Sjekk deg selv – farlige eller ufarlige hudflekker?

Huden endrer seg med alderen. I tillegg til rynker opplever de fleste å få ulike flekker og utvekster på kroppen. Er det farlig?

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: NTB Scanpix
Første gang publisert i VI OVER 60 august 2019

Hudlege Eli Janne Fiskerstrand beroliger oss: – De aller fleste hudforandringene er heldigvis ufarlige. Godartede flekker vil som regel ikke klø og fører heller ikke til sårdannelse. Men en god regel er at alle pigmentforandringer i huden som forandrer seg eller klør skal sjekkes av lege.

De fleste dukker opp allerede i 40-års alderen. Men jo eldre huden blir, og jo mer du utsetter den for sollys, jo vanligere blir de fargete flekkene.
– Et generelt godt råd for å holde huden frisk er derfor å bruke en krem med høy solfaktor og å beskytte huden mot sterkt sollys. En solhatt eller en skyggelue kan være en god investering. Og hold deg gjerne i skyggen når solen er på sitt sterkeste, råder Fiskerstrand.

Talgvorter
Seborreiske keratoser, som også kalles talgvorter, begynner vanligvis som flate, mørke, brunaktige flekker i huden. De aller fleste får flere flekker. Fargeskalaen går fra lysebrun til mørkebrun, og størrelsen varierer fra noen få millimeter til flere centimeter.

– Etter en stund blir de tørre og stikker ofte litt ut fra huden. Seborreiske keratoser er ujevne i overflaten og finnes ofte på rygg, bryst, mage, ansikt og hals, sier hudlege Eli Synnøve Lilleskog. Flekkene kan komme hvor som helst på kroppen.

– Hvorfor får man seborreiske keratoser?
– Årsaken er ikke kjent. De oppstår hyppigere på soleksponerte områder, men også steder der hud ligger mot hud – som under brystene hos kvinner og i magefolder. Forekomsten øker med økende alder, noe som antakelig er årsaken til at seborreiske keratoser ofte omtales som senilvorte eller gammelmannsvorte på folkemunne.

– Seborreiske keratoser er veldig vanlige. Alle vil sannsynligvis få noen, men antallet og utbredelse varierer fra person til person. Her er det også snakk om en arvelig faktor, opplyser Lilleskog til lommelegen.no.
Seborreiske keratoser er ikke smittsomme og det er heller ingenting du kan gjøre for å forebygge dem.

Normalt fører ikke seborreiske keratoser til noen plager og de er heller ikke farlige. I noen tilfeller kan de bli plagsomme, siden de kan lett komme borti klær og dermed bli betente.
– Seborreiske keratoser må ikke behandles, men mange synes de er plagsomme av kosmetiske grunner. De kan også klø. De er da enkle å fjerne, enten med frysebehandling eller avskraping. Men de kommer ofte tilbake etter en tid. Er du i tvil om dette er en keratose eller noe annet, for eksempelen føflekk i forandring, så få det undersøkt av lege, råder Lilleskog.

Kirsebærflekker
En annen aldersforandring i huden er små, røde flekker. Dette er ufarlige hudutvekster av blodkar. Kirsebærflekker, såkalte cherry angiomer, kalles også «senilflekker» siden de ofte dukker opp i godt voksen alder. Størrelsen varierer, fra knapt synlige prikker til størrelsen av et knappenålshode.

Hvorfor man får disse flekkene er heller ikke kjent. Den skarpt kirsebærrøde fargen gjør det vanligvis enkelt å skille disse hudutvekstene fra vanlige føflekker og talgvorter.
Eksponering for sol har ingen betydning for forekomsten av kirsebærflekker. De kan forekomme i et stort antall, oftest på overkroppen, men også på halsen, armer eller bein. Derimot er det ikke så vanlig å få disse flekkene i ansiktet. Synes du flekkene er sjenerende, kan de fjernes med karlaser. Behandlingen får blodkaret til å lukke seg, slik at flekken forsvinner, men du kan likevel få nye flekker.

LEVERFLEKKER. De små, brune flekkene er godartede pigmentforandringer.

