Myter rundt det å være 60

I en kronikk i Dagens Næringsliv onsdag 8. juni, uttaler samfunnsøkonom Steinar Juel i Civita seg om hvorfor han mener synet på seniorer må endre seg. «Hvorfor er det lagt opp til at vi skal gå i hvilestilling når vi blir 60?» spør han retorisk. Og bruker seg selv som referanseramme når han svarer at eldresentre og dagtilbud for eldre er tilbud han ikke vil gjøre bruk av, fordi de fortoner seg «gammeldags» i vår postmoderne tid med sprekere seniorer.

Han viser også til at da han selv fylte 60 år fikk han sågar tilbud om å abonnere på magasinet VI OVER 60, et tilbud han kastet rett i søppelet! Et gammeldags blad for gamle folk, og i alle fall ikke noe han identifiserer seg med. I beste sendetid på Dagsrevyen torsdag 9. juni fortsetter han, og uttaler han at han nærmest ble fornærmet over å bli stigmatisert som gammel gjennom å få dette tilbudet, og oppfordrer oss til å skifte navn til VI OVER 70. I samme åndedrag uttaler han at vårt magasin nærmest er et hån mot de som er så heldige å fylle 60 år, og mer enn antyder at tiden har løpt fra oss – det uten engang å vite hva slags produkt vi er og hvilket formål vi har.

Underlig og arrogant, herr Juel, for i så fall må nesten 300.000 menn og kvinner over 60 år i Norge ta fullstendig feil! Så mange leser vårt magasin hver eneste måned, og så mange som 69.000 betaler sitt abonnement hvert eneste år. Disse opplever det altså ikke som et problem at vi henvender oss til dem, selv om de er mellom 60 og 80 år, fordi vi faktisk er seriøse og gir dem noe de kan ha behov for.

Vi er ganske enkelt et magasin som tar denne kjøpesterke og ressursfulle målgruppen på alvor og gir dem nyttig og lesverdige artikler som er relevant for de avgjørelsene som mange tar når de er passert 60 år. Det være seg avklaringer om når en vil pensjonere seg, hvilke rettigheter en har som senior, hvilke økonomiske forhold som gjelder, hvordan et testament skal skrives og hvordan arven skal fordeles. Eller aktuelle tips og råd om hvordan eldre arbeidstakere skal forholde seg til sluttpakker og den aldersdiskrimineringen som gjennomsyrer samfunnet.

Den gruppen som vedkjenner seg sin alder og er stolt av den, opplever ikke et tilbud om å abonnere på vårt magasin som en trussel mot sin identitet.

Juel har rett i at seniorer i dag på mange måter må sees på med andre øyne enn det tidligere generasjoner gjorde. Vi sier gjerne at 60 er blitt det nye 40, fordi vi holder oss friskere, lever lenger og har muligheter til å jobbe lenger som følge av den gjeldende pensjonsreformen – som nettopp åpner opp for at en kan ta ut pensjon ved 62 år og samtidig jobbe. Det i seg selv er en gullgruve for de som er heldige å ha en arbeidsgiver som skatter eldre medarbeidere, eller de som sitter på en kompetanse som gjør dem attraktive som konsulenter i et oppdragsmarked.

Slik Juel åpenbart er.

Aller oftest forklares de moderne seniorene med bakgrunn i livsstilen sin. De lever gjerne som sine barn og har barnas levesett som forbilde – i motsetning til tidligere generasjon som kopierte foreldrenes levemåte. Og når de hippe 60 åringene kler og ter seg som sine yngre barn, og i større grad både har økonomisk mulighet og tid til å leve ut sine drømmer, skjer det interessante ting. En av tingene er at de som er friske og har penger til det, øker forbruket sitt og reiser mer.

