Oles Italia – dag for dag!

Content Grieg Media
I SAMARBEID MED Aller Travel

«Reisen blir en herlig blanding av Ligurias vakre kystområder, seilturer og lekre fiskeretter fra regionen, og Piemontes vinkledde bakkelandskap hvor ikke minst Barolo-vinen dyrkes. Vi kommer til å kose oss med gode lunsjer og middager, med utsikt over havet akkompagnert av ypperlige viner, alt sammen i et avslappet tempo med god tid til å nyte tilværelsen i livsnyternes eget land, Italia. Og vi bor naturligvis på historiske hoteller.»

Slik reklamerte reiseleder Ole Dyck-Madsen for turen som vi har kalt «Oles Italia» Etter 25 sesonger som reiseleder i Italia plukket Ole ut sine personlige favorittsteder, restauranter, hoteller og områder, og satte sammen en unik tur for VI OVER 60s lesere.

Reiseleder Ole Dyck-Madsen.

Ole er kjent for å være en særdeles kunnskapsrik og dyktig reiseleder. På sine turer forteller han om Italias historie, kunst, arkitektur, natur, det moderne liv og ikke minst om mat og vin. Ole er dansk, men har lang erfaring med norske grupper og er lett å forstå.

Eirin Hagesæter fra VI OVER 60 er med på den første turen og sender oss bilder og litt tekst fra hver dag slik at vi kan følge med på turen. Avreise var tirsdag 7. juni.

Dag 1

Første dagen var lang og innholdsrik. De fleste hadde stått opp rundt kl 04.30 for å nå flyet. Etter flyturen fra Oslo til Pisa gikk første etappe til den lille byen Portovenere der det ble tid til en liten bysightseeing og lunsj. Fra Portovenere tok vi båt slik at vi så alle Cinque Terre-byene fra sjøsiden.

Deretter tok vi tog til Monterosso der vi hadde en times stopp og sightseeing på egenhånd, og siste etappe var lokaltoget til Sestri Levante. Her bor vi de fire første nettene på turen.  Første dagen ble avsluttet med en deilig fire-retters middag på en fin fiskerestaurant.

Portovenere. Nydelig liten by der vi hadde vårt første stopp på reisen.

Fra Portovenere tok vi båt slik at vi så alle Cinque Terre byene fra sjøsiden.

Dag 2

I morges stod vi tidlig opp og tok toget fra Sestri Levante til Manarola. Manarola var en sjarmerende liten by med 300 innbyggere og er den av Cinque Terre-småbyene som har størst vinproduksjon.

Det er få turister på denne siden av sommeren, like før den store turistsesongen starter. Vi hadde en liten byvandring, samt en tur opp vil vinterrassene.

Idylliske Manarola. Pastellfargede bygninger tett i tett oppover bratte skråninger.

I Manarola har de båter istedetfor biler parkert i gatene.

Sjarmerende restaurant i Manarola.

På vei opp til vinterrassene i Manarola.

Slik jobbet de på vinterrassene tidligere. Tungt arbeid og mange høydemeter å gå hver dag. Vinterrassene ligger oppe i høyden bak byen.

Deretter tok vi båten til Vernazza. Det var helt rolig sjø med en sval bris. Deilig, siden solen skinte fra en lettskyet himmel og det var gode sommertemperaturer. Her spiste vi 4-retters lunsj på en fiskerestaurant nede ved havnetorget.

Vi hadde en liten byvandring der vi fikk sett bilder av hvordan jordskred i oktober 2011 hadde ødelagt store deler av sentrum og vi fikk historien rundt hvordan dette ble gjenoppbygget.

Båten som vi tok fra Manarola til Vernezza.

Å reise med tog mellom de ulike byene bød på noen utfordringer. Mye småforsinkelser og kanselleringer medførte hodebry og ekstra arbeid for reiseleder. Vi hadde en liten byguiding i Sestri Levante når vi kom tilbake med toget. Nydelig liten by med en rekke små restauranter og butikker og en idyllisk liten strand med noen voksne og barn lett henslengt.

To av gjestene våre om bord på toget.

Togene var fine, men det var en del forsinkelser.

