Av Linn Merete Rognø
Forsker har svaret på hvorfor vi aldri går lei av de gamle julesangene.
De dukker opp igjen hvert eneste år, spilles om og om igjen, i dag er det til og med en egen radiokanal som er viet kun til dem. Helt siden 1940-tallet, og gjerne enda lenger tilbake i tid, har vi omfavnet dem.
Vi snakker selvfølgelig om de store juleslagerne som aldri dør ut.
I januar har du muligens fått “Last Christmas” opp i halsen, “All I Want for Christmas” svir i ørene, og “Driving Home For Christmas” kjennes i marg og bein. Men så går det elleve måneder, og i desember elsker du låtene igjen.
Hvorfor i all verden er det slik?
Det har ekspertene svaret på.
Les også: Disse ordene forsvinner fra det norske språket
Belønning i hjernen
Danske Peter Vuust er førsteamanuensis i Kognitiv Neurovidenskab ved Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab, Aarhus Universitet og professor ved Det Jyske Musikkonservatorium.
FORSKER: Peter Vuust, førsteamanuensis i Kognitiv Neurovidenskab ved Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab, Aarhus Universitet og professor ved Det Jyske Musikkonservatorium. Foto: Privat.
Vuust har flere forklaringer på hvorfor enkelte julehits aldri dør ut – og hvorfor vi aldri blir lei.
Til Videnskap.dk har Vuust uttalt at det er en selvforsterkende effekt i å høre de samme julesangene hvert eneste år. Hjernen vår er nemlig tilpasset sånn at jo flere ganger vi hører noe, jo bedre liker vi det.
– Det passer jo godt med julesangene, som forfølger oss fra det ene året etter det andre, sier han.
Akkurat dette har Vuust forsket på gjennom en studie der deltakere fikk høre et musikkstykke, og antallet repetisjoner varierte.
De som fikk høre stykket flest ganger, likte det best.
Les også: Er huset ditt bygget før 1990? Sjekk dette!
Trigger følelser og nostalgi
Jon Vidar Bergan er plateanmelder, sakprosaforfatter og fagansvarlig for “pop og rock” i Store norske leksikon. Han er også veldig glad i julelåter, og mener at de kjente, kjære og aller største julehits dukker opp igjen hvert år av en enkel grunn:
– De bringer frem nostalgien i oss, nostalgi er selve hovedelementet i en julehit. Typisk for gode julehits er stemningen de klarer å skape. Mariah Careys‘ “All I want for Christmas” er fengende, mens “Fairytale of New York” er gripende, mener Bergan.
GLAD I JULEHITS: Jon Vidar Bergan, plateanmelder, sakprosaforfatter og fagansvarlig for “pop og rock” i Store norske leksikon. Foto: Privat.
Vuust mener som Bergan at den viktigste egenskapen ved musikk er at den påvirker følelsene våre. Vi har vent oss til å koble julemusikken sammen med bestemte følelser, episoder og opplevelser.
Vuust tror det er en av de viktigste grunnene til at vi hører på de samme gamle låtene.
– Folk husker ofte hva som ble spilt da de kysset kjæresten sin for første gang. Musikk er veldig sterkt koblet sammen med følelsene våre, den binder seg ofte til minner og følelser, og derfor kommer vi raskt i en bestemt stemning når vi hører den, sier forskeren til Videnskap.dk.
Dessuten; når låtene legges bort for året og man ikke hører på de før neste jul, er gjenkjenningens glede stor når vi ikke har hørt musikken på lang tid, mener han.
Les også: Psykopatens trekk blir verre med alderen
Gir låtene nytt liv
En av de mest nostalgiske og stemningsfulle julelåtene er for mange Chris Reas‘ “Driving home for Christmas”.
– Her hjemme dukker den alltid opp i Nidars marsipanreklame, og det hjelper den også inn på hitlistene igjen, mener Bergan.
“Have Yourself a Merry Little Christmas”, sunget av blant andre Frank Sinatra, kom ut i 1944, og i Norge er for eksempel Kurt Nilsen med på å gi den nytt liv gjennom sin årlige juleturné, mener Bergan.
– De samme, gamle låtene kommer også inn igjen på VG-listen hver eneste desember fordi folk lager egne låtlister på Spotify eller Tidal som de strømmer om og om igjen. Nå lages det ikke lenger veldig mange nye julelåter, og dermed er det de gamle som lever videre, mener Bergan.
Dette inneholder en god julehit
Veldig mange av de kjente, kjære juleslagerne har flere typiske fellestrekk som skiller låtene fra andre, vanlige hits, mener ekspertene. For eksempel:
- Bjelleklang, kirkeklokker og andre uvanlige instrumenter som veldig sjelden er brukt i ordinære popsanger.
- Tydelig fred- og kjærlighetsbudskap.
- Feststemthet knyttet opp mot den festlige høytiden med mange familie-og vennesammenkomster. To eksempler her er «Rocking around the Christmas Tree», og «Santa Claus is coming to Town».
- Høystemthet knyttet opp mot takknemlighet og ettertanke. Eksempler her er «White Christmas», «Happy X-Mas (War is over)» og «Have Yourself a Merry Little Christmas».
- Tittelen inneholder som regel “christmas”, “snow” eller “holiday”.
– Nye julesanger vinner ikke over de gamle
Bergan er ikke i tvil om at de aller beste julehitsa er kommet for å bli, og at ingen nye julelåter vil overgå de mest kjente klassikerne.
– Verden har hundrevis av gode julelåter, men de er alle gamle, og de finner folk frem igjen hvert år for å komme i stemning. På 1950-,60- og 70-tallet var det mange gode julehits som ble laget. Men etter 1990-tallet har det ikke blitt laget de skikkelig klassiske julelåtene som fester seg, etter min mening, sier han.
Musikkeksperten har mange julefavoritter, for eksempel Elvis Presley‘ “Elvis’ Christmas Album” fra 1957.
– Det er veldig bra, og det holder fortsatt. Men min fremste favoritt er “The Beach Boys’ Christmas Album” fra 1964.
Bergan nevner også låten “White Christmas” fra 1942, og albumet “Once Upon A Christmas” som countryartistene Kenny Rogers og Dolly Parton ga ut i 1984.
Musikkeksperten tror neppe at noen av dagens artister vil klare å komme opp med nye, solide julehits.
– Det lages knapt minneverdige låter lenger, de beste melodiene er oppbrukt. Man greier nok ikke å finne opp kruttet på nytt, avslutter han.
Julelåt er verdens mest solgte singel
Ifølge Guinness Rekordbok er “White Christmas”, skrevet av Irving Berlin og sunget av Bing Crosby, den mestselgende singel noensinne.
Den anslås å ha solgt over 50 millioner eksemplarer på verdensbasis.
“White Christmas” ble spilt inn 1942. Sangen, som opprinnelig var med i spillefilmen “Holiday In”, vant Oscar for beste sang.