De realiserer «bucket-listen sin fordi de kan og vil, og lever svært aktive liv der innhold, mening og opplevelser er selve målet. De ønsker å ta sin del av det mulighetsrommet som deres barn tar som en selvfølge, men som deres foreldre aldri hadde tilgang til. Derfor låner de på huset, kjøper ny bil, motorsykkel, reiser i inn- og utlandet flere ganger i året og spanderer gjerne på seg en designerveske – fordi de kan og har råd til det. Fordi det er sosialt akseptert og nesten forventet av dem at de skal ta for seg og leve livet til fulle. For å øke sin livskvalitet og bruke mulighetene i livet mens de kan. For å innfri uttalte og uuttalte forventninger om de nye seniorene som ikke går av veien for å skille seg, data på Tinder og konsumere som et ungt forbruksdyr. Helt i tråd med samfunnets oppfatning om hva som er kult og ungdommelig, trendy og i tidsånden. Og hele tiden ligger frykten der, for å bli avdanket og utdatert. For å stå igjen på perrongen. Som en fossil, som ikke har klart å følge med i tiden.

Problemet er imidlertid at denne oppfatningen om den unge, freshe pensjonisten bare viser litt av bildet. Vi ser et klart skille mellom de som har god helse, og de som ikke har det. De som har god økonomi, og de som ikke har det. De som har en utdannelse og kompetanse som er salgbar selv om de har fylt 60, og de som ikke har det.

De fleste i Norge har pensjonert seg når de er 65 år, det viser tallene. En stadig større del, de såkalte gullpensjonistene, tar ut pensjonen fra 62 år og fortsetter å jobbe. Men de aller færreste fortsetter å jobbe etter oppnådd 67 års grense, til tross for at vi lever stadig lenger og er langt friskere. På samme måte som vi ser at det finnes en økende grad av aldersfobi i dette landet, ser vi at mange opplever aldersdiskriminering i arbeidslivet. I dag er det vanskelig å få ny jobb etter fylte 55 år, og svært mange som ønsker å fortsette i sine jobber faller ut gjennom omstillinger og nedskjæringer i organisasjonene. Det er den virkeligheten mange eldre møter, og som betyr at møtet med pensjonisttilværelsen blir svært krevende. Mange vil ha 20-30 år igjen å leve, hva skal de bruke all denne ledige tiden til når den norske standarden alltid har vært at en skal yte for å nyte og verdien av et menneske gjerne blir målt i hvilken stilling og posisjon du har i arbeidslivet? Mange over 60 sliter i møtet med den tidlige pensjonisttilværelsen. De mister retning og mening, venner og bekreftelse.

Det finnes mye ensomhet blant eldre, og den er økende. Viktige nettverk forsvinner og ens egen identitet utfordres. Hvem er jeg når jeg ikke er brannmann lenger, men «bare» pensjonist?

Alder er bare et tall og selv om VI OVER 60 nettopp har et navn med aldersfokus, er vi mest opptatt av den livsfasen en går inn i når en fyller 60 år.

Det sies at dagens pensjonister aldri har vært travlere og hatt mer å gjøre. Det er jo bare litt sant. De med god helse og økonomi fyller gjerne både kalenderen og dagene med ulikt innhold. Men en stor gruppe eldre synes det er utfordrende å fylle dagene med mening.

Noen av dem sliter med samfunnets forventninger om at de skal holde seg oppdatert og moderne, også i møtet med den digitale hverdagen – hvor mange eldre fortsatt ikke er pålogget. De sliter med skrantende helse som følge av at kroppen brytes ned og er sliten, og mange får også lavere livsenergi. Jeg tenker at disse også må få anerkjennelse og tas med når vi omtaler dagens eldre.

Juel har rett i at vi ikke endrer oss så mye fra vi er 59 til vi er 60 år, vi er den samme og ønsker oss det kanskje det samme av livet som før. Men det vil også en som går fra 69 til 70 år gjøre. Alder er bare et tall og selv om VI OVER 60 nettopp har et navn med aldersfokus, er vi mest opptatt av den livsfasen en går inn i når en fyller 60 år. Hvordan du er og har det som eldre, avhenger i stor grad av hvilket liv du klarer å skape for deg selv, av helsen din, lommeboken og verdiene dine.