Deretter en liten halv time på rommet før vi møttes til apertiff kl. 17.30. Appertiffen hadde følge med en rekke småretter som i grunnen gjorde middag overflødig. Deretter hadde gruppen kvelden fri.

Det var ikke alle som var så veldig sulten etter aperitiffen før middag.

Dag 3

I dag reiste vi med båt fra Sestri Levante til Portofino. Båtturen tok ca en time og det var nydelig vær. Når vi nærmet oss havnen i Portofino passerte vi flere enorme seilbåter og innerst i havnen lå store luksusyachter på rekke bortover.

Portofino

Portofino er en liten malerisk fiskelandsby med en godt skjermet naturlig havn. Byen er et blikkfang med sine pastellfarvede hus,  i tre og fire etasjer, i en rekke langs hele havnen. Portofino har ca 300 innbyggere. Vår reiseleder, Ole, har små foredrag der han øser av sin kunnskap. Ole kjenner Italia og Italia kjenner Ole og vi er så heldige å bli en del av denne symbiosen i noen dager.

En av mange små interessante forelesninger av reiseleder Ole på turen.

Som regel yrer det av turister i den lille byen, men i dag var det helt folketomt på det lille torget. Kun vår gruppe. Dette var kanskje grunnen til at Portofino ble en helt spesiell fin opplevelse for mange av oss. Vi følte at vi var de eneste der.

Havnetorget i Portofino.

Vi vandret litt rundt i den lille bykjernen og deretter oppover en del trapper og smau til vi kom til en smal vei som førte oss ut til en liten bar helt ytterst ute med fyret.

En liten bar med utsikt rett mot sjøen. En bareier, Antonio, som kjente sitt publikum, vartet opp med nydelig musikk og høy italiensk sjarmfaktor. Her ble vi sittende og bare nyte livet. Noen av oss i flere timer.

Antonio sin lille bar, ytterst på fyret. Hit må alle varer fraktes med håndkraft.

Andre ruslet ned til bykjernen og noen tok båten inn til San Fruttuoso og gikk deretter tilbake til Portofino, en flott to timers gåtur.

Det ligger en god del restauranter i Portofino. Noen meget eksklusive og andre i et mer normalt prisleie. De som ligger rett ved havnen er de dyreste, mens de i bakgatene har priser som passer for oss vanlige dødelige.

To av mange spreke deltakere på turen.

Portofino har en unik sjarme, føles litt som en kommer tilbake til fordums tider. Det er absolutt en by som fortjener et besøk og kanskje blir det også en av dine favoritter…

På tilbaketuren begynte det å regne, men det var bare forfriskende.

Vel tilbake til Sestri Levante etter en flott tredje dag på reisen.

Dag 4

I dag har vi hatt en fridag der vi i utgangspunktet ikke hadde noe program. Vi våknet til en blåblå himmel og nydelig sommertemperatur.

Vi lærer å lage pesto på fire minutter. Lukter og smaker vidunderlig.

Reiseleder Ole hadde et alternativ til de som ønsket å bruke et par timer på å lære mer om Liguria området. Vi fikk en innføring i historien om de gamle trærne som vokser i hotellhagen, om papyrusplanten og dens historie og produksjon og fremstilling av olivenolje. Deretter lærte vi å lage pesto av kokkene på hotellet. Vi avsluttet seksjonen med en stor lunsjbuffet med kortreiste spesialiteter.

Testarolli med pesto.

Focaccia al formaggio fra byen Recco. Ser kanskje ikke så god ut men i dette tilfellet er det ikke utseende men det indre som teller!

Noen benyttet fridagen til å gå tur i fjellsiden ovenfor Sestri Levante, andre benyttet tiden til strandliv på den private stranden til hotellet. Shoppingmuligheter er det også i fleng i gatene bak hotellet.

En idyll som ligger oppe i høyden i Siestre og som jeg passerte på min vandring i fjellsiden.

Mange av gruppen hadde bestilt bord om kvelden på en restaurant som ligger helt i strandkanten ved Stillhetens bukt, Restaurant Portobello. Ute i sjøen hadde de bygget en scene der en kjent italiensk skuespiller var konferansier på en musikkfestival som pågikk hele kvelden. Nydelig musikk og annen underholdning.

