmassen går ned. Det gjør også vekten. JIPPI!

UKENS GODE RÅD:
Ikke tenk at du «fikser det nye kostholdet easy» bare fordi det har gått bra i 4 uker. Det er lett å begynne å skli ut. Det tar tid å endre til varige vaner, og bevisstheten må være påkoblet i lang tid fremover – før de gode valgene skjer automatisk.

PS: Fikk du ikke lest søndagsbloggen fra de tre første ukene? Gå inn på viover60.no og lese dem der.

Optimistisk hilsen fra meg,
Anne Marit;)

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få ukesbloggen hver søndag + mye mer!

Del innlegg