Men det alle over 60 har til felles er at de går inn i en livsfase som kjennetegnes av andre ting enn da de var yngre. De fleste er ikke småbarnsforeldre lenger, mange er besteforeldre, de fleste tenker på når de skal slutte i arbeidslivet og hvilke tiltak de skal gjøre for å holde seg frisk lengst mulig. Det er en fase der det åpnes opp for muligheten til å dyrke seg selv og sine interesser på en ny måte. Og det finnes lover, regler og rettigheter som det kan være smart og lønnsomt å kjenne til. Det er dette fokuset vi i VI OVER 60 har.

Jeg mener det er vanskelig å bli eldre i et samfunn som forherliger det unge.

Det er trist at Juel blir fornærmet fordi vi tilbyr ham vår kunnskap og tjenester, men han er ikke den eneste. Våre undersøkelser viser at vårt univers av kvinner og menn over 60 år i Norge i dag deler seg i to grupper: De som vedkjenner seg at de er blitt en godt voksen senior og de som ikke gjør det. Den gruppen som vedkjenner seg sin alder og er stolt av den, opplever ikke et tilbud om å abonnere på vårt magasin som en trussel mot sin identitet. Vår utfordring er alle de som ikke aksepterer sin alder og som oppfatter en utgave av VI OVER 60 i posten som mer krenkende og stigmatiserende enn å få bladet Cupido der.

Jeg mener det er vanskelig å bli eldre i et samfunn som forherliger det unge. Mange seniorer blir presset inn i et hamsterhjul hvor de løper fort og fortere – i redsel for hva de ellers kan gå glipp av.  Mange legger også inn betydelig innsats i livsforlengende tiltak, nettopp for å klamre seg til livet lengst mulig.

Målgruppen over 60 år er like mangfoldig og forskjellig som individer i andre aldersgrupper.

Jeg er svært positiv til at folk tar helsen sin på alvor og har en livsstil som kan forebygge sykdom. Det handler mest om å sikre en best mulig livskvalitet i de etterlengtede pensjonistårene. Men jeg tror det er direkte usunt for livskvaliteten til mange å ta med seg en del av det presset og de holdningene dagens unge opplever i forhold til krav og prestasjoner.

Dersom flinkhets-syndromet også skal gjøre seg gjeldende når vi blir eldre, blir livet en strabasiøs reise for mange av oss. Det er bra å ha sunne og gode idealer, også for seniorer som ofte føler seg langt yngre mentalt enn det den biologiske alderen tilsier. Men det er på ingen måte smart å skape et inntrykk av at den «moderne senioren» er en homogen gruppe strebende flinkiser på jakt etter det perfekte livet, der målet er å jobbe lengst mulig.

Målgruppen over 60 år er like mangfoldig og forskjellig som individer i andre aldersgrupper. Noen vil ha behov for og trenge et sosialt tilbud på et eldresenter og daghjem når de pensjonerer seg, rett og slett fordi de faller utenfor andre arenaer hvor mennesker treffes. Det må ikke bli slik at de som samles slike steder, til et hyggelig fellesskap med likesinnede, blir annenrangs seniorer som blir sett på som tapere fordi de trenger møteplassen.

Vi tar til orde for høy takhøyde også når det gjelder spørsmålet om hvordan pensjonisttilværelsen skal leves, uten at forståsegpåere fra ulike miljøer skal ha definisjonsmakten og fortelle hva som er hipt, kult og trendy. Uansett hvordan en velger å innrette seg, nyte mer – på egne premisser!

Av Anne Marit Hjelme, sjefredaktør/daglig leder i magasinet VI OVER 60

Del innlegg