Siestre Levante er en flott liten by.

Siste kveld i Siestre Levante ble derfor svært innholdsrik. I morgen tidlig reiser vi avgårde med buss kl. 10.00 til Alba og Piemonte området.

Dag 5

Vi kjørte om morgenen med buss fra Sestri Levante til Camogli. Camogli er en liten by, som ligger helt nede ved sjøen og som er umulig å komme til med buss. Det er smale gater og krappe svinger. Vi hadde derfor en liten gåtur ned fra bussen og inn til byen.

Camogli. Hus tett i tett og uten heis.

Camogli er enda ikke oppdaget av horder med turister, det er få hoteller, og er italienernes egen ferieby. Den blir av og til betegnet som en av Italias vakreste hemmeligheter.

Liten idyllisk strand midt i byen.

Den har en idyllisk liten strand og navnet har to betydninger. Camogli betyr både «hus tett i tett» og «konehus». Begge navnene illustrerer byen. Det er en gammel fiskerlandsby og mennene var ute på fiske og konene var hjemme og stelte hus og heim.

Mange av husene var 7 og 8 etasjer høye og ingen har heis! Kanskje ikke så rart at byens innbyggere så overraskende spreke og vitale ut.

Dette brudefølget gjennom Camogli gav en ekstra spiss på dagen.

Vi hadde akkurat satt oss ned til lunsj da vi hørte flott musikk og klapping. Gjennom gaten kom en yndig liten mopedbil med et fullt pyntet brudepar på lasteplanet. Unger og voksne kom dansende bak og bruden strålte i sin hvite brudekjole.

Etter lunsj kjørte vi til Alba, hovedstaden i Piemonte området. På vei dit fikk vi en innføring i området Piemonte, vinhistorie, klassifisering av viner, hvilke viner som er i området, produksjon av vin.

Som Ole sier: «Vin er som et levende vesen. Når vinen er ung er den som et nyfødt barn. Deretter utvikler den seg og blir bedre og bedre helt til den når sitt største potensial. Deretter går det nedover.»

I Alba følger det alltid med en «liten» gratis matbit med når en bestiller apertif. Dette er til et glass og det er ikke rart at mange nesten ikke har plass til middag etterpå.

Vi lærte om tanniner og hva som skjer med disse når vinen utvikler seg. Forklaringen om hvorfor en ung Barolo kan smake dårlig og hvor viktig riktig lagring er både når det gjelder tid og temperatur.

Vi lærte hva som er viktig i forhold til selve vinglasset, hvordan holde det, hvor mye vin skal det skjenkes opp. Hvorfor det er så viktig å lukte på vinen og hvordan smake vin. Hva kan fargen på vinen indikere?

Når vi nærmer oss Alba begynner vi ta innover oss at vi er på vei inn i avslapningens og livsnyternes land. Og som Ole sier: «Her drikker vi vann for tørstens skyld og vin for smakens skyld».

Alba sin eldste vinkjeller fra 1300-1400 tallet.

Første kvelden i Alba spiser vi i Albas eldste vinkjeller bygd på 1300-1400-tallet. Gode skinker, oster og viner. Her skal våre nyervervede kunnskaper tas i bruk og det luktes, smakes og diskuteres rundt bordene og et nytt landskap åpner seg. Vi er tross alt i livsnyternes hovedbastion…

Dag 6

I natt har tordenskrallene rullet over Alba. Lyn på lyn har lyst opp himmelen og regnet har bøttet ned. Om morgenen er det imidlertid knallblå himmel og sol.  I dag kjørte vi fra hotellet litt før kl. 10.00 og opp til vingården Marrone, 12 km fra Alba.

Panoramautsikt fra takterrassen til vingården.

Tre søstre driver vingården og vi skulle lære å lage spesialiteter fra Piemonte. En av gjestene våre ble utnevnt til vinskjenker og hadde ansvar for å forsyne oss andre med de ulike viner. Og ikke hvilke som helst viner, vi er jo i Barolo-land!

En av gjestene våre som tar en velfortjent pause fra kokkeleringen.