Solflekker
Leverflekker (solar lentigo) kalles også solflekker eller aldersflekker. Flekkene kommer med årene og kan dukke opp både i ansiktet og andre steder på kroppen. Som navnet tilsier, er dette en pigmentflekk som skyldes langvarig og hyppig eksponering for sol. Forekomsten øker med alderen, men flekkene, som vanligvis 0,5- 2 centimeter i diameter, er godartede.

– Leverflekker er en brun, pigmentert hudforandring. Oftest finnes de i ansikt, bryst og på håndbaken, sier Eli Synnøve Lilleskog, hudlege ved Aleris Marken i Bergen til lommelegen.no.
– Har du først fått solar lentigo, vil ikke flekkene forsvinne, men de kan dempes med kremer. Hvis de forandrer seg – blir ujevne i fargen eller mørkere, bør de undersøkes av lege, sier Lilleskog.
Leverflekker kan fjernes ved frysing eller laserbehandling. Har du fått fjernet leverflekkene, må du være nøye på å bruke høy solfaktor etter behandling for å unngå at de kommer tilbake.

Ondartede hudforandringer
Hudkreft forekommer hyppigere med høy alder og DNA-skader i huden over tid som gjerne er forårsaket av UV-stråler fra solen. Norge ligger nesten helt i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft, og forekomsten øker spesielt hos menn over 60 år.

– Basalcellekarsinom (BCC) er den vanligste typen hudkreft, men det er heldigvis også den minst farlige, forklarer hudspesialist Eli Janne Fiskerstrand.
Basalcellekarsinomene utgår fra det såkalte basalcellelaget i overhuden, og starter vanligvis som en smertefri kul eller hevelse. Kulen vokser langsomt, men i noen tilfeller dannes det et sår som blør lett og som ikke gror. Ofte oppstår svulstene på hud som har vært utsatt for mye sol – i ansiktet, på et øre eller i nakken. Basalcellekreft behandles ved at kulen/svulsten fjernes.

– Solar keratose er svært vanlig hos eldre. Man regner forekomsten til mellom 40 og 50 prosent etter fylte 50. I solare keratoser finner vi celleforandringer, og i 5 prosent av tilfellene vi det utvikles en form for hudkreft som kalles plateepitelkarsinom. Disse er ikke alltid lett å skille fra basalcellekarsinomene og starter gjerne som en rød, såraktig, vorteaktig eller skjellende liten kul.

– Vokser kulen raskt, er det et faresignal. Plateepitelkarsinom vil heller ikke spre seg dersom de fjernes innen kort tid. Solare keratoser er alltid flate, de er lett røde med skarp grense til huden rundt. De kan også skjelle litt, forklarer Fiskerstrand.
Bruk av solarium dobler risikoen for å få denne kreftformen.

Føflekkreft
Føflekkreft, malignt melanom, er kreft som har oppstått i såkalte melanocytter, pigmentproduserende celler som finnes i huden, men også i slimhinner og på regnbuehinnen i øyet. En vanlig, ufarlig føflekk er en ansamling av slike melanocytter.

Føflekkreft oppstår i såkalte melanocytter, pigmentproduserende celler som finnes i huden, men også i slimhinner og på regnbuehinnen i øyet. En vanlig, ufarlig føflekk er en ansamling av slike melanocytter. Føflekkreft skiller seg fra de andre hovedtypene hudkreft ved at denne er atskillig mer aggressiv og vil raskere gi spredning av kreften til andre steder av kroppen (metastasering), noe som medfører en betydelig forverring av prognosen.

– Føflekkreft har høy dødelighet dersom de ikke behandles i tide. Derimot har flekker som ikke har vokst seg tykkere enn 1.5 mm en helbredelse på 90–95 prosent. Det er altså viktig å komme raskt til lege. Vær på vakt dersom du har en voksende, stor føflekk med uregelmessig utseende, farge og ujevne grenser, samt hevelse, understreker Eli Janne Fiskerstrand.

Tegn på føflekkreft
Vær på vakt mot nye pigmenterte hudforandringer med disse kjennetegnene:
A for Asymmetri
B for Begrensning (uskarp eller uregelmessig avgrensning)
C for Colour (farge) (endring, ujevn)
D for Diameter (over 6 mm) 
E for Endring

Kilder: lommelegen.no, nhi.no

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!

Del innlegg