I dag har alle de fem klassiske sansene våre vært i stor aktivitet. Vi har sett flott utsikt over et velordnet og nydelig kulturlandskap og en veldrevet vingård. Fra takterrassen til vingården Marrone kan vi se store deler av Barolo området. Et fantastisk skue med dyrkede vinranker. Panoramautsikt  mot småbyer som La Morra, Barolo, Serralunga d’Alba, Roddi og Verduno.

Her lages desserten, sjokoladepudding. Den smakte aldeles nydelig.

Vi har luktet på kortreiste gode råvarer, skåret gulrøtter, laget pasta fra bunnen, langkokt kjøtt i flere liter rødvin, laget kjøttsaus til pasta, spinatflarn og en utrolig god sjokoladepudding.  Vi har smakt oss gjennom våre egenproduserte retter laget etter kyndig veiledning av gårdens døtre.

Full konsentrasjon når det skal lages pasta.

Mange hjelpende hender når det ferdige pasta produktet ser dagens lys.

Vi startet med å ikle oss et forkle og endte opp sittende med langbord der de ulike spesialitetene ble servert sammen med kongen over alle viner, Barolovinen. Vi har luktet og smakt oss gjennom flere av husets unike viner. Vi har lyttet til historier om området, vingården og til den hyggelige småpraten mellom mennesker, som har vært sammen noen dager og som begynner å bli godt kjent og deler opplevelser og tanker.

Vinsmaking og kokkelering.

Som en av gjestene hvisket til meg: «Hvordan skal du klare å beskrive denne dagen slik at andre kan forstå, du klarer ikke det, den har vært helt perfekt!» Jeg er helt enig. Jeg klarer ikke å beskrive opplevelsene vi har hatt i dag slik at andre kan forstå. Men jeg kjenner på den samme sterke følelsen som hun delte med meg. Dagen i dag har vært helt perfekt!

Dag 7

Formiddagen var til fri benyttelse og vi møttes kl 14.00 for å kjøre opp til byen Barolo. Første stopp var på det regionale vinmuseet, Castello di Barolo. Her fortsatte vår dannelsesreise innen vinens område.

Vinsmaking. Her lærer vi om ulike jordtyper og smaker forskjell på viner med druer fra disse områdene.

Dannelsesreisen vår er kanskje ikke så langvarig som slike reiser vanligvis er, så her gjelder det å få mye innsikt og forståelse gjennom kunnskaps- og erfaringsbasert læring på relativt kort tid. Det lyttes, luktes, smakes og diskuteres.

Dekorasjon til vinbutikk.

Her diskuteres hvilken jordtype druene har vokst i, hvilke type tønner vinen har vært lagret på, hvilken kork som har vært på flasken, hvor lenge de har vært lagret, osv. Problemstillinger vi knapt visste eksisterte før vi var plassert midt i Barolo-land.

Vinkjeller med store eiketønner.

Deretter besøkte vi vingården Marchesi Di Barolo. Dette er stedet der Barolo-vinen ble «oppfunnet» i 1852-53.  Vi får innføring i historien om vingården og Barolo-vinen og får omvisning i deres historiske vinkjeller og deres private vinkjeller.

Marchese Di Barolo sin private vinkjeller der alle vinårganger er lagret.

Her ligger alle årgangene de har produsert helt tilbake til opprinnelsen av Barolo-vinen. Vi får smake en av deres Barbaresco og deretter en moderne og en tradisjonell Barolo.

Vi venter spent på å komme inn i den private vinkjelleren.

Om kvelden besøker vi Ole’s yndlingsrestaurant. Den ligger i La Morra og har en utsikt som alene er verdt turen hit. Her ble vi servert en 8-retters meny akkompagnert av 5 viner. Det var nok ikke mange som gikk sultne hjem denne kvelden. Her fikk vi vel kanskje litt mer enn det Ole hadde annonsert i forkant om «en bit brød og en lille dråpe vin»…

Utsikt fra restauranten i La Morra.

Dag 8

I formiddag var vi på besøk hos en trøffeljeger og hans hund, Lady. Vi fikk være med ut på markene og lete etter trøfler. Trøffel er en sopp som vokser under jorden og en god trøffelhund kan lukte trøfler ned til 80 cm dybde.

Trøffeljegere i aksjon.

Lady er en unghund og var veldig ivrig i tjenesten. Hun snuste, gravde, snuste, gravde og markerte flere steder. Deretter ble vi utstyrt med hakke og gravde frem trøflene. Det er ca 4500 autoriserte trøffeljegere i Piemonte.

Her sjekkes kvaliteten på fangsten.

De går som oftest på trøffeljakt om natten. Da er det færre forstyrrelser og hundene skjerper luktesansen siden de ser dårlig i mørket. I tillegg er det vanskeligere å bli oppdaget av andre trøffeljegere. De jakter tross alt på skogens gull. Vi ble deretter servert flere smaksprøver der trøffel var en viktig ingrediens.
På vei mot vårt siste overnattingssted på turen stoppet vi på vingården Cascina Ballarin. Dette er en familiegård som blir drevet av to brødre og deres familier. Her fikk vi innføring i hvordan vinplantene behandles og hvor grensene går i forhold til hvilke druer som kan brukes til å produsere de forskjellige viner.

Vi lærer om hva som er viktig i forhold til vindyrking.

Alt er meget regulert og velordnet for å passe inn i de høye kravene som stilles for kunne være i ypperste klasse for vin.

Solen skinte fra skyfri himmel og de hadde dekket et langbord ute under et enormt piletre. Dette ga god skygge og det var svalt og fint å sitte. Her hadde vi vår siste vinsmaking på denne turen og kronen på verket var en Barolo 2005.

Deretter fortsatte vi videre med buss til Pavone Cavanese. Vi bor på Pavone Castle, som er et vakkert middelalderslott og som har blitt restaurert og gjort om til et hotell. Først fikk vi en omvisning og deretter apertiff i slottets borggård.

Pavone Castle.

Vi spiste middag i en av slottets riddersaler. Stemningen blant oss reisende er som blant gode venner.  Det ble fremført morsomme historier og tale til vår reiseleder, Ole. Han blir berømmet for selve turen, sine store kunnskaper om Italia og hans egenskaper som historieforteller.

Avslutningsmiddag i riddersalen på slottet.

Han ble også orientert om at gruppen har sendt inn søknad om at Ole Dyck-Madsen skal komme på Unescos verdensarvliste! I påvente av dette ble han sågar overrakt en egen pris: «7. juni gruppens store Fortellerpris anno 2016».  Som overrekkeren sa: «Den er veldig, veldig, veldig genuin. Den kommer bare til å overrekkes dette året og kun til En person, Ole Dyck-Madsen!»

Etter middag var det på tide å gå til ro. I utgangspunktet høres det veldig enkelt ut, men her slår forskjell på teori og praksis inn. Jeg hadde fått rom i ett av tårnene. Jeg visste jeg måtte opp noen trapper, gjennom noen riddersaler og korridorer.

Så lenge det var lyst var det enkelt å finne frem.  Men når jeg famlet meg alene frem i mørket, opp gjennom smale dunkle trapper, inn gjennom første riddersal, der jeg ikke fant lysbryteren, og plutselig befant meg rett foran en ridderrustning i full høyde. Da ga jeg fra meg et ufrivillig lite skrik og tok første trappesats ned igjen…

Pavone Castle på kveldstid. Tårnrommet mitt ytterst til høyre.

Jeg fant tak i en hyggelig italiensk kelner som var så vennlig å følge meg opp til mitt tårn kammers. Her ble døren ettertrykkelig låst, lyset slått på og jeg brukte noen minutter til å overbevise meg selv om at disse italienske spøkelsene, hvis de finnes, antagelig er noen veldig sjarmerende skapninger!

Turen er over for denne gang. Nå er det bare hjemreisen som gjenstår. Interessen for Italia som reiseland har nok ikke minsket etter denne turen!

Au revoir!

Dette var siste oppdatering fra leserturen «Oles Italia» og vi takker Eirin for tekst og bilder. Turen solgte raskt ut to avganger, men det er fortsatt ledig plass på den tredje turen som går 23. august. Dersom du vil lese mer eller melde deg på kan du gjøre det her!